Tillitsbrudd - Hva gjør jeg nå?

[mrxx]

Tillegg:

Du må da ha vært konstant tett i nesen hvis du ikke oppdager at mannen din røyker? Eller er det så at du smugrøyker selv så du ikke kjenner andres røyklukt?

Det lukter jo noe inni helvete av andre, hvis du ikke røyker selv.

[Gjest faktisk-ikkerøyker]

Bare så det er sagt. Så har jeg ikke "presset ham i årevis" til å slutte å røyke. Han var fra begynnelsen av forholdet innstillt på at han ville bli røykfri en dag (han var bare 24 da vi møttes) og han ga selv uttrykk for at dette senest ville skje da vi fikk barn, kanskje fordi han følte at ihvertfall DET var en sterk nok motivasjonsfaktor.

Han ble utsatt for en ulykke da forholdet hadde vart i ca

1 1/2 år, noe som resulterte i opphold på sykehus og et par uker uten mulighet eller lyst til å røyke.

Han bestemte seg da, på eget intiativ, til at dette kunne være en fin anledning til å kutte ut.

Resten av historien kjenner du.

Vil også legge til at jeg, og barna, har konfrontert ham ved et par anledninger, funnet røykpakke i bilen, rar smak i munnen osv. men at han da har benektet, og kommet opp med andre forklaringer.

Han har altså ikke bare fortiet, men også løyet på direkte spørsmål.

Hadde han lurt seg til å pule noen annen, i flere år, så kunne jeg forstått din reaksjon, men ang at han RØYKER?

Er det ikke-røyk forholdet deres bygger på? Har han ingen fine, og VIKTIGE egenskaper som oppveier røykingen?

Du kan ikke være helt god, eller er dette et såkalt trolleinnlegg?

[Gjest faktisk ikke-røyker]

Nei. mitt ønske er ikke å gjøre forholdet slutt! Vi har 2 barn sammen, hus bil osv...

Vi er heller ikke på skillsmisse nivå når det gjelder hanglingen. Det går mere på ulike interesser, og at det meste av gløden er borte.

Når dette tillitsbruddet kommer på toppen av det hele, er dette absolutt ikke med på å gjøre saken bedre.

Hva i helvete har hus og bil å gjøre med at man blir eller ikke blir i et forhold??

Jeg syns faktisk synd på stakkarn.

[MsSophie]

Tillegg:

Du må da ha vært konstant tett i nesen hvis du ikke oppdager at mannen din røyker? Eller er det så at du smugrøyker selv så du ikke kjenner andres røyklukt?

Det lukter jo noe inni helvete av andre, hvis du ikke røyker selv.

Det er nok som du er inne på - et trolleinnlegg.

Jeg var røykfri i ca 6 mnd og holdt på å spy når en røyker kom for tett innpå.

Så hvis en fanatisk ikkerøyker som innleggsskriveren tydeligvis er - ikke oppdager smugrøyking hos ektefellen sin i løpet av alle de åra, så har de neppe særlig intimkontakt..., jeg tror de faktis må bo i hvert sitt hus....:-)

[Gjest Ført bak lyset]

Hva i helvete har hus og bil å gjøre med at man blir eller ikke blir i et forhold??

Jeg syns faktisk synd på stakkarn.

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

[sheba]

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

Huffameg! kan nesten ikke komme på noe verre og bli utsatt for i livets skole, tenk å være gift med en "smugrøyker!"...

Jeg synes ærlig talt du bør besinne deg litt her, men har vel mest tro på at dette er et påskudd enten av trolleri eller til å skape et helsikes leven for ham..

er faktisk litt overrasket over at han fortsatt er i huset sammen med deg, eller stakk han kanskje?

[Gjest wencke !!]

mange mener at du er kontrollerende og manipulerende, fordi du vil at mannen din skal være røykfri. Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ikke orket å kysse et askebeger. Mannen min må være røykfri. Ja, jeg hadde faktisk mistet lysten på han, røyklukt er bare hel fælt. Det er ikke noe om å gjøre å bestemme over min partner, men jeg vil bestemme over mitt liv. Og i mitt liv unngår jeg røyklukt så godt det lar seg gjøre. Er det slik du har det?

