Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Jeg trenger å få fornyet en sykemelding, men jeg er så deprimert at jeg ikke orker å dra til legen. Hva kan jeg gjøre? Den må fornyes idag. Bor i Oslo. Jeg er dypt fortvilet pga. brudd med mannen min, og psykiske problemer. Hvor lenge kan jeg bli sykemeldt av gangen? Jeg har vært sy.m. i to uker, men ikke fått noe penger da jeg er selvstendig næringsdrivende. Noen som vet hvor mye jeg vil få ca.? Tjener ca. 10.000 pr. mnd etter skatt. Jeg er nødt til å reise vekk herfra. Jeg takler ikke dette. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Det er kun ved oppstart av sykemelding at erklæringen må utstedes i forkant/når sykemeldingen starter. Ved forlengelse er det nok at du avtaler med legen din, og at sykemelding utstedes i etterkant av den perioden som er valgt (vanligvis ikke mer enn en måned i gangen). Du kan være sykemeldt i et år. Deretter må evt andre ordninger finnes. Samlivsbrudd er enormt belastende i akuttfasen, men alle bør være/er tilbake i jobb etter 3 mnd. 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Det er kun ved oppstart av sykemelding at erklæringen må utstedes i forkant/når sykemeldingen starter. Ved forlengelse er det nok at du avtaler med legen din, og at sykemelding utstedes i etterkant av den perioden som er valgt (vanligvis ikke mer enn en måned i gangen). Du kan være sykemeldt i et år. Deretter må evt andre ordninger finnes. Samlivsbrudd er enormt belastende i akuttfasen, men alle bør være/er tilbake i jobb etter 3 mnd. Tusen takk for raskt svar. Så jeg kan komme til legen om en mnd. og få sykemelding for den mnd. som har gått? Når vil jeg da få utbetalt penger? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Tusen takk for raskt svar. Så jeg kan komme til legen om en mnd. og få sykemelding for den mnd. som har gått? Når vil jeg da få utbetalt penger? Du må ringe å avtale at det er greit. Papiret kan du få om en måned. 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Ring legen. De sa jeg måtte møte opp, og de hadde time først på fredag. Men jeg drar idag. 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Du må ringe å avtale at det er greit. Papiret kan du få om en måned. Ok, tusen takk for hjelpen. 0 Siter
Gjest portvint Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Visste ikke engang at det var lov å bli sykemeldt for noe sånt jeg. Jeg og min mann brøt etter 9 år og vi var da på jobb hver eneste dag selv om det var tøfft, tror det er bra også jeg, komme litt bort fra senga og sin egen selvmedlidenhet. Man må jo bare reise seg og gå videre, ikke lulle seg inn i selvmedlidenhet. 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Visste ikke engang at det var lov å bli sykemeldt for noe sånt jeg. Jeg og min mann brøt etter 9 år og vi var da på jobb hver eneste dag selv om det var tøfft, tror det er bra også jeg, komme litt bort fra senga og sin egen selvmedlidenhet. Man må jo bare reise seg og gå videre, ikke lulle seg inn i selvmedlidenhet. Dessverre er det ikke like greit for alle. Skulle virkelig ønske jeg var like sterk som deg. Men når mannen din er det eneste du har for å holde motet oppe, og han så forsvinner, står man helt tom tilbake og ser ikke noe håp. 0 Siter
Gjest enig der Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Visste ikke engang at det var lov å bli sykemeldt for noe sånt jeg. Jeg og min mann brøt etter 9 år og vi var da på jobb hver eneste dag selv om det var tøfft, tror det er bra også jeg, komme litt bort fra senga og sin egen selvmedlidenhet. Man må jo bare reise seg og gå videre, ikke lulle seg inn i selvmedlidenhet. Jeg er helt enig i dette. 0 Siter
Gjest enig der Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Dessverre er det ikke like greit for alle. Skulle virkelig ønske jeg var like sterk som deg. Men når mannen din er det eneste du har for å holde motet oppe, og han så forsvinner, står man helt tom tilbake og ser ikke noe håp. Så tror jeg det er bra å ha hverdagen og jobben! 0 Siter
Gjest portvint Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Dessverre er det ikke like greit for alle. Skulle virkelig ønske jeg var like sterk som deg. Men når mannen din er det eneste du har for å holde motet oppe, og han så forsvinner, står man helt tom tilbake og ser ikke noe håp. Tror du seriøst du får mer håp om du bare blir værende i senga og gråter og er håpløst oppgitt? Nei, det blir nok heller bare verre og verre og komme opp derifra igjen. Du kommer ikke til å se noe annet enn sorgen etterhver og det er jo helt feil. Du har sikkert mye fint i livet, venner og familie eller gode kollegaer? 0 Siter
