Er det jeg som er hårsår, eller...?

[Gjest er jeg for hårsår?]

Jeg er kommet i en situasjon jeg føler meg litt usikker i. Det er snakk om feiring av en bursdag for en 13-åring i en familie vi ser - vel, ikke så ofte.

Saken er jo at i dataalderen kan man av og til få vite ting man ellers ikke ville fått vite. Hvem som står på invitasjonslista, f.eks.

Og dette er saken: På invitasjonen ser jeg at alle mine barns venner og jevnaldrende er invitert med sine foreldre til denne sommerfesten for ham på 13. Eller omvendt, at alle de andre foreldrene jeg kjenner, mest fordi vi har jevnaldrende barn som har kjent hverandre siden de er født, er invitert med familie, dvs.sine barn.Mens jeg selv er invitert alene. Og da spør jeg:

Er det jeg som er hårsår som reagerer på at alle andre er invitert med barna sine - mens jeg er invitert alene?

Jeg føler jeg befinner meg i en pinlig situasjon - skal jeg måtte kontakte vertskapet og spørre om invitasjonen er bare til meg - eller skal jeg bare ta med barna siden alle andre gjør det, skal jeg gå alene, eller skal jeg finne på en unnskyldning for at jeg ikke kan gå?

Jeg synes det er pinlig, jeg er usikker på om jeg bør bli sur, kanskje fornærmet, rett og slett - ja, jeg er kort og godt usikker på hvordan man skal reagere på en slik situasjon. Eller er det helt greit at alle andre jeg kjenner, som er invitert til festen, er invitert med sine barn, og jeg ikke? Uten at jeg behøver legge noe mer i det? Det er selvsagt hyggelig å gå på fest alene av og til, også, når man er alenemor - men akkurat i denne settingen, der alle barnas venner er invitert, vil jeg kanskje føle meg - alene?

Hva ville andre - dere - ha gjort i mitt sted?

[hjertebarnet]

Jeg ville straks tatt en telefon til foreldrene som inviterer, og spørre dem. Antakelig er det bare en forglemmelse, men det er lurt å spørre for sikkerhets skyld.

[Speak]

Dersom du har et veldig lite barn i forhold til alderen på de andre barna så kan det være forstålig. Da passer liksom ikke dette barnet inn.

Men jeg tror rett og slett jeg hadde droppet hele greia om jeg skulle brukt så mye tid/energi på å tenke på det.

[Gjest togli]

Du kan jo bare ringe og høre med dem. Si at du ble litt usikker på om barna dine skulle være med eller ikke. Vil tro det ikke kan oppfattes som kritikk fra din side, men som at du rett og slett er i tvil om hva de har ment.

[Gjest Aviaana]

hm.. kan forstå at du synes dette er vanskelig. det kan selvsagt også skyldes en forglemmelse fra vertskapets side, eller pga begrenset plass så tenkte dem at det var bedre å invitere deg alene, enn å ikke sende ut en invitasjon pga at det ble for mange.

Har du flere barn? Da kan du eventuelt ringe å si at du gjerne vil komme men har et problem med å skaffe barnevakt, eller andre forhold som gjør at du ikke kan la barnet/barna være alene. Hvis de da foreslår at du kan ta dem med, kan du regne med at det kanskje er en forglemmelse fra deres side. Hvis de da sier at det er synd, så vet du at det er bevisst at du er invitert alene og kan ta lettere ta en beslutning om hva du tenker om dette.

[Lillemus]

Hvis ditt barn er 4 år og resten er 12-14 så er det kanskje ikke så rart?

Ring og spør!

[Gjest er jeg for hårsår?]

Hvis ditt barn er 4 år og resten er 12-14 så er det kanskje ikke så rart?

Ring og spør!

