Tillitsbrudd - Hva gjør jeg nå?

[flisa]

Drittkjerring tror jeg er et fint navn på deg, hvorfor må dere gjøre henne til en bitch og burugle? Hvorfor skal menn bare seile gjennom livet og gjøre som de vil, lyve som de vil og stort sett skjermes for damer med litt krav og forventniger?

Skjønner at du er fra en annen generasjon hvor man pent må neie når gubben kommer inn og gud forby si mot ham på noe område, man må jo være underdanig. *grøss*

Ja, der har du MEG *neier alltid til min strenge mann*

[Gjest Samfunnskritiker]

Ja, Jeg har såpass stort kontrollbehov at jeg vil vite om jeg kan stole på mine nærmeste.

Men hvis du synes det er greit at folk lyver for deg, hvis det passer dem best, så er det opp til deg!

Du velger selv hvor høye krav du stiller til en partner. Tydeligvis er mine krav litt høyere enn dine.

Hva har din rolle vært i denne konflikten, har du selvinnsikt nok til å se det?

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg synes dette høres for utrolig ut til å være sant.

Bør jeg bytte ut ordet "smugrøyke" med "utro", og lese innlegget på nytt?

Den var fin!

[Gjest sarahelise]

INGENTING du skjuler?

Nei, er det så utrolig? Jeg sier ikke dato og klokkeslett for hver gang jeg onanerer feks men vi vet jo begge at vi gjør det. Og vi har ikke delt alle detaljer om livet vårt enda, men det er ikke noe vi med vilje skjuler nei.

Hva skjuler dere for hverandre?

[mil1365380270]

Nei. Jeg har heldigvis ikke møtt så mye motgang i livet at jeg har kommet til det stadiet at jeg godtar hva som helst!

Jeg synes fortsatt det er trist og sårende å bli lurt og løyet for av den jeg trodde jeg kunne stole på.

Når det er sagt, så har jeg nok hatt min "normale" dose motgang som de fleste andre.

- Hvis du skulle komme i skade for å tro at jeg har levd i en beskyttet boble hele livet.

Og NEI, jeg har aldri hatt problemer med å være ustabil. Det er nok det siste ordet folk som kjenner meg ville brukt hvis de skulle beskrive meg.

Som jeg har forklart til andre, så var det ikke jeg som KREVDE at han skulle slutte å røyke!

Men at han ville slutte for min del, er nok sant!

Og jeg ble selvfølgelig kjempeglad, da han valgte, og såvidt jeg visste, klarte å slutte!

Når han så oppdaget at det ikke var så lett som han trodde, så forstår jeg jo at redselen for å skuffe meg, har vært en av motivene for å holde dette skjult.I tillegg til å ikke ville innrømme sitt eget nederlag selvfølgelig.

Problemet nå, er jo at han har løst dette på en ekstremt dårlig måte!

Han har løyet og bedratt, og det er jeg sint og såret over!

Hadde han vært ærlig dengang for 11 år siden så kunne røykeproblemet vært noe vi enten kunne ha jobbet med sammen, eller jeg ville hatt et valg om jeg ville leve med en røyker, eller ikke. Evt fått tid til å forsone meg med at dette "problemet" var noe han ikke klarte å løse!

Istedet har han latt meg leve i god tro om at jeg var gift med en ikke-røyker i flere år. Så når boblen nå sprekker, så er det selvfølgelig løgnen og fortielsen som blir den store saken her!

Og jeg mener å være i min fulle rett til å bli sint og såret over dette!

Mulig dette hadde vært en bagatell for deg, Men da er du heldig!

Dere var så unge for 11 år siden. Lett å tro man får til ting og love da. Hadde du vært mildere den gangen, ville han sannsynligvis ikke holdt det skjult? Du fremkommer ganske så kompromissløs og fordømmende i innleggende dine. Ja, han er en dott. Feig! Men har du hjulpet han til å bli sånn?

Han må så klart ta ansvar, si unnskyld o.s.v. Men du velger hvor stor vekt du vil legge på det som har skjedd. Det er ditt ansvar å sette det i riktig perspektiv. Jeg mener du overreagerer.

