Han hadde sex med meg når jeg sov

[lovetann]

Jeg var på en fest. Jeg hadde drukket mye. Det endte med at jeg la meg i en seng og sov med en jeg hadde flørtet med. Jeg sa jeg IKKE ville ha sex, jeg sa det klart flere ganger. Kjæresten min hadde vært lenge borte. Jeg følte kanskje for litt nærhet. Jeg la meg med alle klærne på. Hadde aldrig trodd at det som skjedde skulle skje. Jeg våknet av at han hadde sex med meg. Jeg har tenkt på å fortelle dette til kjæresten min. Men jeg klarer ikke. Jeg vet ikke om jeg vil engang. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg flørtet og la meg til å sove med en annen. Jeg skjemmes langt inni sjela og jeg føler meg så fæl. Det var så forferdelig å våkne av at en mann lå med meg. Jeg kommer aldrig til å klare å fortelle kjæresten min dette. Jeg har ikke sagt det til noen. Ringte til et hjelpenummer. Det hjalp. Jeg tenker på dette mange ganger hver dag, enda.

Det er ikke så stor fare for at kjæresten min får høre noe om dette. Om han gjør det, da blir jeg nødt til å fortelle. Jeg har vært trofast mot han de 8 årene vi har vært sammen. Jeg har flørtet noen ganger, men aldrig gått lengre enn det. Jeg ville ikke det heller. Det jeg lurer på er vel om det er for galt av meg å ikke fortelle dette? jeg vil at han skal se på meg, slik jeg var før dette. Som om jeg enda er den samme.

[Gjest Det er ikke sex...]

Han hadde ikke sex med deg, han voldtok deg...

[Ugga Bugga]

Jeg synes du skal anmelde dette til politiet. Det er voldtekt å ha sex med en sovende person.

[hjertebarnet]

Du bør politianmelde ham. Det er ulovlig å ha sex med en sovende og/eller bevisstløs person som ikke ønsker å ha sex.

Det var en liknende sak oppe i rettssak i fjor, og mannen ble dømt.

Jeg syns du skal fortelle kjæresten din det, for selv om det er "over kanten" å legge deg til å sove med en annen person, så er det ikke utilgivelig. Det som skjedde etterpå, har du IKKE skyld for.

[Sofline]

Jeg synes du skal fortelle det til kjæresten din. Flørtinga trenger du jo strengt tatt ikke utbrodere for ham. Og anmeld voldtektsmannen, for jeg vil kalle det en voldtekt.

[lovetann]

Takk for svar

Det var det at jeg hadde flørtet med han som plager meg sånn. Før vi sovnet sa jeg at jeg likte han. Jeg snakket om kjæresten min, sa at vi IKKE kunne ha sex. At jeg bare ville sove. Det var greit sa han, så sovnet jeg. Det plager meg sånn at jeg var så dum. Jeg føler at det er min egen skyld. Jeg er så redd for at kjæresten min skal bli såret, lei seg, sint. Kanskje han skylder på meg han også?

Innerst inne tror jeg han vil forstå tilslutt, men jeg er ikke helt sikker. I alle fall, jeg har ikke lyst å fortelle dette til han. Jeg vil komme meg gjennom dette selv og jeg håper at jeg aldrig må fortelle dette. Jeg vil at han skal se på meg slik jeg var. Det er så fælt, tenk jeg hadde bare vært med min kjæreste på mange år. Nå har en annen vært inni meg. jeg vet det kommer til æ være veldig tungt for kjæresten min. jeg skåner jo han om jeg kommer meg gjennom dette selv.

[kvinnen20]

jeg hadde ikke nølt med å fortelle det!

han fortjener å høre sannheten! jeg har ingenting jeg ikke har fortalt til han, og kjenner ikke at samvittigheten tar meg. dette kommer til å gnage på deg, sånn at du tilslutt sier det.

hvor lett blir det da å stole på deg når han vet at hvis det skjer noe, kommer du ikke til å si det før du sprekker av samvittighet. da vet han jo aldri hvor han har deg.

konklusjon: vil du beholde kjæresten din, og minske skadevirkninger på både deg (leeeenge med dårlig samvittighet) og han, så si det. gjør han det så slutt, vet du at hadde du sprukket og sagt det senere, hadde han gjort det slutt da.

håper du gjør det, ikke minst fordi han fortjener det!

