Barn og/eller kjæreste

[tonie]

Jeg ser bare én god løsning på dette, og det er at amerikaneren kommer hit.

[Gjest Alenemamma til 2]

Men du er villig til å forlate barna dine, ta fra dem moren sin. For det sier seg selv at dere sikkert kan ses maks 2 ganger i året? Og kanskje mister de helt lysten til å ha noe med deg å gjøre etter at du drar fra dem.

Selvsagt vil forelskelsen falme, selvsagt kan du få problemer med den nye og hva da?

Det finnes mange kjærester for hver av oss, men barna dine er uerstattelige da, tenker du ikke på det?

Hvis ikke han er villig til å flytte hit for deg og ofre litt, hvorfor skal du da ofre ditt liv og dine barn for ham?

Kan ikke skjønne at du i det hele tatt kan greie å dra fra ungene dine jeg...

Se dem maks to ganger i året?

Jeg kan ikke se dem annen hver helg, men sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie, påske kan vi møtes. Og sikkert noen besøk utenom dette også. Men det vil likevel bli mindre enn ved vanlig samvær. Det er utfordringen. Dette er ille nok om dere ikke skal gjøre det enda verre.

[Lillemus]

Se dem maks to ganger i året?

Jeg kan ikke se dem annen hver helg, men sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie, påske kan vi møtes. Og sikkert noen besøk utenom dette også. Men det vil likevel bli mindre enn ved vanlig samvær. Det er utfordringen. Dette er ille nok om dere ikke skal gjøre det enda verre.

Så pappan skal aldri få muligheten til å reise på ferie med barna sine (uten deg) i noen av skolens ferier? Skal du beslaglegge alle?

[Gjest Alenemamma til 2]

Så pappan skal aldri få muligheten til å reise på ferie med barna sine (uten deg) i noen av skolens ferier? Skal du beslaglegge alle?

Sommerferien er lang, så den kan nok deles. De andre feriene vil det være naturlig at de er hos meg. Han vil tross alt se dem resten av året. Og ikke minst alle helger.

[Gjest mommy34]

Se dem maks to ganger i året?

Jeg kan ikke se dem annen hver helg, men sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie, påske kan vi møtes. Og sikkert noen besøk utenom dette også. Men det vil likevel bli mindre enn ved vanlig samvær. Det er utfordringen. Dette er ille nok om dere ikke skal gjøre det enda verre.

Dere har råd til å sende dem frem og tilbake med fly dit så ofte, eller skal du besøke dem?

Du må ta med den faktoren at de kanskje ikke gidder peset med å dra så langt bare for å besøke deg også. Jeg hadde hvertfall ikke syntes å besøke mor var spesieltt moro om hun hadde forlatt meg. Eller få besøk av mor. Da må du jo også ha et sted å bo da når du besøker dem.

Hvorfor kan ikke din nye flamme ofre noenting? Og hvorfor lar du ham bestemme? Vil han ikke flytte hit fordi han vil unngå barna kanskje?

[Gjest mommy34]

Sommerferien er lang, så den kan nok deles. De andre feriene vil det være naturlig at de er hos meg. Han vil tross alt se dem resten av året. Og ikke minst alle helger.

Men det blir da ikke helt det samme, pappa vil da også ha ferie med dem. Skal du få all kosen og han alt maset? Du skal liksom høste alle fruktene mens han styrer og steller hele året? DU mangler tydeligvis empati er og er en skikkelig egoist. Barna får det kanskje bedre uten deg?

[flisa]

Se dem maks to ganger i året?

Jeg kan ikke se dem annen hver helg, men sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie, påske kan vi møtes. Og sikkert noen besøk utenom dette også. Men det vil likevel bli mindre enn ved vanlig samvær. Det er utfordringen. Dette er ille nok om dere ikke skal gjøre det enda verre.

Hallo!!! De er 2 og 7 år!

Vent til de er 18 og 23.

[flisa]

Sommerferien er lang, så den kan nok deles. De andre feriene vil det være naturlig at de er hos meg. Han vil tross alt se dem resten av året. Og ikke minst alle helger.

Skikkelig ego

[trissie]

Skjønner ikke at du vurderer det engang jeg for min del. Selvfølgelig kunne jeg aldri forlatt ungene på den måten. Å ta fra ungene muligheten til å være sammen med faren sin er jo også helt hårreisende, så jeg skjønner eksen din helt og fullstendig.

Synes rett og slett valget er ikkeeksisterende. Så lenge den nye kjæresten din er så lite forståelsesfull at han ikke er villig til å forlate USA for deg blir du bare nødt til å glemme hele fyren.

Jeg stiller meg et par spørsmål...

Kan en forelskelse omtales som Den Store Kjærligheten, når han ikke velger hele pakka?

Pakka, det er deg + barna dine. Og det betyr at han må velge deg utfra det som er best for barna.

Flytte dit du er, hvis ikke er det en stor misforståelse å omtale dette som den store kjærligheten.

Det er i beste fall en feilbedømmelse av deg.

Og vil han ikke det, er det i alle fall ikke du som er Hans store kjærlighet.

