Barn og/eller kjæreste

[morsan]

Huh? Hadde noen (m.a.o. mannen) prøvd å brette opp stakken min den første tiden etter fødselen, hadde han endt med begge armene avkuttet.

De mente vel at du selv måtte bare brette opp stakken og få det overstått! ;-)

Da er man ihvertfall ferdig med å grue seg til første gangen!! *he he*

[morsan]

Jeg hånflirer alltid av ekspertuttalelser som består i at man skal "sette av tid" (utrolig teit uttrykk) til ditt og datt. Leser man slikt ordentlig, betyr det som regel i klartekst at mor skal få unna alt det trivielle og kjedelige fortere, så det ikke blir så synlig for resten av familien, og lage det så koselig så mulig for dem. Enkelt og greit, godt vi har fagfolk.

Nå kommer snart ekspertenens råd om sommerferie, som er omtrent i samme gata: Det er viktig at man blir enige om reisemål slik at alle får tilfredsstilt sine behov og lyster (jaha, DET hadde vel ingen tenkt på uten eksperthjelp), barna skal være aktive og fornøyde og mor og far skal pleie forholdet. Åh, for et godt råd - tar eksperten ungene imens, kanskje?

Så sant så sant!

Samlivsrådene har litt lett for å bli litt ala far-kommer-absolutt-ikke-til-å-forandre-på-noe-så-dersom-mor-skal-fortsette-å-være-gift-må-hun-endre-på-sakene-råd!

[Gjest Alenemamma til 2]

Tusen takk til alle som har svart meg! Særlig takk til stoiker som setter fokus på en del interessante kjønnsforskjeller, togli for konstruktivt forslag og dere andre som evner å se at saken ikke bare er sort-hvit.

Jeg elsker faktisk mine barn over alt på jord. Men jeg er en kvinne som også har behov for å bli elsket av en mann. Så enkelt og så vanskelig.

Jeg snakket forresten med en annen alenemamma i går. Der bor far i Nord-Norge og mor i Sør-Norge. Barna besøker kun sin far i feriene. 3 uker nå i sommer og ellers i alle skoleferier. Et tilfeldig valgt eksempel, men kanskje det ikke er så uvanlig å bruke alle ferier hos den forelderen som bor for langt unna til helgekontakt?

Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre, og uansett kommer det ikke til å skje over natten. Igjen takk for innspill!

[tonie]

Jeg kan bare huske at vi fikk to "samlivsråd" fra helsesøster/lege i forbidnelse med barseltiden, og begge to var noget spesielle.... ;-)

Det ene kom fra helsesøster under fødselsforberedende kurs for en bunke førstegangsfødende med menn. Hun snakket om dette å gjenoppta sexlivet etter fødselen, og sa (ordrett!!) at "det er bare å brette opp stakken og få det overstått!"

!!!

Hallo???!!!

OK, kan skjønne dette som et råd dersom det skal tolkes dithen at det ikke blir bedre enn å gå og grue seg og utsette og utsette det. Kanskje blir ikke første gangen, men så har man "kommet i gang" og det blir (forhåpentligvis) bedre etterhvert.

Men hun kom ikke med en slik forklaring, og dermed blir det lett stående som et råd om at vi damer ikke må være så forbaska pripne men la nå mannen få "sitt".

Råd nr 2 var adskillig hyggeligere formulert, men kanskje typisk at det kom fra en mann??? Det var legen under 6-ukerskontrollen, som sa "og så må dere ikke glemme å være litt kjærester også".

Igjen "egentlig" et godt råd, men samtidig ville det vært mye lettere å være kjærester dersom mor får nok søvn og avlastning.

Hvorfor kommer man ikke med råd til mannen om slikt?

I gamle dager skulle man dulle mer med barselkvinnen - hun skulle få barselgrøt og stell og oppmerksomhet (ok, kanskje ikke fra mannen, men fra kvinnene i slekta...).

Men nå skal barselkvinnen være sprek fra dag 1, ha middagen klar hver dag, ut og trimme på helsestudio med en gang, ha gjester på kaffe og kaker og selvsagt fremvise et nyvasket ryddig hjem samtidig!

Frykten for å bli sett på som "sytete" og eller "bare opptatt av barn" er nesten altoverskyggende.

Ikke rart nybakte mødre synes de får mye press på seg!!

*dagens lille utblåsning* ;-)

Du er en klok dame, morsan. Måtte bare passe på å få sagt det:-)

[morsan]

Du er en klok dame, morsan. Måtte bare passe på å få sagt det:-)

Åhhhh!!! :-D Tusen takk! You made my day! *klem*

[Mrs. Wallace]

Jeg hånflirer alltid av ekspertuttalelser som består i at man skal "sette av tid" (utrolig teit uttrykk) til ditt og datt. Leser man slikt ordentlig, betyr det som regel i klartekst at mor skal få unna alt det trivielle og kjedelige fortere, så det ikke blir så synlig for resten av familien, og lage det så koselig så mulig for dem. Enkelt og greit, godt vi har fagfolk.

Nå kommer snart ekspertenens råd om sommerferie, som er omtrent i samme gata: Det er viktig at man blir enige om reisemål slik at alle får tilfredsstilt sine behov og lyster (jaha, DET hadde vel ingen tenkt på uten eksperthjelp), barna skal være aktive og fornøyde og mor og far skal pleie forholdet. Åh, for et godt råd - tar eksperten ungene imens, kanskje?

Hehe, gode poenger.

[KaVa]

For meg ville ikke dette vært et dilemma: Enten får HAN flytte til deg - eller så er han ute. Barna først. Alltid.

[tonie]

Åhhhh!!! :-D Tusen takk! You made my day! *klem*

Hehe. Hyggelig å kunne glede deg. Stå på! *klemmer tilbake* :-)

[cec5]

La drømmemannen din flytte til deg. Hvis han ikke gidder det er han neppe "mannen i ditt liv".

Det er kanskje den beste løsninga for ungene som da slipper å "miste" en av foreldrene. Drømmemannen din skjønner nok dette;-)

[nøffgakkmøbææ]

det er ikke godt å si...men det er jo et annet problem enn barnefaren som er større da: det å mikse to familier. det kan selvsagt gå,men jeg tror du skal tenke lenge og vel før du flytter inn til en mann m 4 barn....

og hvordan kommer kjærligheten og nærheten mellom dere bli når dere skal oppdra 6 barn oppi alt dette som kanskje ikke engang liker hverandre?

det er selvsagt et dilemma, men jeg tror du må være litt mer bevisst på hvorfor din ex er motstander- det er jo utfra kjærlighet til barna.

en tredje ting er barnas nettverk. jeg sier ikke at du ikke skal flytte, men jeg vil gjerne at du tenker litt ekstra over situasjonen.

du får en kjæreste/samboer, de mister mye av mulgiheten for kontakt med sin far, de mister alle vennene sine og de må bo sammen med 4 andre barn som kjemper om deres oppmerksomhet på en og samme tid.

barna dine komme til å flytte fra stabilitet og et sted hvor de blir prioritert til et sted de ikke kjenner noen, og hvor 4 andre barn plutselig er "konkurrenter"- og det kan føles ganske ustabilt og fortvilende.

det kan få større konsekvenser enn du kanskje er forberedt på?

håper du finner ut av det da:)