Hvordan greier dere det?

[gnochi]

Sliter noe jævlig med tilværelsen. Skal til psykolog til uka, noe jeg ikke har gjort på 6-7 år.

Etter å ha lest tråden her http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=3022600 som utviklet seg til en interessant diskusjon om "meningen med livet", føler jeg jeg er nødt til å skrive et innlegg.

De fleste mener visstnok at hvis det er noe som heter "meningen med livet", så er det opp til hver enkelt å finne den. For noen kan det sikkert være å formere seg, for noen er det å leve lykkelig, men i bunn og grunn vil vel det å være tilfreds/lykkelig være svært individuelt. "Å ha det bra, ha det gøy, være fornøyd, sette pris på de små og store ting" hører jeg flere si.

For å gjøre det kort. Kvinne, snart i midten av 20-åra. Sliter med skole, sliter med tilværelsen. Liker ikke å må ut av huset. Har ingen interesser, ingen hobbyer, ingenting jeg liker å gjøre. En kan spørre seg hva jeg fyller mine 24 timer med da. NOE må jeg da gjøre? Jeg sover. Mye. Da er mange av timene allerede forbi. Står opp 15-16-tida. Så dusjer jeg, spiser, bruker sikkert 1 time på det. Så surfer jeg på nettet. Alt og ingenting. Så sover jeg litt, nå er det jo blitt kveld, ser kanskje litt tv, spiser litt mer, kanskje vasker opp litt, legger meg. Ikke mye til tilfreds tilværelse altså.

Jeg greier ikke å godta at dette skal liksom være tilværelsen min. Men hvordan kan jeg forandre den når ingenting gir mening?

"Prøv noe nytt. Begynn å gå tur. Bli med på en fritidsaktivitet! Gå og se i butikkene."

Prøvd. Funker bare ikke. Det gir meg ingenting... Begynner å lure på om jeg er alvorlig syk eller om jeg er en utrolig kompleks person. Kanskje det må noe utrolig til for at det skal fenge min interesse og at jeg skal føle at det gir mening.

Så nå sitter jeg her og kan umulig skjønne hvordan andre greier dette her. Sikkert ikke bare meg som har det "så fælt". Later dere som ovenfor dere selv? Tvinger dere til å tro at noe gir dere noe? Jeg tror i så fall ikke jeg greier å leve på en løgn, greier ikke lyge for meg selv.

[jaime]

Men...hva lever du av da? Går du på skole altså, men uten å delta på noe undervisning? Studielån?

Jeg er selv en person som tilsynelatende gjør veldig lite - jobber mye hjemmefra, (sitter da på PC'en, og stort sett ellers også), sær døgnrytme, er nesten alltid alene og har få definérbare "hobbyer". Vet ikke hva meningen med livet er, den er i hvertfall ikke å formere meg dog.

Jeg prøver bare å være mest mulig fornøyd, som for min del innebærer å være ganske annerledes enn det "normen" er for en jente rundt de 30 (i.e. jeg har ingen venninnegjeng, er asosial, ikke noe karrierejag, og jeg spyr av alt som har med unger, familie og graviditeter etc å gjøre). Jeg er sterkt engasjert i endel saker, selv om jeg ikke aktivt jobber for dem. jeg har sterke meninger, sterk selvfølelse, et par veldig nære venner (hvorav en slags kjæreste) og er stort sett fornøyd.

Men tilbake til deg - du er åpenbart ikke happy, så du trenger definitivt NOE mer i livet ditt en slik du har det nå. Er det mulig at du lider av depresjon kanskje? Høres ut som om du sover uvanlig mye. Har du noen venner og andre som står deg nær som du kommuniserer med jevnlig? Bor du alene?

[gnochi]

Men...hva lever du av da? Går du på skole altså, men uten å delta på noe undervisning? Studielån?

Jeg er selv en person som tilsynelatende gjør veldig lite - jobber mye hjemmefra, (sitter da på PC'en, og stort sett ellers også), sær døgnrytme, er nesten alltid alene og har få definérbare "hobbyer". Vet ikke hva meningen med livet er, den er i hvertfall ikke å formere meg dog.

Jeg prøver bare å være mest mulig fornøyd, som for min del innebærer å være ganske annerledes enn det "normen" er for en jente rundt de 30 (i.e. jeg har ingen venninnegjeng, er asosial, ikke noe karrierejag, og jeg spyr av alt som har med unger, familie og graviditeter etc å gjøre). Jeg er sterkt engasjert i endel saker, selv om jeg ikke aktivt jobber for dem. jeg har sterke meninger, sterk selvfølelse, et par veldig nære venner (hvorav en slags kjæreste) og er stort sett fornøyd.