Som jeg skrev, er mine barn jevnaldrende med alle de andre barna som er invitert, inkludert barnet som feires. Det er derfor jeg reagerer. Og lurer på om de bevisst har latt være å invitere mine barn - eller bevisst har invitert bare meg alene - og alle andre foreldre med barn. Og i så fall - om jeg skal ta meg nær av det...

[Gjest er jeg for hårsår?]

hm.. kan forstå at du synes dette er vanskelig. det kan selvsagt også skyldes en forglemmelse fra vertskapets side, eller pga begrenset plass så tenkte dem at det var bedre å invitere deg alene, enn å ikke sende ut en invitasjon pga at det ble for mange.

Har du flere barn? Da kan du eventuelt ringe å si at du gjerne vil komme men har et problem med å skaffe barnevakt, eller andre forhold som gjør at du ikke kan la barnet/barna være alene. Hvis de da foreslår at du kan ta dem med, kan du regne med at det kanskje er en forglemmelse fra deres side. Hvis de da sier at det er synd, så vet du at det er bevisst at du er invitert alene og kan ta lettere ta en beslutning om hva du tenker om dette.

Takk for svar. Ja, det er nok en slik variant jeg kommer til å bruke - sende en mail tilbake og spørre.

Problemet mitt er jo om jeg skal ta dette som et hint om at mine barn ikke er velkomne -det er altså snakk om 20 familier med barn - alle som har barn, er invitert med dem - mens jeg ikke er det...og alle barna har vært sammen siden barnehagen, mine barn og alle de andres.

Jeg leter ikke etter unnskyldninger for å krangle - men på den annen side, er jeg også ofte for feig til å ta en kamp når jeg burde.

Og er vel litt i tvil om dette er et slikt tilfelle der jeg bør si fra...

Jeg sitter her og lurer på hvorfor jeg skal gå i selskap å feire andres barn, sammen med andres barn - i stedet for å være sammen med mine egne. Dette er en slik setting der det mest naturlige hadde vært at mine barn også var inviterte, jeg med familie - eller ingen av oss. Sier magefølelsen meg.

[Gjest Persille]

Hvordan vet du at de er invitert med barn og ikke du?

Om dette var en mail, som er sendt til både barn og voksne - så hadde de kanskje ikke adressen til barna dine?

F.eks...

[dokline]

synst det er veldig rart at du er den enestes som ikke er invitert med barn. Synst du skal sende mail eller snakke med dem å si at om det er meningen du skal komme uten barn er det vanskelig for deg å komme.

Om de da sier at det var leit så ville jeg spurt hvorfor du er den eneste som ikke kan ta med barna. Mye bedre å være rett fram enn å gå rundt grøten og være snurt i lengre tid. Kan vi få høre hvordan denne saken utvikler seg? bare litt nyskjerrig

[morsan]

Som jeg skrev, er mine barn jevnaldrende med alle de andre barna som er invitert, inkludert barnet som feires. Det er derfor jeg reagerer. Og lurer på om de bevisst har latt være å invitere mine barn - eller bevisst har invitert bare meg alene - og alle andre foreldre med barn. Og i så fall - om jeg skal ta meg nær av det...

Det høres jo mer ut som en feil/forglemmelse. Eller som Persille skrev: de hadde ikke mailadresse til dine barn.

Jeg ville ringt og spurt helt tilforlatelig: "skal jeg ta med XX?" eller "er dette et opplegg for familien?" eller noe slikt.

Ville ikke sagt "har dere glemt å invitere XX`" eller "hvorfor er ikke xx invitert" eller noe annet som kan virke anklagende.

[flisa]

Takk for svar. Ja, det er nok en slik variant jeg kommer til å bruke - sende en mail tilbake og spørre.

Problemet mitt er jo om jeg skal ta dette som et hint om at mine barn ikke er velkomne -det er altså snakk om 20 familier med barn - alle som har barn, er invitert med dem - mens jeg ikke er det...og alle barna har vært sammen siden barnehagen, mine barn og alle de andres.