"Mulig dette hadde vært en bagatell for deg, Men da er du heldig!"

He-he, nei! Ikke heldig! Hvordan man tar inn over seg ting som skjer - urett, sykdom, what ever, handler til en stor grad om viljestyrke og valg. Alt har sin pris, ikke noe er gratis. Man må bare prioritere litt - skal man se fremover, eller grave seg ned i elendighet? Det blir alltids nok å bryne seg på for de fleste i løpet av livet. Tror forskjellen på positive mennesker og grinebitere ofte er uavhengig av antall negative hendelser.

Spist er spist, nå er det opp til deg hvordan du takler det! :-)

[flisa]

Nei, er det så utrolig? Jeg sier ikke dato og klokkeslett for hver gang jeg onanerer feks men vi vet jo begge at vi gjør det. Og vi har ikke delt alle detaljer om livet vårt enda, men det er ikke noe vi med vilje skjuler nei.

Hva skjuler dere for hverandre?

jeg kan skjule at jeg spiser for mye - det er noe som kun går ut over meg -og jeg vet det er dumt, svakt etc. Men han har "ferska" meg med huet i en potetgullpose, det er nedrige greier. men han truer ike med å gå fra meg om jeg spiser - - - det er det som er hele forskjellen.

jeg har selv vært en storrøyker - så jeg VET hvor vanskelig det ville vært å slutte - særlig under et slikt press fra partneren.

[Gjest sarahelise]

jeg kan skjule at jeg spiser for mye - det er noe som kun går ut over meg -og jeg vet det er dumt, svakt etc. Men han har "ferska" meg med huet i en potetgullpose, det er nedrige greier. men han truer ike med å gå fra meg om jeg spiser - - - det er det som er hele forskjellen.

jeg har selv vært en storrøyker - så jeg VET hvor vanskelig det ville vært å slutte - særlig under et slikt press fra partneren.

Menom du hadde lovet dyrt og hellig at du ikke skulle spise så mye, sagt selv at du ville slutte med det, og han så bl4e sammen med deg på det grunnlag, Og du fortsatte bak hans rygg, ville du ikke forstå at han ble sint?

[flisa]

Menom du hadde lovet dyrt og hellig at du ikke skulle spise så mye, sagt selv at du ville slutte med det, og han så bl4e sammen med deg på det grunnlag, Og du fortsatte bak hans rygg, ville du ikke forstå at han ble sint?

Jeg hadde ikke blitt sammen med han om han ville forandre meg på noen som helst måte.

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg lurer på en ting: Har du spurt ham direkte - etter at du aksepterte (under tvil) hans festrøyking - om han røyker til daglig?

Hvis du har gjort det, og han har sett deg inn i øynene og sagt nei, da har han løyet.

Dersom det aldri har blitt stilt et slik spørsmål, er vel røykinga noe han har fortiet. Og han har latt være å røyke i din nærhet - det står det respekt av! Han vet hvor intenst du misliker røyk, derfor har han latt være å røyke sammen med deg.

Hva hadde du gjort dersom han "dengang da" hadde kommet og sagt "Kjære, jeg har begynt å røyke igjen". Hadde det blitt rabalder, eller hadde du akseptert det?

Ja, jeg har spurt direkte, og blitt løyet for. Fant engang en røykpakke i bilen hans, han påsto den tilhørte en kamerat.

Har også synes han luktet røyk ved noen anledninger, hvor han har sagt at han har vært hos en kompis som røyker etc..

Ungene våre hadde også sett røypakke i bilen hans engang, og han sa det samme til dem. At en kompis hadde glemt den der.

[Gjest Ført bak lyset]

Er dette et tillitsbrudd stort nok til et endelig brudd??

Jeg syns du er frekk som er sammen med noen, når du føler det som det er. Når kan det endelige bruddet skje?

Du har bestemt deg, sånn egentlig, jeg tror ikke du trenger å lete e tter argumenter lenger heller.

Røyken syns jeg blir et svakt argument, mens holdningen din du har ovenfor mannen din, viser et forhold som ikke bygger på likeverd. Gjør mannen din en tjeneste og stikk.

Les resten av tråden du. Før du trekker forhastede konklusjoner.

