Tillitsbrudd - Hva gjør jeg nå?

[Gjest Ført bak lyset]

Nei, men jeg skjønte hva det dreide seg om, og det er en bagatell, og mannen din mener også at dette er en bagatell. Hvis du skal lage så mye intriger for så lite, hvor vil det ende?

Det er selvsagt noe å tenke på at han har klart å holde det gående så lenge. Men det hele startet som en liten ting, en liten løgn, og utviklet seg derifra. Det startet ikke med at han i all hemmelighet planla å holde dette skjult for deg i alle disse årene. Så han har ikke gått rundt med "diabolske" tanker.

Det kan hende han liker å røyke, at røyk gir han en god følelse. Det er ikke alle som ser på røyking som et stort problem, og de ofrer gjerne litt av helsa for å kunne nyte nuet. Nå er jeg ikke-røyker, men jeg forstår at andre folk liker andre ting, gjerne usunne ting også.

Mange menn styrer unna konflikter med partneren fordi de ikke vil ha intriger som varer i mange uker. Menn foretrekker direkte tale slik at konflikten kan løses så raskt som mulig. Siden mannen din har løyet i alle disse årene, så kanskje det er noe med deg som gjør at han foretrekker å lyve.

Det kan faktisk hende at han har løyet om andre ting også, så sånn sett er du berettiget til å føle deg "lurt", men han er mest sannsynlig kun en del av problemet. Du er også en del av dette forholdet.

Du er nok inne på mye vesentlig i det du skriver her.

Hans forklaring er jo at han har skjult dette for å unngå konfrontasjonen og fordi han ikke har sett på røykingen som alvorlig nok til at det var verdt å lage noe bråk for.

Men på en annen side har han også hatt egoistiske motiver for å lyve. Han har ikke ville innrømme for omverdenen at han har mislyktes i å slutte, noe han selv har skrytt på seg adskillige ganger gjennom årene.

Han har ønsket å skjule dette både for meg, barna, og bekjente forøvrig!

Med andre ord, så har det nok vært litt vinning for egen del inne i bildet også, ikke bare "frykten" for konfrontasjonen med meg.

[trissie]

Hva har det med saken å gjøre?

Kari K har et veldig godt poeng!

Dette er et veldig tydelig eksempel på kontrollbehov. Ikke uvanlig for å holde partneren på plass, sllik at han ikke har særlig makt til å ta til motmæle der han kunne hatt behov.

En annen nevnte at størrelsen på løgnen tilsvarer omtrent det å benekte onanering. Det er å treffe blink synes jeg.

Det er mer på grunn av flauhet enn av svikefullhet.

Du bommer fullstendig i vurderingen din.

[Gjest Personifica]

Jeg har skjønt sakens kjerne. Du føler deg ført bak lyset og jeg sier at du da må ha et enormt kontrollbehov.

Jeg tror ikke det er uten grunn at han har ført deg bak lyset.

Jeg er veldig enig med deg KK.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er veldig enig med deg KK.

Takk:)

[Gjest Ført bak lyset]

Her kommer det frem litt hvorfor han ikke turte å si det!

og - hvorfor ble du sammen med han da?

Fordi du "visste" at du skulle klare å forandre han?!

Hjelpe meg.... .stakkars mann sier jeg

Nei!!!

Det var ikke JEG som presset ham til å forandre seg!

Han sa selv, da jeg traff ham, at han ønsket selv å slutte å røyke! Det at han fikk seg dame(meg) som ikke røket så ham på som en motivasjonsfaktor til å slutte selv! Han sa derfor uoppfordret til meg at han senest ville slutte når vi evt fikk barn! Dette var HANS avgjørelse, og HANS løfte til "oss"

Da han ble utsatt for en ulykke og fikk et sykehusopphold, bestemte han SELV, at dette kunne være anledningen til å slutte! Siden har han fremstått som en "flink" ikke røyker, ovenfor alle!

Så det at han nå har løyet, er vel heller fordi han etterpå ikke har turt å innrømme at han ikke har klart å slutte allikevel!

Og hvorfor tør han ikke det mon tro??

Kanskje det er etstørre nederlag nettopp fordi han tok intiativet selv?

Og derfor IKKE kan skylde på at han ble presset??