[NeaNoor]

mange mener at du er kontrollerende og manipulerende, fordi du vil at mannen din skal være røykfri. Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ikke orket å kysse et askebeger. Mannen min må være røykfri. Ja, jeg hadde faktisk mistet lysten på han, røyklukt er bare hel fælt. Det er ikke noe om å gjøre å bestemme over min partner, men jeg vil bestemme over mitt liv. Og i mitt liv unngår jeg røyklukt så godt det lar seg gjøre. Er det slik du har det?

Poenget er jo at han har røkt lenge UTEN at hun, visstnok, har luktet det. Hun oppdaget det ikke før hun tok han på fersken.

Så lukta er nok hennes minste problem.

[mumitrollet]

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

Men er du i din FULLE RETT til å skille barna fra sin far pga denne uvanen?

[Gjest abrahamsen]

Poenget er jo at han sluttet for flere år siden!

Og han har selv vært ivrig på å fremstå som en som har klart å slutte, og som nå KUN bare røyker av og til på fest!

Jeg har også på følelesen at dette er noe han har gjenopptatt, etter at han faktisk har vært røykfri en periode.

Selvfølgelig forstår jeg at han har løyet om dette for å unngå en konfrontasjon med meg.

Men er det ikke ganske patetisk av en voksen mann, å velge løgn fremfor å innrømme at han er så "svak" at han ikke kan motstå røyken?

ER det da noe rart at jeg hverken har tillit, eller respekt for ham?

Som sagt, slik tenkte jeg også, men kom til fornuft. Hvordan ville du reagert dersom han fortalte deg at han hadde begynt igjen?

Hva tror du HAN tror du ville gjort dersom han sa ifra?

[Prozak]

Ja, det er triste greier. Tenk å rive ned hele livet ditt rundt ørene på deg på den måten. Hva skal du gjøre? Det vil være umulig for deg å leve videre nå, med en slik ondskapsfull, svikefull jævel. Det eneste fornuftige du kan gjøre er å skille deg. Og anmeld gjerne fyren for æreskrenkelse også. Fysj og fy - slik ondskap!

"..............................................."

[ostepop1365380989]

Dersom han har røyket daglig i flere år og du ikke har merket noe til det, vil jeg våge å påstå at dere har vært SVÆRT lite intime i løpet av de siste årene!

Da kjæresten min sluttet å røyke kjente jeg med en gang dersom han hadde hatt en "sprekk".

Du har ikke kjent noe som helst og han har røyket daglig i flere år???

Helt utrolig...

[muriel]

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

Du er i din fulle rett til å foretrekke et liv med en røykfri partner, men du er IKKE i din fulle rett til å forlange at partneren ikke skal røyke. Det er en liten forskjell der!

Jeg tør vedde på at mannen din har hatt dette hengende over seg hele den tiden han har smugrøyka, og at han følte seg som en idiot da du tok ham på fersken.

Men røyketrangen er dessverre så sterk hos mange at man nærmest går over lik (noen ganger sitt eget, til og med) for å få seg en røyk.

Du kommer ikke noen vei med å være sur og forurettet, selv om jeg godt forstår at du er lei deg for at han har løyet.

Snakk skikkelig ut med ham.Være rolig og saklig. Si at du er glad i ham, og at grunnen til at du ikke vil han skal røyke, er at du er redd for at han skal bli syk av det (hvis det er slik det er da, selvfølgelig) Si at du vil han skal slutte for hans EGEN skyld, men hvis han ikke klarer det, så må han være ærlig om det.

Ta bort fra ham så mye skam og skyldfølelse som mulig. Si at du skjønner at han har hatt det vanskelig med "dobbelt-livet" sitt. Gi ham boka "Endelig ikke-røyker". Hvis han prøver å slutte igjen, så støtt ham på alle mulige vis. Hvis han sprekker, så si at det var trist, men at du vet at han er på riktig vei. Det er hans eget valg. Han kommer til å klare det .