Så slipper du å dumme deg ut ved å komme med usakelige og lite gjennomtenkte uttalelser.

Bare et tips, altså!

[Gjest Ført bak lyset]

Dere var så unge for 11 år siden. Lett å tro man får til ting og love da. Hadde du vært mildere den gangen, ville han sannsynligvis ikke holdt det skjult? Du fremkommer ganske så kompromissløs og fordømmende i innleggende dine. Ja, han er en dott. Feig! Men har du hjulpet han til å bli sånn?

Han må så klart ta ansvar, si unnskyld o.s.v. Men du velger hvor stor vekt du vil legge på det som har skjedd. Det er ditt ansvar å sette det i riktig perspektiv. Jeg mener du overreagerer.

"Mulig dette hadde vært en bagatell for deg, Men da er du heldig!"

He-he, nei! Ikke heldig! Hvordan man tar inn over seg ting som skjer - urett, sykdom, what ever, handler til en stor grad om viljestyrke og valg. Alt har sin pris, ikke noe er gratis. Man må bare prioritere litt - skal man se fremover, eller grave seg ned i elendighet? Det blir alltids nok å bryne seg på for de fleste i løpet av livet. Tror forskjellen på positive mennesker og grinebitere ofte er uavhengig av antall negative hendelser.

Spist er spist, nå er det opp til deg hvordan du takler det! :-)

Jeg skal legge inn et oppdaterings innlegg senere ikveld, så du kan lese hvordan jeg taklet det!

Rekker det ikke akkurat nå!

[Gjest Samfunnskritiker]

jeg kan skjule at jeg spiser for mye - det er noe som kun går ut over meg -og jeg vet det er dumt, svakt etc. Men han har "ferska" meg med huet i en potetgullpose, det er nedrige greier. men han truer ike med å gå fra meg om jeg spiser - - - det er det som er hele forskjellen.

jeg har selv vært en storrøyker - så jeg VET hvor vanskelig det ville vært å slutte - særlig under et slikt press fra partneren.

Dumme ring fra russe tiden kanskje?

Ting sammen med x kjæresten

følelser og tanker om andre, som kanskje ikke er helt lovlige

Ting som irriterer

Det kan i grunn være hva som helst, men ofte slike små ting, svakheter hoss oss selv tror jeg

[Gjest Samfunnskritiker]

Menom du hadde lovet dyrt og hellig at du ikke skulle spise så mye, sagt selv at du ville slutte med det, og han så bl4e sammen med deg på det grunnlag, Og du fortsatte bak hans rygg, ville du ikke forstå at han ble sint?

Jo visst det var en utstillingshund eller noe slikt fint som skal stilles ut så...

[Tonette]

Først av alt vil jeg si at jeg forstår deg godt. Jeg hadde også blitt svært skuffet hvis jeg hadde vært i din situasjon.

Jeg reagerer på at flere her syns ikke at det er alvorlig nok å lyve om røyking. Når en mann lyver på direkte spørsmål, så er han ikke å stole på. Da vet man ikke hva annet han kan lyve om.

Jeg var sammen med en fyr en gang som løy til foreldrene sine om helt banale ting, for å gjøre seg litt bedre i deres øyne. Jeg sa til han at jeg ikke syntes om det. Hvis han lyver til foreldrene sine så kan han lyve til meg også tenkte jeg. Jeg syntes det var vanskelig å stole på han. Det viste seg også at han ikke var å stole på.

En mann som lyger? Nei takk!

[Ugga Bugga]

Først av alt vil jeg si at jeg forstår deg godt. Jeg hadde også blitt svært skuffet hvis jeg hadde vært i din situasjon.

Jeg reagerer på at flere her syns ikke at det er alvorlig nok å lyve om røyking. Når en mann lyver på direkte spørsmål, så er han ikke å stole på. Da vet man ikke hva annet han kan lyve om.

Jeg var sammen med en fyr en gang som løy til foreldrene sine om helt banale ting, for å gjøre seg litt bedre i deres øyne. Jeg sa til han at jeg ikke syntes om det. Hvis han lyver til foreldrene sine så kan han lyve til meg også tenkte jeg. Jeg syntes det var vanskelig å stole på han. Det viste seg også at han ikke var å stole på.

