Formidle føleser

[fluxing]

I et forhold er kommunikasjon et must.

Vi har alltid hørt at menn er dårlig til å prate om følelser. De er nok ikke så flink til å snakke om følelser menn imellom.

Det er sagt at kvinner er så flinke til å snakke om følelser seg i mellom. Men er de det? Er de helt ærlige seg imelom eller manipulerer de for å få medfølelse?

Menn og kvinner forskjellig når det gjelder kommunikasjon.

Hvorfor er det menn som har "deffekten"

og ikke kunne formidle følelser.

Hvorfor er da kvinner så dårlige til å formidle følelser til menn?

Når kvinnen går fra en mann så sitter ofte mannen igjen som et ? og skjønner ikke helt hva som har skjedd?

Hvorfor har kvinnen ikke klart å formidle dette på en skikkelig og rydding måte?

Er det feighet og masse prating rundt grøten som gjør at det, kan hun ikke gå rett på og være direkte?

Forventer kvinnen at mannen skal være en kvinne mentalt sett?

Det er i isåfall likestilling på villspor.

Menn og kvinner er ikke like. Men skal ha like muligheter.

Det er på tide at kvinner begynner å jobbe med å _forstå_ menn på samme måte at de forventer at menn skal forstå kvinner,

Ikke forvent at menn tenker som kvinner. Menn tenker ikke bare på sex. Men har et rikt følelsesliv men det holdes mere privat og deles ikke ut i hytt og pine.

Menn nok ofte harde nøtter og knekke når det gjelder følelser, men hvis du først har knekt nøtta så er de mere ærlige og direkte enn kvinner, det er min erfaring.

Mener ikke å være svart/hvit men jeg ville gjerne kommer med noen synspunkter.

[Hawkwind]

Jeg tror nok at svært mange menn egentlig er i stand til å formidle følelser på en skikkelig god måte.

Faktorer som gjør at de ikke formidler disse, er:

- Konfliktskyhet - de holder følelsene for seg selv for å unngå en konflikt med partner. Dette er et svært typisk trekk for mange menn.

- At partner ikke slipper mannen til - mange kvinner gir ikke partner tid nok til å formidle synspunkter av en emosjonell natur; men drukner mannen i egen ordflom om han kommer med ytringer som kan tenkes å være av en kritisk art.

- At det blir for sensitivt - mange menn har vanskelig for å skildre emosjonelle agendaer som går på egen person; da primært om det er noe som går ut på egne svakheter. Å innrømme feil er noe svært mange menn sliter med fra naturens side; konkurranseinstinkter og alt det der. Jamfør dette med å spørre etter veien...

--

Kvinner har sine svakheter på andre områder.

"Men han må jo forstå at" - er en typisk kvinnelig greie. Sier ja og mener nei, eller sier nei og mener ja. Og logikken er at partner må jo forstå at jeg ikke mener dette fordi...

Å ikke si ting rett ut - en annen erketypisk kvinnelig greie er at man ikke kommuniserer direkte hva man mener, men kommer med små hint. Og tar det for gitt at mannen skal forstå hva disse hintene handler om.

Å drukne budskapet i en ordflom - også en typisk kvinnelig greie. Et enkelt og greit budskap blir presentert stykkevis og delt innimellom en ordflom som kan vare i 10 - 15 minutter på det verste. At mange menn mister interessen etter et par minutter og slutter å lytte aktivt er noe kvinner aldri helt greier å fatte.

--

Og kvinner manipulerer med mer følelser ja. Svært ofte for å skaffe seg støttespillere; viktigere for kvinner enn for menn at deres versjon av en historie blir trodd - og det å vri litt på fakta for å få sterkere grad av støtte og sympati er en typisk jenteting.

--

Dette er mine små mer eller mindre veloverveide synspunkter her, ihvertfall.

[tonie]

"Forventer kvinnen at mannen skal være en kvinne mentalt sett?"

Ja, kanskje litt. Man prøver jo å forstå verden utfra hvor man står og hvem man er, og vi forstår vår måte å kommunisere på best, naturlig nok. Synes du det er mer ok at menn forventer at kvinner skal være menn mentalt sett? Er det ikke det de gjør når de forherliger sin egen måte å kommunisere på? Kvinner må lære seg å snakke rett fra levra og være direkte, osv. Mange kvinner sliter med det fordi de er oppdratt til å gå mer forsiktig fram og ikke støte noen.

Jeg kjenner jeg blir irritert når folk på død og liv skal fremheve sitt eget kjønns fortreffelige egenskaper. Det finnes selvsagt både positive og negative ting hos begge. Vi trenger virkelig å lære oss å kommunisere bedre med hverandre, der er jeg helt enig med deg, men jeg tror ikke vi kommer så langt når utgangspunktet er at "de andre, _de_ er dumme de".