[lovetann]

jeg hadde ikke nølt med å fortelle det!

han fortjener å høre sannheten! jeg har ingenting jeg ikke har fortalt til han, og kjenner ikke at samvittigheten tar meg. dette kommer til å gnage på deg, sånn at du tilslutt sier det.

hvor lett blir det da å stole på deg når han vet at hvis det skjer noe, kommer du ikke til å si det før du sprekker av samvittighet. da vet han jo aldri hvor han har deg.

konklusjon: vil du beholde kjæresten din, og minske skadevirkninger på både deg (leeeenge med dårlig samvittighet) og han, så si det. gjør han det så slutt, vet du at hadde du sprukket og sagt det senere, hadde han gjort det slutt da.

håper du gjør det, ikke minst fordi han fortjener det!

Snakket med en dame på mental helses hjelpetelefon. Vi snakket om at om jeg forteller dette til han så er det for å lette min egen bør. Jeg gjorde noe fryktelig dumt den kvelden. Skulle aldrig ha lagt meg til å sove der. Om jeg forteller alt dette vil kjæresten min få det fryktelig tungt. Han vil bli helt knust og såret, Jeg vet han vil få det virkelig vondt. Gud vet hva han kan finne på med den andre mannen. Så om jeg forteller det, hvem tenker jeg mest på. Meg eller han?

[Prozak]

Jeg skjønner godt problemstillingen din, mht. fortelle eller ikke fortelle.

Men - hvis du nå forteller det, så vær så snill å anmelde svinet også. Han blir neppe dømt, men du kan i det minste sørge for at andre - gjerne felles bekjente - får vite om dette. For, make no mistake: Dette er ren og skjær voldtekt.

"........................................."

[ShitDiddelyDo]

Jeg skriver under på innlegget til Prozak.

[Gjest Personifica]

Jeg føler virkelig med deg. Her er det flere problemstillinger.

Du har faktisk, som flere her påpeker, blitt voldtatt. Uansett hva skyldfølelsen din sier. Uansett om du har flørtet. Du sa du ikke ville ha sex og du lå og sov. Her har du et ansvar ifht å prøve å stoppe denne mannen fra å gjøre dette igjen. Og det er et tungt ansvar oppi det hele, spesielt når skyldfølelsen er så stor.

I tillegg føler du at du har vært utro og er redd for å såre kjæresten din. Mye på en gang.

Kanskje du må prøve å vinkle dette til: du har ikke vært utro, du ble voldtatt. Dette vil selvsagt kjæresten din vite, han kommer nok ikke til å bli såret for sin egen del, men kan støtte deg og hjelpe deg videre!

Fortell det til ham akkurat slik det er, vis ham gjerne det du har skrevet her på dol og svarene du har fått. Det han hjelpe deg.

Du må anmelde dette, skjønner du. for din egen del og evt andres.

Ønsker deg lykke til!

[ostepop1365380989]

Jeg skjønner godt problemstillingen din, mht. fortelle eller ikke fortelle.

Men - hvis du nå forteller det, så vær så snill å anmelde svinet også. Han blir neppe dømt, men du kan i det minste sørge for at andre - gjerne felles bekjente - får vite om dette. For, make no mistake: Dette er ren og skjær voldtekt.

"........................................."

ENIG!

Han hadde IKKE sex med deg, han voldtok deg!

Anmeld han!

[Gjest Vinteren]

Hadde du hatt sex med ham, er jeg enig i at dersom du hadde fortalt det til kjæresten din, så hadde det vært mye for å lette på din samvittighet (antageligvis). Men du ble VOLDTATT! Jeg hadde i allefall trengt å prate med kjæresten min om det.

Men for all del, jeg skjønner problemstillingen din. Jeg ville bare si det.

[Gjest RSO]

Jeg syns det er galt å holde dette for seg selv av flere grunner.

1) Svinet slipper unna

2) Du kan få store problemer senere (psykisk)

3) NÅR du sprekker så lurer kjøresten på hva mer du skjuler

Nei, fortell kjæresten din nøyaktig hva som skjedde og forklar hva du vil gjøre videre.

Jeg anbefaler sterkt å anmelde dette og eventuelt få hjelp av andre hvis du føler du trenger det.

Lykke til.