Hvis han fortsetter å røyke, får han f.eks gjøre det ute/borte/ikke i nærheten av ungene. Du kan med andre ord (syns jeg) tillate deg å sette enkelte grenser for hvor det er greit å røyke, men du kan ikke nekte ham det. Hvis det er vanskelig å forsone seg med, får du heller ta forholdet opp til ny vurdering.

Lykke til!

[Gjest sandex]

Tror du ikke at han rett og slett ikke har turd å fortelle deg at han røyker?!

Er ikke sikker på om du er klar over det, men han er en voksen mann, ikke et barn...

Når han var en røyker da du ble sammen med han, så visste du hva du gikk til..

Kan være at du har "presset" han til å lyve pga. at du er anti-røyker.. Er ofte sånn, at jo mer press man har på seg til å slutte å røyke, jo vanskeligere blir det!

[Gjest sandex]

Dessverre. Jeg klarer ikke å se det komiske i det.

Jeg ser heller det patetiske i å være så avhengig at han ikke tør ta konfrontasjonen / innrømmelsen at han har begynt å røyke igjen.

Og jeg ser det tragiske i at han faktisk er villig til å ofre ekteskap og familieliv ved å lyve seg til å røyke.

Hvem er patetisk?

[flisa]

det slår meg som mer enn merkelig at du ikke har merket det før - det STINKER jo av folk som røyker.

Jeg syns du skal foreslå for han en time hypnose -om han virkelig ønsker å slutte. Har ikke hørt om noen enda som det IKKe har virket for.

Det er jo tydelig at røyken holder han fanget. Røykavhengihet er virkelig noe djevelskap - og jeg skjønner nesten de som juger om det.

[flisa]

Så det er bedre med:

Ok kjære! Du har løyet for meg og gått bak ryggen min, og du viser deg å være en røkyer allikevel, etter å ha skrytt i flere år av at du har klart å slutte. Men det er greit det! Bare røyk så mye du vil du.

Jeg godtar alt jeg! Og hvis det er noe mere du vil lyve om, så er jeg har og tror på det også jeg!

(klapp på skulderen)

tullhøne .- tydelig at du aldri har vært i en røykers sko.

[flisa]

Presiserer igjen at han hele tiden har fremstått som at han faktisk sluttet dengang for 11 år siden.

Hvordan skal jeg "støtte opp" om er røykeslutt jeg trodde han hadde klart for flere år siden??

Vil også presisere at det er løgnen og hemmeligholdelsen jeg reagerer mest på.

Han har bevisst løyet og ført meg bak lyset. Dette føler jeg som et stort tillitsbrudd!

jeg gikk ned mange kilo for noen år siden - og lovet høyt og helleig at de kiloene skulle aldri mer på igjen - det var ærlig og redelig ment, den gangen - men så skled det ut - og jeg fornekter det.....som alle kan se.

jeg tror mannen din TROR at han har sluttet å røyke - at det var bare en røyk sånn dann og vann - at han har kontroll og at han MÅ si at han har sluttet, for å ikke skli helt ut.

Hvorfor snakker dere ikke sammen om noe så viktig som hvordan man har det inni ?

[flisa]

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

men han har JO IKKE GITT DEG NOEN PLAGER !!!! - han har jo røyket så lite at du ikke har merket det! - hva er DA problemet?

[Gjest Mom33]

Så du ikke at jeg skrev BARN sammen med hus og bil?

Og ja, jeg synes også synd på stakkaren som er så feig at han velger å juge og lure fremfor å innrømme sine svakheter.

Og forresten: Jeg er i min FULLE RETT til å foretrekke et liv med en røykfri partner!

Da forventer jeg i det minste at jeg blir gitt et valg, og ikke "lurt" til å ha et forhold på feil betingelser.

Skjønner at du er opprørt fordi han ikke har vært helt ærlig med deg, men jeg lurer litt på:

Du har nå bodd sammen med en røyker i 11 år. Har du lidd noen overlast pga. dette?

Har røyken gjort ham til et dårligere menneske?

Har han gjort røykerelaterte handlinger som har skadet deg?