[Gjest BattleClown]

Du er nok inne på mye vesentlig i det du skriver her.

Hans forklaring er jo at han har skjult dette for å unngå konfrontasjonen og fordi han ikke har sett på røykingen som alvorlig nok til at det var verdt å lage noe bråk for.

Men på en annen side har han også hatt egoistiske motiver for å lyve. Han har ikke ville innrømme for omverdenen at han har mislyktes i å slutte, noe han selv har skrytt på seg adskillige ganger gjennom årene.

Han har ønsket å skjule dette både for meg, barna, og bekjente forøvrig!

Med andre ord, så har det nok vært litt vinning for egen del inne i bildet også, ikke bare "frykten" for konfrontasjonen med meg.

Personlig så har jeg dårlig erfaring med folk som "bygger" videre på en løgn. Synes det høres rart ut at han har skrytt av dette ved flere anledninger. Hadde det vært meg så hadde jeg unngått å snakke om det for å ikke bli påminnet, og for å ikke få dårlig samvittighet.

Nå vet ikke jeg hva slags person han er, men hvis han skryter av det, så er han nok veldig opptatt av "fasaden", men til gjengjeld så synes jeg at du også virker litt opptatt av fasaden utad, så kanskje dette har blitt en familie-greie som alle forsøker å leve opp til?

Jeg har vokst opp i en familie der fasaden var veldig viktig, men som til syvende og sist ble helt umulig å leve i. Og jeg må innrømme at det henger litt igjen. Det gir bare grobunn for hvite livsløgner.

[flisa]

Nei!!!

Det var ikke JEG som presset ham til å forandre seg!

Han sa selv, da jeg traff ham, at han ønsket selv å slutte å røyke! Det at han fikk seg dame(meg) som ikke røket så ham på som en motivasjonsfaktor til å slutte selv! Han sa derfor uoppfordret til meg at han senest ville slutte når vi evt fikk barn! Dette var HANS avgjørelse, og HANS løfte til "oss"

Da han ble utsatt for en ulykke og fikk et sykehusopphold, bestemte han SELV, at dette kunne være anledningen til å slutte! Siden har han fremstått som en "flink" ikke røyker, ovenfor alle!

Så det at han nå har løyet, er vel heller fordi han etterpå ikke har turt å innrømme at han ikke har klart å slutte allikevel!

Og hvorfor tør han ikke det mon tro??

Kanskje det er etstørre nederlag nettopp fordi han tok intiativet selv?

Og derfor IKKE kan skylde på at han ble presset??

han tør ikke si det -fordi du da har sagt at du går fra han! Det er da vel lett å skjønne - og da får han ikke se ungene sine så ofte etc, etc.

De aller fleste som røyker - ønsker på en eller annen måte å slutte.

Men hadde det vært bare å knipse i fingrene - fordi man er forelsket og har "lovet" noen det - så hadde ikke mange røyket.

Han VET hva du mener om røyk og derfor lyver han.

[Gjest Ført bak lyset]

Huffameg! kan nesten ikke komme på noe verre og bli utsatt for i livets skole, tenk å være gift med en "smugrøyker!"...

Jeg synes ærlig talt du bør besinne deg litt her, men har vel mest tro på at dette er et påskudd enten av trolleri eller til å skape et helsikes leven for ham..

er faktisk litt overrasket over at han fortsatt er i huset sammen med deg, eller stakk han kanskje?

Nei. Det værste i livets skole er nok ikke "å være gift med en smugrøyker" Men å finne ut at man har blitt lurt og løyet for i en årrekke, synes jeg burde kvalifiserer til en plass

på: ting-man-helst-vil-slippe-å-oppleve-i-et-forhold - lista.

[Gjest sandex]

Nei!!!

Det var ikke JEG som presset ham til å forandre seg!

Han sa selv, da jeg traff ham, at han ønsket selv å slutte å røyke! Det at han fikk seg dame(meg) som ikke røket så ham på som en motivasjonsfaktor til å slutte selv! Han sa derfor uoppfordret til meg at han senest ville slutte når vi evt fikk barn! Dette var HANS avgjørelse, og HANS løfte til "oss"

Da han ble utsatt for en ulykke og fikk et sykehusopphold, bestemte han SELV, at dette kunne være anledningen til å slutte! Siden har han fremstått som en "flink" ikke røyker, ovenfor alle!