[sagge]

Hei,

Håper det ordner seg for deg. Du har det ikke godt nå.

Jeg opplevde noe liknende i russetiden. En venn (guttevenn)og jeg skulle ha et lite vorspill i kjellerstuen hjemme hos meg før vi ble hentet av hans russebil og kamerater. Jeg hadde på forhånd presisert at vi var kamerater og ikke noe mer. Han hadde med seg noe blått som han blandet i drinken. jeg husker bare at jeg la meg ned på gulvet foran tv'n for å finne fram et fotoalbum, så husker jeg ikke noe mer før jeg våknet dagen etter med buksene nede på knærne, og en dyne over meg. (Mine foreldre var bortreist, mens søsteren min lå i etagen over og sov).

Han må ha hatt sex med meg, men jeg aner ikke hva han har gjort. Jeg ble kjempesint, og ringte til han og lurte på hva i helvete han hadde holdt på med. Han svarte at jeg nok hadde vært med på det selv. Men jeg husker ingenting av det. På skolen etterpå unngikk jeg han. Jeg var syk i kroppen en hel uke etterpå.

Vi ble aldri venner igjen.

Det gjorde det ikke noe lettere at faren min ved en anledning kalte meg for "hore" etterpå.

Jeg har nok slitt med mye skyldfølelse. Tenkte aldri på å anmelde forholdet, da jeg er ganske sikker på at det kun var snakk om beføling. Men det er vel også å gå over streken?

Jeg synes det er vanskelig å råde deg, men tror du trenger noen å snakke med. Lykke til!

[kvinnen20]

Snakket med en dame på mental helses hjelpetelefon. Vi snakket om at om jeg forteller dette til han så er det for å lette min egen bør. Jeg gjorde noe fryktelig dumt den kvelden. Skulle aldrig ha lagt meg til å sove der. Om jeg forteller alt dette vil kjæresten min få det fryktelig tungt. Han vil bli helt knust og såret, Jeg vet han vil få det virkelig vondt. Gud vet hva han kan finne på med den andre mannen. Så om jeg forteller det, hvem tenker jeg mest på. Meg eller han?

forstår veldig godt at det er vanskelig for deg! men hvis du sier det; ikke si hvem det var. å hvis du kjenner ham, lyv heller med å si at du ikke kjendte ham. det ville jo bare vært enda værre for ham hver gang han såg han andre...

i mitt forhold er jeg avhengig av å kunne stole på kjæresten. det er ikke alltid like lett når han går ut på byen med gutta eller når han reiser på ferie med gutta.

for at dette skal gå, må jeg vite at hvis noe sånnt hadde skjedd han, hadde han med en gang sagt det til meg. synes det er plain egoistisk å ikke si det for å være helt ærlig.

folk er forskjellige, men jeg mener dette er det riktige.

[kvinnen20]

å hvis du så forteller det til kjæresten din...om et år, hva kommer han da til å føle? hvorfor kom du ikke til meg når du hadde det så vondt? han er jo en av dine nærmeste.

[Dory]

Hei!

Ville bare skrive under alle innleggene her...

Det som skjedde er ikke din skyld!!

Lykke til.

Gode tanker og klem fra,

[Gjest steinbukk1]

Jeg forstår deg VELDIG godt. Jeg har ikke vært i din situasjon i forhold til voldtekten, men jeg har måttet fortelle den jeg elsker mest at jeg hadde hatt sex med en annen mann. Jeg hadde i likhet med deg drukket mye og la meg i sengen til en god kamerat, men jeg sa ikke nei (dog jeg ikke sa ja heller). Men jeg kategoriserer ikke det som skjedde som voldtekt i mitt tilfelle for jeg kunne nok ha stoppet det om jeg ville! Og i likhet med deg var det mye flørting inni bildet!