Han er villig til å velge deg bort, dersom ikke du velger bort barna.

Jeg er temmelig sikker på at du gjør klokt i å velge ham bort. Barn velger man ikke bort slik! Det er min mening.

[Gjest mommy34]

Jeg stiller meg et par spørsmål...

Kan en forelskelse omtales som Den Store Kjærligheten, når han ikke velger hele pakka?

Pakka, det er deg + barna dine. Og det betyr at han må velge deg utfra det som er best for barna.

Flytte dit du er, hvis ikke er det en stor misforståelse å omtale dette som den store kjærligheten.

Det er i beste fall en feilbedømmelse av deg.

Og vil han ikke det, er det i alle fall ikke du som er Hans store kjærlighet.

Han er villig til å velge deg bort, dersom ikke du velger bort barna.

Jeg er temmelig sikker på at du gjør klokt i å velge ham bort. Barn velger man ikke bort slik! Det er min mening.

Enig, han ser ikke på henne som sin store kjærlighet. Kanskje det er spennende med denne jakten på henne for ham, se hvor langt hun går for ham, og når han får henne er det ikke så spennende mer...

Tydeligvis en ego mann også som ikke vil gjøre det beste for henne.

[Tralla]

Jeg har en sønn som er nesten halvparten av tiden hos pappaen sin. Jeg er ikke fra denne byen, men har bodd her de siste 10 årene. Jeg har avfunnet meg med at jeg blir her i de neste 10 årene også. Fordi jeg ikke har lyst til å ta fra sønnen min muligheten til å ha daglig kontakt med både meg og sin far.

Så når jeg en dag finner meg en kjæreste så er han forhåpentligvis her fra byen, eller vil bo her. Hvis ikke får vi vente til junior blir større før jeg vil flytte iallefall.

Så å flytte så langt som til USA er et valg jeg ikke har engang. Ville aldri vurdert det. Var involvet med en som bor 1 times biltur unna, men kunne heller ikke flyttet dit, og da han også hadde et barn der, kunne jeg heller ikke bedt ham flyttet hit. Barna SKAL gå forran en kjæreste. Barna har en resten av livet, hvem vet hvor lenge en kjæreste blir?

Så hvis amerikaneren forventer at du skal "gi opp" barna dine i fordel for ham, synes jeg han stiller urimelige krav.

Men jeg har ikke problemer med å forstå at du lengter etter et forhold, for det gjør jeg også. Men du kan kanskje foreslå at han kommer hit. Hvis ikke så vil du nok helt sikkert finne lykken med en som kommer fra Norge også.

[Gjest Alenemamma til 2]

Enig, han ser ikke på henne som sin store kjærlighet. Kanskje det er spennende med denne jakten på henne for ham, se hvor langt hun går for ham, og når han får henne er det ikke så spennende mer...

Tydeligvis en ego mann også som ikke vil gjøre det beste for henne.

Så da er vi to store egoer, da, altså burde vi passe sammen?

Spøk til side; Det er ikke så enkelt som dette. Og igjen, innlegget viser ikke alle omstendighetene verken i familien eller i forhold til kjæresten min.

Men når jeg skriver at min ex mangler empati, mener jeg ikke i forhold til flyttesaken. Men mer generelt. Han er ikke flink til å gi trøst og synes gråt er en uting. Så det var mer i forhold til at han eventuelt skal være hovedomsorgsperson.

[Gjest Alenemamma til 2]

Dere har råd til å sende dem frem og tilbake med fly dit så ofte, eller skal du besøke dem?

Du må ta med den faktoren at de kanskje ikke gidder peset med å dra så langt bare for å besøke deg også. Jeg hadde hvertfall ikke syntes å besøke mor var spesieltt moro om hun hadde forlatt meg. Eller få besøk av mor. Da må du jo også ha et sted å bo da når du besøker dem.

Hvorfor kan ikke din nye flamme ofre noenting? Og hvorfor lar du ham bestemme? Vil han ikke flytte hit fordi han vil unngå barna kanskje?

Økonomi er ikke noe problem. Jeg vil også beholde huset mitt i Norge, så jeg kan også reise og være sammen med dem her. Men jeg må jo også jobbe i USA.

Men hvis man sammenligner med menn som drar i utenriksfart eller på andre måter jobber ute, blir vel ikke dette så anderledes? Eller en far som flytter til en annen norsk by, ser vel heller ikke barna sine så veldig ofte?

Er det det at jeg er kvinne som får piggene så til de grader ut på dere? Mener dere at barn trenger mor mer enn far?

[Atene]

Økonomi er ikke noe problem. Jeg vil også beholde huset mitt i Norge, så jeg kan også reise og være sammen med dem her. Men jeg må jo også jobbe i USA.

Men hvis man sammenligner med menn som drar i utenriksfart eller på andre måter jobber ute, blir vel ikke dette så anderledes? Eller en far som flytter til en annen norsk by, ser vel heller ikke barna sine så veldig ofte?

Er det det at jeg er kvinne som får piggene så til de grader ut på dere? Mener dere at barn trenger mor mer enn far?