[Clue1365380406]

Vel, her skjærer du alle over èn kam, både kvinner og menn.

Alle er forskjellige, men du har rett i at det ene mønsteret kan dominere når det gjelder kvinner, og det andre når det gjelder menn.

Jeg har imidlertid opplevd menn som svært forskjellige, men det jeg ser går igjen hos menn, er at mange menn har vanskelig for å ta kvinner på alvor.

Når kvinnen har presentert et problem ang forholdet, og gjerne har vært helt tydelig på det, så fortsetter mannen i samme spor. Han sier seg villig til å være med å bidra til en endring, men gjør det ikke i praksis.

Når det da går en tid, opplever kvinnen at hun ikke blir tatt på alvor, at problemet ikke var viktig nok for mannen til at han gadd å gjøre en innsats, så får hun rett og slett nok.

Og det er da mannen våkner opp og "ikke skjønner noen ting", og er plutselig VELDIG villig til å ta problemet på alvor.

Da er det gjerne for sent, kvinnen har mistet troen på det.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror nok at svært mange menn egentlig er i stand til å formidle følelser på en skikkelig god måte.

Faktorer som gjør at de ikke formidler disse, er:

- Konfliktskyhet - de holder følelsene for seg selv for å unngå en konflikt med partner. Dette er et svært typisk trekk for mange menn.

- At partner ikke slipper mannen til - mange kvinner gir ikke partner tid nok til å formidle synspunkter av en emosjonell natur; men drukner mannen i egen ordflom om han kommer med ytringer som kan tenkes å være av en kritisk art.

- At det blir for sensitivt - mange menn har vanskelig for å skildre emosjonelle agendaer som går på egen person; da primært om det er noe som går ut på egne svakheter. Å innrømme feil er noe svært mange menn sliter med fra naturens side; konkurranseinstinkter og alt det der. Jamfør dette med å spørre etter veien...

--

Kvinner har sine svakheter på andre områder.

"Men han må jo forstå at" - er en typisk kvinnelig greie. Sier ja og mener nei, eller sier nei og mener ja. Og logikken er at partner må jo forstå at jeg ikke mener dette fordi...

Å ikke si ting rett ut - en annen erketypisk kvinnelig greie er at man ikke kommuniserer direkte hva man mener, men kommer med små hint. Og tar det for gitt at mannen skal forstå hva disse hintene handler om.

Å drukne budskapet i en ordflom - også en typisk kvinnelig greie. Et enkelt og greit budskap blir presentert stykkevis og delt innimellom en ordflom som kan vare i 10 - 15 minutter på det verste. At mange menn mister interessen etter et par minutter og slutter å lytte aktivt er noe kvinner aldri helt greier å fatte.

--

Og kvinner manipulerer med mer følelser ja. Svært ofte for å skaffe seg støttespillere; viktigere for kvinner enn for menn at deres versjon av en historie blir trodd - og det å vri litt på fakta for å få sterkere grad av støtte og sympati er en typisk jenteting.

--

Dette er mine små mer eller mindre veloverveide synspunkter her, ihvertfall.

Må si meg enig i mye her.

;-)

I tillegg vil jeg tilføye en personlig oppfatning:

Generelt så synes jeg menn er mer "ekte" enn kvinner. Nå snakker jeg som kvinne og i forhold til samtale kvinne-kvinne versus kvinne- mann.

Mannen er direkte og enkel og forholde seg til. Kvinnen har så masse ord pakket inn dit og hit- og følelser hit og dit- og hint og forventinger...

at jeg blir tullete.

SÅ jeg i jobb-sammenheng så samarbeider jeg helst med menn...

sier en kvinne...(hm...bruker også jeg mange ord??? *smile*)

[Hawkwind]

Må si meg enig i mye her.

;-)

I tillegg vil jeg tilføye en personlig oppfatning:

Generelt så synes jeg menn er mer "ekte" enn kvinner. Nå snakker jeg som kvinne og i forhold til samtale kvinne-kvinne versus kvinne- mann.

Mannen er direkte og enkel og forholde seg til. Kvinnen har så masse ord pakket inn dit og hit- og følelser hit og dit- og hint og forventinger...

at jeg blir tullete.

SÅ jeg i jobb-sammenheng så samarbeider jeg helst med menn...

sier en kvinne...(hm...bruker også jeg mange ord??? *smile*)

Hvorvidt du bruker mange ord eller ikke kan jeg ikke kommentere.

Fordi man uttryker seg svært forskjellig muntlig fra hva man gjør skriftlig ;-)

[Ugga Bugga]

Jeg tror det er en myte at kvinner er så mye bedre til å "snakke om følelser" enn menn.