En mann som lyger? Nei takk!

Jeg er veldig enig med deg. Jeg ville heller ikke vært sammen med en som løy for meg (eller for foreldrene sine for den saks skyld).

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg er veldig enig med deg. Jeg ville heller ikke vært sammen med en som løy for meg (eller for foreldrene sine for den saks skyld).

Der det er rom for feiling, er det vell rom for retting også, eller?

[Gjest Samfunnskritiker]

Da synes jeg du bør lese innlegget mitt en gang til, å se om du greier å få tak i essensen denne gangen! Hvis du trenger hjelp til tolkningen, kan du lese svaret jeg har fått av sarahelise. Hun har forstått poenget!

Den eneste som har forstått ditt poeng, ikke så mange andre. Men stor støtte har du ikke.

[Gjest Samfunnskritiker]

Ja. Jeg må vel innrømme å være en innbarka og lite tolerant anti-røyker.

Siden jeg aldri har røykt selv, så klarer jeg heller ikke å forestille meg at dette skal være så vanskelig å la være.

Jeg inrømmer også at jeg ser litt ned på røykere som litt svake personligheter som tydeligvis lar seg styre så totalt av noe de til og med vet er skadelige for dem!

Ergo ønsker jeg heller ikke en mann som kommer i den kategorien.

Jeg synes selv det er rart at jeg ikke har merket noe "avslørende" tidligere. Men jeg har som sagt reagert ved et par anledninger på at han har luktet litt røyk. Han har da sagt at han har hatt en kamerat i bilen, vært innom et lokale hvor det har blitt røyka osv... og jeg har da måttet tro ham!!

Dermed har jeg jo heller ikke lett etter tegnene heller!

Hvorfor skulle jeg det? Han har jo fremstått som å ha sluttet for årevis siden!

Jeg har rett og slett ikke trodd at dette var en aktuell problemstilling!

Når en gjenglemt sigarett pakke blir ett tema, må du vell bare være hysterisk. Jeg hadde ikke brydd meg.

[Gjest Samfunnskritiker]

Nei!!!

Det var ikke JEG som presset ham til å forandre seg!

Han sa selv, da jeg traff ham, at han ønsket selv å slutte å røyke! Det at han fikk seg dame(meg) som ikke røket så ham på som en motivasjonsfaktor til å slutte selv! Han sa derfor uoppfordret til meg at han senest ville slutte når vi evt fikk barn! Dette var HANS avgjørelse, og HANS løfte til "oss"

Da han ble utsatt for en ulykke og fikk et sykehusopphold, bestemte han SELV, at dette kunne være anledningen til å slutte! Siden har han fremstått som en "flink" ikke røyker, ovenfor alle!

Så det at han nå har løyet, er vel heller fordi han etterpå ikke har turt å innrømme at han ikke har klart å slutte allikevel!

Og hvorfor tør han ikke det mon tro??

Kanskje det er etstørre nederlag nettopp fordi han tok intiativet selv?

Og derfor IKKE kan skylde på at han ble presset??

Hadde du vært min kone, hadde jeg i alle fall ikke tør å si i fra. Ikke når en ser på hvor mange responser du får på innlegget. Ei kjerring som lager så mye styr, for så lite. Jeg hadde ikke turt å si noe annet. Det er helt sikkert.

[Gjest Samfunnskritiker]

Poenget er jo at han sluttet for flere år siden!

Og han har selv vært ivrig på å fremstå som en som har klart å slutte, og som nå KUN bare røyker av og til på fest!

Jeg har også på følelesen at dette er noe han har gjenopptatt, etter at han faktisk har vært røykfri en periode.

Selvfølgelig forstår jeg at han har løyet om dette for å unngå en konfrontasjon med meg.

Men er det ikke ganske patetisk av en voksen mann, å velge løgn fremfor å innrømme at han er så "svak" at han ikke kan motstå røyken?

ER det da noe rart at jeg hverken har tillit, eller respekt for ham?

Men i himmelens navn!

Hører du hva du sier om din egen mann!

Fy faen, at det går an!