vondt i magen når jeg vil noe

[Gjest -vondt i magen i dag igjen...]

Hvorfor skal jeg bestandig få vondt i magen hver gang jeg sier min mening eller ønsker noe?

Jeg er bestandig livredd for å få kjeft eller bli "angrepet" når jeg vil noe.

Klarer ikke sette fingeren på hvorfor jeg har det slik.

eks: Sier jeg ifra til mannen min at jeg ønsker å få tak i ny pute til sofa`n for den gamle er slitt...vær trygg på at jeg får vondt i magen når jeg sier i fra om dette.

Sier jeg fra til moder`n at jeg ikke vil besøke henne akkurat nå,-vil jeg få vondt i magen.

Sier jeg i fra til ste-sønnen at det var slemt gjort av han å stjele rabarbra fra nabo`n,-så får jeg vondt i magen når jeg sier i fra.

Jeg går nesten konstant med vondt i magen for at jeg skal få konsekvenser for at jeg sier noe. Dette er såvisst veldig slitsomt.

Hvorfor er jeg slik...og hva kan jeg gjøre for å bli kvitt dette "vondtet"?

[karimarie1365380919]

Det er når du sier noe som du antar at mottakeren ikke liker, at du får vondt i magen.

Fordi mottakeren kan bli sint på deg? Hvem har blitt så sint på deg når du sa dem i mot, at du ble redd for å si ifra?

Nå kan det være slik at det å si ifra, er farlig. Det kan skape konflikt av uante dimensjoner.

Men en god del av si-ifra ting, er å markere en grense. Din grense. Og det er viktig for deg å gjøre det.

Det er naturligvis irriterende at det gjør vondt i magen. Jeg hadde det slik at det å ta ordet i forsamlingen ga meg hjertebank. Det hendte at jeg fikk hjertebank og tenkte å, jasså, har jeg tenkt å si noe? Og det hadde jeg. Så brukte jeg hjertebanken som et tegn på at det var på tide å si noe.

Når du kjenner at mageondten melder seg, kan du tenke jaha, nå krever jeg at jeg skal markere en grense. Hvor mye konflikt kan det bli ut av det tro? Ikke mer enn jeg kan bære. Så får du, mage, finne deg i det så lenge.

De tingene du nevner er småtterier med mindre du må forholde deg til en psykopat.

Når du har sagt det du har på hjertet, er det overstått. Øvelse gjør mester. Magen vil roe seg når den skjønner at det ikke hjelper å prøve å stanse deg.

[flisa]

Det er når du sier noe som du antar at mottakeren ikke liker, at du får vondt i magen.

Fordi mottakeren kan bli sint på deg? Hvem har blitt så sint på deg når du sa dem i mot, at du ble redd for å si ifra?

Nå kan det være slik at det å si ifra, er farlig. Det kan skape konflikt av uante dimensjoner.

Men en god del av si-ifra ting, er å markere en grense. Din grense. Og det er viktig for deg å gjøre det.

Det er naturligvis irriterende at det gjør vondt i magen. Jeg hadde det slik at det å ta ordet i forsamlingen ga meg hjertebank. Det hendte at jeg fikk hjertebank og tenkte å, jasså, har jeg tenkt å si noe? Og det hadde jeg. Så brukte jeg hjertebanken som et tegn på at det var på tide å si noe.

Når du kjenner at mageondten melder seg, kan du tenke jaha, nå krever jeg at jeg skal markere en grense. Hvor mye konflikt kan det bli ut av det tro? Ikke mer enn jeg kan bære. Så får du, mage, finne deg i det så lenge.

De tingene du nevner er småtterier med mindre du må forholde deg til en psykopat.

Når du har sagt det du har på hjertet, er det overstått. Øvelse gjør mester. Magen vil roe seg når den skjønner at det ikke hjelper å prøve å stanse deg.

*applaus* - - og det virker