Så det at han nå har løyet, er vel heller fordi han etterpå ikke har turt å innrømme at han ikke har klart å slutte allikevel!

Og hvorfor tør han ikke det mon tro??

Kanskje det er etstørre nederlag nettopp fordi han tok intiativet selv?

Og derfor IKKE kan skylde på at han ble presset??

Jaja.. hvorfor ikke snakke ut om det da? men om du diskuterer med han slik du har diskutert med oss.. så blir det nok vanskelig:)

[Gjest Ført bak lyset]

Personlig så har jeg dårlig erfaring med folk som "bygger" videre på en løgn. Synes det høres rart ut at han har skrytt av dette ved flere anledninger. Hadde det vært meg så hadde jeg unngått å snakke om det for å ikke bli påminnet, og for å ikke få dårlig samvittighet.

Nå vet ikke jeg hva slags person han er, men hvis han skryter av det, så er han nok veldig opptatt av "fasaden", men til gjengjeld så synes jeg at du også virker litt opptatt av fasaden utad, så kanskje dette har blitt en familie-greie som alle forsøker å leve opp til?

Jeg har vokst opp i en familie der fasaden var veldig viktig, men som til syvende og sist ble helt umulig å leve i. Og jeg må innrømme at det henger litt igjen. Det gir bare grobunn for hvite livsløgner.

Med skrytt på seg, så mener jeg ikke at han har utbasunert dette i tide og utide. Men at han på alle måter har fremstått som en ikke røyker, i situasjoner dette har kommet frem eller blitt diskutert på en eller annen måte.

Så det er nok vel så mye nederlaget for sin egen del som er grunnen til at han har holdt dette skjult.

Om det er fasaden han har tenkt på, vet jeg ikke...

Men han er litt sånn størst finest, flottest type på mange måter når det gjelder materielle ting.

Men ikke når det gjelder ham selv som person.

Det er absolutt ikke jeg heller..

[mil1365380270]

Enten har du ikke møtt mye motgang i livet, som klarer å legge så mye negativt og skjellsettende i denne handlingen, eller så er du lei han, og prøver å finne ting å ta han på. Tredje muligheten er at du er ustabil akkurat nå. Makan til overreagering!

Du kaller han dum, svak, og det er ikke måte på hvor teit han er. Ja, han er teit som røyker og lyver om det, men du er kanskje ikke helt perfekt på alle områder du heller?

Med denne oppførselen skaper du bare større avstand mellom dere. Hvis det ikke er det du vil, burde du være litt mer tilgivende og forståelsesfull. Du høres ganske kontrollerende og krakilsk ut. Er du sånn mot han, kan det være derfor han gir blaffen i deg, i stedet for å høre på hva du mener. Dere har jo tydeligvis forskjellig syn på saken, du må respektere han like mye som du vil han skal respektere deg.

Han var ung da han traff deg, 24 år, og du full av sterke meninger. Kanskje han ble presset av deg den gangen? Ja, rart om han ikke ble det...han visste jo hva du tenkte. Man klarer ikke slutte før man er klar selv, han ble vel aldri klar? Bare prøvde å føye seg...?

Prøv å ta det som et voksent kvinnfolk, ikke la dette drive deg til vanvidd. Dere fikser det nok, om dere er litt greie mot hverandre.

[Gjest Ført bak lyset]

han tør ikke si det -fordi du da har sagt at du går fra han! Det er da vel lett å skjønne - og da får han ikke se ungene sine så ofte etc, etc.

De aller fleste som røyker - ønsker på en eller annen måte å slutte.

Men hadde det vært bare å knipse i fingrene - fordi man er forelsket og har "lovet" noen det - så hadde ikke mange røyket.

Han VET hva du mener om røyk og derfor lyver han.

Sant nok!

Men om man har aldri så mange "gode" unnskyldninger for å lyve, så blir de ikke dermed rettferdiggjort!

Det kan forklare løgnen, men den blir ikke dermed mindre alvorlig.

[flisa]

Sant nok!

Men om man har aldri så mange "gode" unnskyldninger for å lyve, så blir de ikke dermed rettferdiggjort!

Det kan forklare løgnen, men den blir ikke dermed mindre alvorlig.