Jeg leter ikke etter unnskyldninger for å krangle - men på den annen side, er jeg også ofte for feig til å ta en kamp når jeg burde.

Og er vel litt i tvil om dette er et slikt tilfelle der jeg bør si fra...

Jeg sitter her og lurer på hvorfor jeg skal gå i selskap å feire andres barn, sammen med andres barn - i stedet for å være sammen med mine egne. Dette er en slik setting der det mest naturlige hadde vært at mine barn også var inviterte, jeg med familie - eller ingen av oss. Sier magefølelsen meg.

Du må jo bare spørre - det høres jo SYKT ut. Ingen gjør sånt.

[Gjest fridalida]

Takk for svar. Ja, det er nok en slik variant jeg kommer til å bruke - sende en mail tilbake og spørre.

Problemet mitt er jo om jeg skal ta dette som et hint om at mine barn ikke er velkomne -det er altså snakk om 20 familier med barn - alle som har barn, er invitert med dem - mens jeg ikke er det...og alle barna har vært sammen siden barnehagen, mine barn og alle de andres.

Jeg leter ikke etter unnskyldninger for å krangle - men på den annen side, er jeg også ofte for feig til å ta en kamp når jeg burde.

Og er vel litt i tvil om dette er et slikt tilfelle der jeg bør si fra...

Jeg sitter her og lurer på hvorfor jeg skal gå i selskap å feire andres barn, sammen med andres barn - i stedet for å være sammen med mine egne. Dette er en slik setting der det mest naturlige hadde vært at mine barn også var inviterte, jeg med familie - eller ingen av oss. Sier magefølelsen meg.

Jeg ville ikke gått i selskapet dersom ikke barna mine hadde vært invitert på lik linje som de andre, tror jeg. Hvorfor skulle jeg det - det eneste måtte være om jeg hadde hatt et spesielt forhold til gutten, men likevel skulle det ikke være noen grunn til å utelate barna mine.

Synes det høres veldig rart og uhøflig ut å invitere deg uten barn og alle de andre med. Enig med flisa i at ingen gjør da vel sånt?

Hvis det er sånn, hadde jeg blitt såret og sur, hvis jeg var i din situasjon.

Bare du vet hva du blir såret av

[Gjest sandex]

Som jeg skrev, er mine barn jevnaldrende med alle de andre barna som er invitert, inkludert barnet som feires. Det er derfor jeg reagerer. Og lurer på om de bevisst har latt være å invitere mine barn - eller bevisst har invitert bare meg alene - og alle andre foreldre med barn. Og i så fall - om jeg skal ta meg nær av det...

Jeg er da sikker på at dine barn også skulle vært invitert

Du kan helt sikkert bare ringe og spørre:)

[Gjest Milky]

Det hørtes rart ut at du er den enest som er invitert uten barn... Synes du skal ringe øg høre hva de har ment, for jeg ville nesten antatt at inbydelsen gjaldt hele familien ettersom alle andre er invitert som familie. Hvis ikke dine barn og er invitert, tror jeg ikke at jeg ville ha gått om jeg var deg.

[Gjest Mom33]

Hvordan vet du at de er invitert med barn og ikke du?

Om dette var en mail, som er sendt til både barn og voksne - så hadde de kanskje ikke adressen til barna dine?

F.eks...

Jeg henger meg på spørsmålene fra Persille, jeg...

Hvis barna dine er små, så har de kanskje ikke egen e-postadresse?

[Gjest pekka]

Dette høres ut som en misforståelse. Den som har skrevet invitasjonen har glemt å sette på dine barn. Dette ringer du å spør om med et smil i stemmen. Det hadde jeg gjort

[Dorthe]

Jeg tror jeg ville ringt og sagt at jeg dessverre ikke kunne komme fordi jeg var uten barnevakt. Da vil du i hvert fall få vite om ungene dine er invitert og jeg hadde ikke gått uansett hvis de ikke var invitert.