Mangler svært overvektige selvdisiplin?

[Gjest også overvektig]

Da ville jeg sannsynligvis endt opp med å trøkke i meg en del mandler og tørka aprikoser (som jeg ikke liker spesielt godt), for så å fortære den sjokoladen jeg ikke skulle ha.

*sjokoman*

La være å kjøpe sjokolade! Har du det ikke i huset, får du heller ikke spist det.

[flisa]

Har du ikke vært ute for noe lignende før sjøl?

*mongostemme* "Nå skal jeg være flink og ta et par knekkebrød med magerost istedetfor den sjokkisen", og ender opp med å spise 3 knekkebrød OG den forp*** sjokkisen.

mandlene og aprikosene gjorde at jeg holdt meg unna - helt sant. Hadde det i veska og overalt. Det ble mitt "snop" - de innholder stoffer som tar bort søthungern.

Knekkebrød gjør jo bare at blodsukkeret synker og man øker sukkerhungern.

[mariaflyfly]

La være å kjøpe sjokolade! Har du det ikke i huset, får du heller ikke spist det.

Hah! Jeg finner alltid noe sjokolade jeg har gjemt et eller annet sted i huset.

[Gjest Mom33]

Og hva med oss da, som faktisk _er_ overvektige som følge av sykdom, hvordan tror du vi føler oss? Jeg selv er mildest talt _møkklei_ av å bli satt i bås sammen med de som er overvektige kun fordi de spiser feil og har en feil livsstil. Jeg er møkklei av å bli fortalt at jeg spiser for mye, når jeg i virkeligheten slett ikke gjør det. Og jeg er også møkklei av å bli fortalt at jeg lyver om matmengden, til tross for at jeg ikke gjør det!

Jeg er ikke spesielt glad i mat, jeg liker ikke godteri, jeg spiser ikke snacks, jeg drikker ikke cola eller annen brus. Jeg spiser alldeles ikke for mye og det jeg spiser er sunt. Jeg trener også, som jeg nevnte i et annet innlegg her, minimum 5 timer i uka. Men det er dessverre slik at jeg har en autoimmun hypotyreose, en sykdom som betyr at jeg har en feil i stoffskiftet og immunforsvaret. Og siden medisinen for den sykdommen slettes ikke er noen vidundermedisin, så sørger sykdommen for at jeg har lettere for å gå opp i vekt enn friske folk, og jeg har vanskeligere for å gå ned i vekt enn friske folk. Jeg er også genetisk disponert for å bli overvektig i tillegg til at jeg har insulinresistens (som også har en sammenheng med stoffskiftesykdommen). Det er overhodet ingen unnskyldning jeg bruker for ikke å gjøre noe med min egen situasjon! Jeg gjør faktisk det jeg med den sykdommen har krefter til å klare.

Jeg synes det er synd at du kommer med slike påstander om at folk bruker lav forbrenning som unnskyldning, for i manges tilfelle så er det nettopp ikke noen unnskyldning, men en forklaring på årsaken. Dette gjelder ofte de som har slanket seg tjukke, for stadige slankekurer kan gjøre at man utvikler stoffskifteproblemer, og da legger man lettere på seg og har vanskeligere for å ta av osv. og så er den onde sirkelen i gang.

Alle disse vektklubbene og slanketilbudene har en ting felles; de er lagt opp for dem som er overvektige som følge av feil kosthold og livsstil, og ikke for oss som er overvektige som følge av sykdom. Disse har sjelden fokus på annen årsak til vekta enn at man spiser for mye og trener for lite. For meg blir det totalt feil! Det hjelper lite å behandle symptomene, når man ikke behandler årsaken. Og når årsaken er sykdom, så må den også behandles! Og noen fullgod behandling finnes ikke pr idag for oss som har overvekt som følge av stoffskifteproblemer.

Jeg diskuterer overvekt på friske mennesker, og dersom det ikke kom godt nok fram i innlegget mitt beklager jeg.

[Gjest Mom33]

Du overdriver hvis du tror du er overvektig og jeg synes ikke noe om å bruke legevitenskapen på forfengelighet. Alle medisiner har bivirkninger og du skal være glad så lenge du ikke trenger slikt.

Men spørsmålet er også litt om man er på oppadstigende vektkurve, eller om man er stabil på den vekten man har.

Er enig i at medisiner ikke skal brukes i forfengelighetsøyemål, men for å stoppe en gal utvikling kan det godt være riktig.