Det er han HELT sikkert klar over

[gullfisk]

Jeg syns ikke dette tillitsbruddet er stort nok til et endelig brudd. Jeg syns du kan si: "Kjære, jeg synes det er ille at du har løyet for meg mht røykingen, og jeg håper at vi kan være åpne for hverandre angående dette og andre ting i framtiden." Så snakker dere ut om hvorfor han har holdt det skjult så lenge, og eventuelle andre problemer dere måtte ha. Røyking er flaut, og han har sikkert egentlig ønsket å slutte med det hele tiden.

[flisa]

Nei. Det værste i livets skole er nok ikke "å være gift med en smugrøyker" Men å finne ut at man har blitt lurt og løyet for i en årrekke, synes jeg burde kvalifiserer til en plass

på: ting-man-helst-vil-slippe-å-oppleve-i-et-forhold - lista.

Kanskje du er litt redd for at "alle andre visste at han røkte - men at de ikke måtte si noe til Burugla?"

[Gjest Ført bak lyset]

Enten har du ikke møtt mye motgang i livet, som klarer å legge så mye negativt og skjellsettende i denne handlingen, eller så er du lei han, og prøver å finne ting å ta han på. Tredje muligheten er at du er ustabil akkurat nå. Makan til overreagering!

Du kaller han dum, svak, og det er ikke måte på hvor teit han er. Ja, han er teit som røyker og lyver om det, men du er kanskje ikke helt perfekt på alle områder du heller?

Med denne oppførselen skaper du bare større avstand mellom dere. Hvis det ikke er det du vil, burde du være litt mer tilgivende og forståelsesfull. Du høres ganske kontrollerende og krakilsk ut. Er du sånn mot han, kan det være derfor han gir blaffen i deg, i stedet for å høre på hva du mener. Dere har jo tydeligvis forskjellig syn på saken, du må respektere han like mye som du vil han skal respektere deg.

Han var ung da han traff deg, 24 år, og du full av sterke meninger. Kanskje han ble presset av deg den gangen? Ja, rart om han ikke ble det...han visste jo hva du tenkte. Man klarer ikke slutte før man er klar selv, han ble vel aldri klar? Bare prøvde å føye seg...?

Prøv å ta det som et voksent kvinnfolk, ikke la dette drive deg til vanvidd. Dere fikser det nok, om dere er litt greie mot hverandre.

Nei. Jeg har heldigvis ikke møtt så mye motgang i livet at jeg har kommet til det stadiet at jeg godtar hva som helst!

Jeg synes fortsatt det er trist og sårende å bli lurt og løyet for av den jeg trodde jeg kunne stole på.

Når det er sagt, så har jeg nok hatt min "normale" dose motgang som de fleste andre.

- Hvis du skulle komme i skade for å tro at jeg har levd i en beskyttet boble hele livet.

Og NEI, jeg har aldri hatt problemer med å være ustabil. Det er nok det siste ordet folk som kjenner meg ville brukt hvis de skulle beskrive meg.

Som jeg har forklart til andre, så var det ikke jeg som KREVDE at han skulle slutte å røyke!

Men at han ville slutte for min del, er nok sant!

Og jeg ble selvfølgelig kjempeglad, da han valgte, og såvidt jeg visste, klarte å slutte!

Når han så oppdaget at det ikke var så lett som han trodde, så forstår jeg jo at redselen for å skuffe meg, har vært en av motivene for å holde dette skjult.I tillegg til å ikke ville innrømme sitt eget nederlag selvfølgelig.

Problemet nå, er jo at han har løst dette på en ekstremt dårlig måte!

Han har løyet og bedratt, og det er jeg sint og såret over!

Hadde han vært ærlig dengang for 11 år siden så kunne røykeproblemet vært noe vi enten kunne ha jobbet med sammen, eller jeg ville hatt et valg om jeg ville leve med en røyker, eller ikke. Evt fått tid til å forsone meg med at dette "problemet" var noe han ikke klarte å løse!

Istedet har han latt meg leve i god tro om at jeg var gift med en ikke-røyker i flere år. Så når boblen nå sprekker, så er det selvfølgelig løgnen og fortielsen som blir den store saken her!

Og jeg mener å være i min fulle rett til å bli sint og såret over dette!