Men tilbake til deg - du er åpenbart ikke happy, så du trenger definitivt NOE mer i livet ditt en slik du har det nå. Er det mulig at du lider av depresjon kanskje? Høres ut som om du sover uvanlig mye. Har du noen venner og andre som står deg nær som du kommuniserer med jevnlig? Bor du alene?

Høres ut som du har det ganske likt som meg, men du høres litt mer tilfreds ut med den tilværelsen enn meg...

Jeg studerer hjemme, så jeg leser på egenhånd uten å følge undervisning. Studielån har jeg ja.

Har samboer, vi har snakka om at det kanskje ville vært best om jeg flytta ut, uten at vi har kommet frem til noe. Vi håper jo begge at ting skal bli bedre....

Ellers er jeg som sagt asosial, vegrer meg for å gå ut av huset. Har ingen nære venner som jeg snakker med.

Skal som sagt til psykolog til uka, aner ikke hvor jeg skal begynne egentlig...

[jaime]

Høres ut som du har det ganske likt som meg, men du høres litt mer tilfreds ut med den tilværelsen enn meg...

Jeg studerer hjemme, så jeg leser på egenhånd uten å følge undervisning. Studielån har jeg ja.

Har samboer, vi har snakka om at det kanskje ville vært best om jeg flytta ut, uten at vi har kommet frem til noe. Vi håper jo begge at ting skal bli bedre....

Ellers er jeg som sagt asosial, vegrer meg for å gå ut av huset. Har ingen nære venner som jeg snakker med.

Skal som sagt til psykolog til uka, aner ikke hvor jeg skal begynne egentlig...

Hm, hvis samboeren din er vesentlig mer aktiv enn deg, så kan jeg skjønne at det blir et problem - jeg bor alene selv, og trives veldig med det. Tror ikke noen ville holdt ut med meg hele døbnet, annet enn i ny og ne (og vice versa .

Men føler du at du gjerne vil få til noe mer med livet ditt her og nå, men ikke har ork? Eller har du ingen motivasjon overhodet (i.e. du har ikke engang lyst)? Har du alltid hatt det slik, eller har det kommet i senere tid/i en ny livssituasjon? Har du hatt gode venner tidligere som du har mistet kontakten med?

[Gjest makebelive]

Høres ut som du har det ganske likt som meg, men du høres litt mer tilfreds ut med den tilværelsen enn meg...

Jeg studerer hjemme, så jeg leser på egenhånd uten å følge undervisning. Studielån har jeg ja.

Har samboer, vi har snakka om at det kanskje ville vært best om jeg flytta ut, uten at vi har kommet frem til noe. Vi håper jo begge at ting skal bli bedre....

Ellers er jeg som sagt asosial, vegrer meg for å gå ut av huset. Har ingen nære venner som jeg snakker med.

Skal som sagt til psykolog til uka, aner ikke hvor jeg skal begynne egentlig...

Hvor lenge har du hatt det på denne måten? Lenge? Har du aldri hatt noen hobbyer av noen slag. Har du ingen ønske om familie med barn noen gang? Har du ingen familie eller annet nettverk rundt deg? Hvordan var oppveksten din? Kan det være at du er deprimert?

Lurer du på om du er deprimert? Prøv denne testen:

http://www.klikk.no/Article.asp?ArticleID=3918

Håper du finner ut av det! Lykke til! :-)

[flisa]

det er vel ikke så vanskelig å skjønne at du lider av en depresjon.

[Gjest]

Det høres ut som om du lider av en depresjon. Jeg har selv hatt det som deg, men ikke nå lenger. Jeg hadde det sånn i noen år, da jeg var midt i 20 åra.

Jeg mener helt klart at du burde komme deg ut av huset hver dag. Jeg vet at det ikke er lett!!! Du burde nok heller studert på en høyskole/skole i nærheten av der du bor slik at du har noe gå til. Det å få en slags rytme/rutine i livet er viktig for de fleste. Det er ikke bra for deg å sove, sove og sove..... Snakker av erfaring.

Jeg selv begynte på antideppressiva og det hjalp UTROLIG mot det å gå ut av huset, snakke med folk, gjøre ting osv. Det ble en ny verden for meg :-) Jeg har også forsøkt terapi (hos flere forskjellige) men det hjalp lite for meg.

Lykke til! Det finnes et håp :-)