Jeg synes ikke menn som er småbarnsfedre bør jobbe i utenriksfart. Og jeg synes ikke samværsfedre bør flytte langt unna barna sine.

På samme måte synes jeg ikke du skal flytte fra barna dine.

Du spurte om vår mening - du får den. Jeg har også kjæreste som bor et stykke unna meg. Må jeg velge mellom ham og barna, er det gjort på ett sekund.

[Mrs. Wallace]

Økonomi er ikke noe problem. Jeg vil også beholde huset mitt i Norge, så jeg kan også reise og være sammen med dem her. Men jeg må jo også jobbe i USA.

Men hvis man sammenligner med menn som drar i utenriksfart eller på andre måter jobber ute, blir vel ikke dette så anderledes? Eller en far som flytter til en annen norsk by, ser vel heller ikke barna sine så veldig ofte?

Er det det at jeg er kvinne som får piggene så til de grader ut på dere? Mener dere at barn trenger mor mer enn far?

Jeg synes det er unødvendig egoistisk å ofre jevnlig samvær med ungene sine for å dyrke en forelskelse uansett om det er en mann eller en kvinne som gjør det.

Du utsetter faktisk ungene dine for et alvorlig brudd.

At du i tillegg mener at faren ikke er empatisk nok til å ta ta vare på ungene optimalt, gjør ikke akkurat saken noe bedre. Så ungene dine er altså utstyrt med to foreldre med mangelfullt utviklet empati?

[trissie]

Så da er vi to store egoer, da, altså burde vi passe sammen?

Spøk til side; Det er ikke så enkelt som dette. Og igjen, innlegget viser ikke alle omstendighetene verken i familien eller i forhold til kjæresten min.

Men når jeg skriver at min ex mangler empati, mener jeg ikke i forhold til flyttesaken. Men mer generelt. Han er ikke flink til å gi trøst og synes gråt er en uting. Så det var mer i forhold til at han eventuelt skal være hovedomsorgsperson.

Og da blir dilemmaet...?

Det i seg selv burde jo være nok til at du velger å være deg for barna.

Jeg mener det er absurd at du da i det hele tatt vurderer å flytte.

De fleste ville da kjempe for å være der mest mulig for barna? Og i hvert fall ikke vurdere en kjæreste som ber deg velge bort barna.

For i praksis er det vel det han gjør?

[Gjest mommy34]

Økonomi er ikke noe problem. Jeg vil også beholde huset mitt i Norge, så jeg kan også reise og være sammen med dem her. Men jeg må jo også jobbe i USA.

Men hvis man sammenligner med menn som drar i utenriksfart eller på andre måter jobber ute, blir vel ikke dette så anderledes? Eller en far som flytter til en annen norsk by, ser vel heller ikke barna sine så veldig ofte?

Er det det at jeg er kvinne som får piggene så til de grader ut på dere? Mener dere at barn trenger mor mer enn far?

Nei det er selvsagt det at du drar til USA til en ny kjæreste.

Å dra til en annen by i norge er da barnemat i forhold til det, da går jo helgebesøk fint også.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor ikke han også kan ofre litt? Den nye kjæresten? Han vil ikke ha barn?

[Ulrikke]

Økonomi er ikke noe problem. Jeg vil også beholde huset mitt i Norge, så jeg kan også reise og være sammen med dem her. Men jeg må jo også jobbe i USA.

Men hvis man sammenligner med menn som drar i utenriksfart eller på andre måter jobber ute, blir vel ikke dette så anderledes? Eller en far som flytter til en annen norsk by, ser vel heller ikke barna sine så veldig ofte?

Er det det at jeg er kvinne som får piggene så til de grader ut på dere? Mener dere at barn trenger mor mer enn far?

Jeg ville ment akkurat det samme om du var en mann som hadde truffet en ny dame i USA og ville la ungene være igjen hos mamma'n og flytte til henne!

[Gjest stoiker]

I likestillingens navn - hvordan ville en mann ha valgt i samme situasjon?

Ville en far møtt samme motforestillinger mot å flytte som en mor får?

Hvis alenemamma til 2 hadde vært alenepappa til 2 - hvordan ville vi ha svart henne da?

Jeg bare spør.

[Gjest stoiker]

ojojoj.....Det du skriver er jo egentlig at du er villig til å gi opp dine barn fordi du har funnet kjærligheten....

Hvor godt kjenner du mannen egentlig da? Regner med at siden han bor i USA så er det begrenset med tid sammen....

Uansett i mors liv bør den største prioriteringen være barna-uten tvil.

Du vil nok finne kjærligheten igjen bare du er åpen for det.

Nei-tenk deg om!! Ikke forlat barna dine pga av en mann-før eller siden kommer du til å angre på akkurat det valget.

Hvor mange fedre som har forlatt sine barn for en kvinnes skyld, angrer før eller siden på det valget?

Hvis barna må komme først i en kvinnes liv, må de vel det også i en manns?

Hvor mange menn lever etter den logikken, egentlig? At de tar det som en selvfølge at barna må komme først - alltid?