Gjest portvint Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Du må ringe å avtale at det er greit. Papiret kan du få om en måned. Synes du det er greit og forsvalrig å la noen sykemlede seg i flere måneder pga av noe slikt? Gjør ikke det bare vondt verre? 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Jeg er helt enig i dette. Det handler om så mye mer enn bare et brudd dette her. Det er faktisk ikke så lett for en med null selvtillit og depresjon, å bare reise seg å gå videre. Tenk om det var så lettvint for alle. Dere må forstå at det er en grunn til at det finnes psykologer og lykkepiller. Ikke alle har det så greit som dere to! 0 Siter
Gjest stor livskrise Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Du må ringe legen din og be om å få forlenget sykemeldingen. Jeg syns du har fått mange dumme svar her, fra folk som takler ting annerledes enn deg, og dermed tror at "alle" bør gjøre som dem. Det er veldig vanlig at folk får sykemelding etter et samlivsbrudd, og det kan være viktig for å komme nogenlunde til hektene igjen. Samlivsbrudd er faktisk en stor livskrise for svært mange. På den annen side kan det være lurt om du å ikke drøyer det altfor lenge før du går tilbake i jobb, iallefall på deltid. Kanskje du kan få noen tips fra denne siden? http://hjertesorg.tripod.com 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Tror du seriøst du får mer håp om du bare blir værende i senga og gråter og er håpløst oppgitt? Nei, det blir nok heller bare verre og verre og komme opp derifra igjen. Du kommer ikke til å se noe annet enn sorgen etterhver og det er jo helt feil. Du har sikkert mye fint i livet, venner og familie eller gode kollegaer? I senga har jeg faktisk ikke ligget og har ikke tenkt til å ligge der. Jeg har vaskejobb og jobber helt alene, har ikke kolleger. Er redd for å bli mer deprimert av jobben. Hadde jeg hatt en jobb jeg gledet meg til hadde det vært lettere å komme tilbake. Venner har jeg heller ikke mange av. 0 Siter
Gjest stor livskrise Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 De sa jeg måtte møte opp, og de hadde time først på fredag. Men jeg drar idag. Drar i dag? Du mener reiser bort? Kan du ikke reise bort noen dager og så komme tilbake til timen på fredag, da, det er svært viktig at du får den sykemeldingen vet du. *Trøsteklem til deg* 0 Siter
Gjest kizi Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Ønsker deg lykke til videre. Slik du har det nå er ikke greit. Alle er individuelle, og det fins ingen fasitsvar på hvordan du skal reagere heller. Føler virkelig med deg, og håper det ordner seg etterhvert. Å være psykisk nedkjørt er ingen god opplevelse og kan ta energien fullstendig fra deg. Men tro meg, det finnes et lys i tunellen, men du må ta den tid du trenger, samt oppfølging fra helsevesenet er viktig. Dette skal du ikke være nødt å slite med alene. Tanker og klem fra meg.... 0 Siter
Gjest desperat og deprimert Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Du må ringe legen din og be om å få forlenget sykemeldingen. Jeg syns du har fått mange dumme svar her, fra folk som takler ting annerledes enn deg, og dermed tror at "alle" bør gjøre som dem. Det er veldig vanlig at folk får sykemelding etter et samlivsbrudd, og det kan være viktig for å komme nogenlunde til hektene igjen. Samlivsbrudd er faktisk en stor livskrise for svært mange. På den annen side kan det være lurt om du å ikke drøyer det altfor lenge før du går tilbake i jobb, iallefall på deltid. Kanskje du kan få noen tips fra denne siden? http://hjertesorg.tripod.com Tusen takk for forståelsesfullt svar. Skal sjekke den siden. 0 Siter
Gjest enig der Skrevet 19. juni 2006 Skrevet 19. juni 2006 Det handler om så mye mer enn bare et brudd dette her. Det er faktisk ikke så lett for en med null selvtillit og depresjon, å bare reise seg å gå videre. Tenk om det var så lettvint for alle. Dere må forstå at det er en grunn til at det finnes psykologer og lykkepiller. Ikke alle har det så greit som dere to! Jeg sliter da med mitt, og jeg ønsker deg lykke til. Men jeg mener nå at det er best å møte hverdagene og ikke bure seg inne. Livet har både gode og vonde dager. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.