Mulig dette hadde vært en bagatell for deg, Men da er du heldig!

[Gjest Samfunnskritiker]

Er dette et tillitsbrudd stort nok til et endelig brudd??

Jeg syns du er frekk som er sammen med noen, når du føler det som det er. Når kan det endelige bruddet skje?

Du har bestemt deg, sånn egentlig, jeg tror ikke du trenger å lete e tter argumenter lenger heller.

Røyken syns jeg blir et svakt argument, mens holdningen din du har ovenfor mannen din, viser et forhold som ikke bygger på likeverd. Gjør mannen din en tjeneste og stikk.

[Gjest sarahelise]

Kanskje du er litt redd for at "alle andre visste at han røkte - men at de ikke måtte si noe til Burugla?"

Drittkjerring tror jeg er et fint navn på deg, hvorfor må dere gjøre henne til en bitch og burugle? Hvorfor skal menn bare seile gjennom livet og gjøre som de vil, lyve som de vil og stort sett skjermes for damer med litt krav og forventniger?

Skjønner at du er fra en annen generasjon hvor man pent må neie når gubben kommer inn og gud forby si mot ham på noe område, man må jo være underdanig. *grøss*

[Gjest Mom33]

Jeg lurer på en ting: Har du spurt ham direkte - etter at du aksepterte (under tvil) hans festrøyking - om han røyker til daglig?

Hvis du har gjort det, og han har sett deg inn i øynene og sagt nei, da har han løyet.

Dersom det aldri har blitt stilt et slik spørsmål, er vel røykinga noe han har fortiet. Og han har latt være å røyke i din nærhet - det står det respekt av! Han vet hvor intenst du misliker røyk, derfor har han latt være å røyke sammen med deg.

Hva hadde du gjort dersom han "dengang da" hadde kommet og sagt "Kjære, jeg har begynt å røyke igjen". Hadde det blitt rabalder, eller hadde du akseptert det?

[Gjest Samfunnskritiker]

Nei. Jeg har heldigvis ikke møtt så mye motgang i livet at jeg har kommet til det stadiet at jeg godtar hva som helst!

Jeg synes fortsatt det er trist og sårende å bli lurt og løyet for av den jeg trodde jeg kunne stole på.

Når det er sagt, så har jeg nok hatt min "normale" dose motgang som de fleste andre.

- Hvis du skulle komme i skade for å tro at jeg har levd i en beskyttet boble hele livet.

Og NEI, jeg har aldri hatt problemer med å være ustabil. Det er nok det siste ordet folk som kjenner meg ville brukt hvis de skulle beskrive meg.

Som jeg har forklart til andre, så var det ikke jeg som KREVDE at han skulle slutte å røyke!

Men at han ville slutte for min del, er nok sant!

Og jeg ble selvfølgelig kjempeglad, da han valgte, og såvidt jeg visste, klarte å slutte!

Når han så oppdaget at det ikke var så lett som han trodde, så forstår jeg jo at redselen for å skuffe meg, har vært en av motivene for å holde dette skjult.I tillegg til å ikke ville innrømme sitt eget nederlag selvfølgelig.

Problemet nå, er jo at han har løst dette på en ekstremt dårlig måte!

Han har løyet og bedratt, og det er jeg sint og såret over!

Hadde han vært ærlig dengang for 11 år siden så kunne røykeproblemet vært noe vi enten kunne ha jobbet med sammen, eller jeg ville hatt et valg om jeg ville leve med en røyker, eller ikke. Evt fått tid til å forsone meg med at dette "problemet" var noe han ikke klarte å løse!

Istedet har han latt meg leve i god tro om at jeg var gift med en ikke-røyker i flere år. Så når boblen nå sprekker, så er det selvfølgelig løgnen og fortielsen som blir den store saken her!

Og jeg mener å være i min fulle rett til å bli sint og såret over dette!

Mulig dette hadde vært en bagatell for deg, Men da er du heldig!

Hvorfor tror du mannen din ikke har turt å si noe til deg ang røyken?

Hvorfor har ikke dere en åpen dialog, også om dette?

Jeg tror dere har for mange begrensinger i forhold til hverandre, til at det går an å bo og leve sammen på en akseptabel måte.

Jeg kunne aldri levd sammen med noen, med slike holdninger som du har til din mann.