Forskjellsbehandling - Norge i sitt ess!

[Gjest anonym for denne gang...]

Vi er en familie på tre: Meg, samboeren (som har tatt opp igjen noen fag på videregående dette året) og en nyfødt baby. Siden jeg er i permisjon mottar jeg 9800kr hver mnd i ett år. Han har ikke rett på dagpenger eller noe annet siden han går på skole. Lån skal vi begynne å ta opp neste år siden vi begge skal begynne å studere høsten 2007. Nå skal han i militæret i august så jeg blir sittende alene ett år med barnet.

Vi er altså en familie på 3 som lever på den usle sum av 9800kr. Da skal husleie og alle faste gifter betales. Etter alle regninger er betalt, har vi i alt 5000 kr å disponere resten av mnd... Det eneste vi har råd til er mat, vi kan aldri gjøre noenting sammen eller med barnet...

Ei venninne av meg slo opp med typen sin fordi hun var lei ham. Dette skjedde to mnd før fødslelen. Siden hun da var alenemor, fikk utbetalt tilsammen 25000 kr med alle bidragene som følger med. Hun var en familie på 2 som kunne gjøre alt hun ville. Vi er altså en familie på 3 som må snu på hver eneste kronestykke... Er dette rettferdig?....

[Gjest mutlijfsdlkf]

Dere er to voksne som begge har mulighet til å jobbe og få inntekt. Hvis du er så svartsjuk får du heller gjøre det slutt med han du og.

[Gjest anonym for denne gang...]

Dere er to voksne som begge har mulighet til å jobbe og få inntekt. Hvis du er så svartsjuk får du heller gjøre det slutt med han du og.

Jeg vil ha meg frabedt denslags svar. Dessuten er det veldig vanskelig å få jobb. Jeg er tross alt i permisjon og han har gått på skole som han snart er ferdig med..

[Gjest mutlijfsdlkf]

Jeg vil ha meg frabedt denslags svar. Dessuten er det veldig vanskelig å få jobb. Jeg er tross alt i permisjon og han har gått på skole som han snart er ferdig med..

Når du rakker ned på en vanskeligstilt gruppe for å fremme din egen sak får du svar som fortjent. Aleneforeldre har det ikke fett, la det være klart.

At dere har det trangt kan envher forstå, da bør dere kanskje jobbe for deres sak, for fedre i militæret sin sak, for studerende foreldre sin sak osv. Dere oppnår ikke noe ved å ønske å fjerne goder fra en svak gruppe. Misunnelse er heller ikke veien å gå.

[Gjest anonym for denne gang...]

Når du rakker ned på en vanskeligstilt gruppe for å fremme din egen sak får du svar som fortjent. Aleneforeldre har det ikke fett, la det være klart.

At dere har det trangt kan envher forstå, da bør dere kanskje jobbe for deres sak, for fedre i militæret sin sak, for studerende foreldre sin sak osv. Dere oppnår ikke noe ved å ønske å fjerne goder fra en svak gruppe. Misunnelse er heller ikke veien å gå.

Jeg rakker ikke ned på denne spesielle gruppen, jeg syns bare Norge burde prioritere litt annerledes. Gitt litt goder til oss som faktisk holder sammen og trenger sårt en liten andel for å overleve i dagens samfunn. Fordet om noen velger å gå fra hverandre så trenger man ikke extra mye penger i forlhold til andre! Jeg håper du forstår at du egentlig har litt rare argumenter og ikke tok poenget mitt...

[Gjest delvis enig]

"Siden hun da var alenemor, fikk utbetalt tilsammen 25000 kr med alle bidragene som følger med. Hun var en familie på 2 som kunne gjøre alt hun ville. Vi er altså en familie på 3 som må snu på hver eneste kronestykke... Er dette rettferdig?...."

Nei, selvfølgelig ikke. Det vil si det er ikke rettferdig at hun skal få 25'.

Det kan bare forklarers slik:

1. At regjeringene som tilater dette (røde og blå) egentlig ønsker å stimulere til flere skilsmisser.

2. At regjeringen er ofre for pressgrupper med insnevret virkelighetsoppfatning.

3. At regjeringene er en samling rotehuer.

Jeg antar det siste er tilfellet.

Når du har så lite å rutte med, er det ingenting i veien for å søke sosialkontor om hjelp.

[Gjest du sammenligner epler og pærer]

Jeg vil gjerne se oversikten over hvordan man klarer å komme opp i 25000 i måneden i stønader. Det tror jeg nemlig ikke er mulig.

Uansett kan du ikke sammenligne det med din egen lønn. Du må i det minste legge til barnetrygd.

[Gjest Samfunnskritiker]

Dere er to voksne som begge har mulighet til å jobbe og få inntekt. Hvis du er så svartsjuk får du heller gjøre det slutt med han du og.

Hei du!

Er du helt teit i hele deg?

Det er da vell en fordel at barn får vokse opp med foreldrene sine vell?

Eller tror du deter en fordel at flest mulig er enslige?

Ærlig talt, lov å tenke!

[Gjest Samfunnskritiker]

Når du rakker ned på en vanskeligstilt gruppe for å fremme din egen sak får du svar som fortjent. Aleneforeldre har det ikke fett, la det være klart.

At dere har det trangt kan envher forstå, da bør dere kanskje jobbe for deres sak, for fedre i militæret sin sak, for studerende foreldre sin sak osv. Dere oppnår ikke noe ved å ønske å fjerne goder fra en svak gruppe. Misunnelse er heller ikke veien å gå.

Hva hvis man delte disse to summene i to, hva hadde vi fått da? bedre eller verre for begge, eller en akseptabel løsning for alle. Forvaltning er ingen ekle sak, sikkert er det at ikke alle får det som en vil. Jeg tror ikke det er det anonym for denne gangen kjemper for heller.

[muriel]

Kan ikke samboeren din søke om studielån? Hva har han gjort før han begynte å ta opp fag? Dersom han ikke tar så mange fag, kan han ikke jobbe ved siden av? Får dere barnetrygd?

Uansett årsak til at det ble slutt mellom venninna di og mannen hennes, så er dette det hun kan få utbetalt:

Overgangsstønad ca. 9000 (Begrenset til 3 år, kan i enkelte tilfeller søke om 2 år til.Reduseres i forhold til evt. inntekt)

Stønad til barnetilsyn (krever at man ikke har for høy inntekt, og er i arbeid,registrert hos Aetat som arbeidssøkende eller under utdanning) og at barnet er i en eller annen tilsynsordning, f.eks barnehage)

Barnetrygd ca. 1900

Bidrag (eller bidragsforskudd) som regnes ut etter inntekten til barnefaren

I tillegg kan både venninna di og dere søke om bostøtte (ved lav inntekt/høye boutgifter)

Med andre ord så må (gitt at det stemmer at hun har utbetalt 25 store pr mnd)barnefaren ha ei helsikes høy inntekt og ditto forsørgerevne, slik at bidraget er det som drar "inntekten" hennes krtaftig opp. Det skulle i så fall bare mangle at han skal være med å forsørge ungen.

Hvis du et øyeblikk tror at det er en lukrativ tilværelse å leve som trygdet alenemor, så kan du jo prøve det ut selv mens samboeren din er i militæret. Be samboeren din melde flytting i denne perioden, og prøv ut livet i sus og dus.

[Gjest AbraKaddabarbara]

Jeg rakker ikke ned på denne spesielle gruppen, jeg syns bare Norge burde prioritere litt annerledes. Gitt litt goder til oss som faktisk holder sammen og trenger sårt en liten andel for å overleve i dagens samfunn. Fordet om noen velger å gå fra hverandre så trenger man ikke extra mye penger i forlhold til andre! Jeg håper du forstår at du egentlig har litt rare argumenter og ikke tok poenget mitt...

Alternativt kunne dere brukt prevensjon og ventet med å få barn til dere begge var ferdige med utdanning og var i fast jobb.

Slik som veldig mange andre av oss har gjort.

Jeg har ikke så fryktelig mye sympati med deg, jeg, rett og slett fordi du/dere har tatt noen veldig dårlige valg og nå opplever konsekvensen av de. Det må dere tåle.

[Dorthe]

Venninna di lurer deg. Jeg har vært alene med tre unger og fått langt mindre enn 25 000 kr.

Dessuten kan dere kanskje ta en tur på sosialkontoret, jeg tror normen for to voksne og et barn er litt høyere enn 5000 kr når husleie og strøm er betalt.

[Dorthe]

Jeg vil ha meg frabedt denslags svar. Dessuten er det veldig vanskelig å få jobb. Jeg er tross alt i permisjon og han har gått på skole som han snart er ferdig med..

Det er mulig å finne jobb selv om man har baby. Jeg jobbet fra minstemann var 6 uker fordi jeg ikke hadde krav på permisjon. Dessuten er det da en annen doler som jobber som har liten baby.

Så du har da et reelt valg og at du velger det du velger kan du verken laste regjeringa eller andre aleneforsørgere for.