Vi hadde vært sammen i 3 år da dette skjedde, og forholdet vårt var/er basert på tillit ettersom han har reise jobb og er mye borte. Det var skikkelig tøft å prate med ham om det som hadde skjedd, og jeg vurderte (som deg) i flere dager om jeg skulle fortelle det eller la være. Men samvittigheten min sa at jeg MÅTTE si det. Mest fordi jeg ikke følte jeg fortjente ham dersom jeg holdt dette skjult, og som flere her inne har påpekt. "hva om jeg hadde sagt det flere år senere? hvordan hadde han følt det da!?". Dette er nok det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Og måten han tok det på gjorde det ikke enklere. For han sa han forstod og tilga meg umiddelbart. Jeg hadde ventet meg det verste, at han ikke lenger ville ha meg. Men han sa at han selvfølgelig var skuffet over meg (MEN HUSK... Du var ikke utro!!! du ble voldtatt!!!) men sa at han kunne, med litt tid, stole på meg igjen fordi jeg hadde stolt på ham og fortalt om det som hadde skjedd. Vi brukte mye tid på å prate om det som hadde skjedd. Og velger du å fortelle det må du regne med at han KAN komme til å stille spørsmål! Og dette er HELT naturlig. Men kommunikasjon er viktig og nærmest avgjørende i et forhold. Min erfaring er at det lønner seg å være ærlig. Selvfølgelig kom det dager hvor jeg lurte på om han kom til å be meg om å pakke og reise, men nå er ALL tvil borte. Vi har brukt mye tid på å komme over det, men som sagt kommunikasjon er nøkkelen til et godt og trygt forhold. Nå passer han alltid på at jeg vet at han fremdeles elsker meg, og ikke tviler på hverken meg eller oss! Dette er en fantastisk følelse, og jeg tror at en sånn "tillitserklæring" til din kjære vil bety mye for deg, ham og forholdet deres. Jeg, personlig, råder deg til å fortelle ham om det som har skjedd, og ikke lyv! Men velg ord med omhu! For for deg er det viktig at han forstår at det som har skjedd var FULLSTENDIG utenfor din kontroll og hensikt. Og at du ikke er den "skyldige", men offeret!!! Husk at dere tross alt har vært sammen i 8 år. Jeg tror han vil forstå og ikke minst være en kjempe viktig støttespiller for deg. Og han kan gi deg den støtten du trenger for å komme over det som skjedde. Jeg ønsker deg uansett LYKKE TIL uavhengig av hva du velger å gjøre. Som sagt, dilemmaet ditt er kjempe vanskelig. I KNOW!!! Høres kanskje teit ut, men "Follow your hart!" ) Klemmer og lykkeønskninger.

ps. sorry for langt innlegg, men håper at dette hjelper deg!

[lovetann]

Jeg forstår deg VELDIG godt. Jeg har ikke vært i din situasjon i forhold til voldtekten, men jeg har måttet fortelle den jeg elsker mest at jeg hadde hatt sex med en annen mann. Jeg hadde i likhet med deg drukket mye og la meg i sengen til en god kamerat, men jeg sa ikke nei (dog jeg ikke sa ja heller). Men jeg kategoriserer ikke det som skjedde som voldtekt i mitt tilfelle for jeg kunne nok ha stoppet det om jeg ville! Og i likhet med deg var det mye flørting inni bildet!

Vi hadde vært sammen i 3 år da dette skjedde, og forholdet vårt var/er basert på tillit ettersom han har reise jobb og er mye borte. Det var skikkelig tøft å prate med ham om det som hadde skjedd, og jeg vurderte (som deg) i flere dager om jeg skulle fortelle det eller la være. Men samvittigheten min sa at jeg MÅTTE si det. Mest fordi jeg ikke følte jeg fortjente ham dersom jeg holdt dette skjult, og som flere her inne har påpekt. "hva om jeg hadde sagt det flere år senere? hvordan hadde han følt det da!?". Dette er nok det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Og måten han tok det på gjorde det ikke enklere. For han sa han forstod og tilga meg umiddelbart. Jeg hadde ventet meg det verste, at han ikke lenger ville ha meg. Men han sa at han selvfølgelig var skuffet over meg (MEN HUSK... Du var ikke utro!!! du ble voldtatt!!!) men sa at han kunne, med litt tid, stole på meg igjen fordi jeg hadde stolt på ham og fortalt om det som hadde skjedd. Vi brukte mye tid på å prate om det som hadde skjedd. Og velger du å fortelle det må du regne med at han KAN komme til å stille spørsmål! Og dette er HELT naturlig. Men kommunikasjon er viktig og nærmest avgjørende i et forhold. Min erfaring er at det lønner seg å være ærlig. Selvfølgelig kom det dager hvor jeg lurte på om han kom til å be meg om å pakke og reise, men nå er ALL tvil borte. Vi har brukt mye tid på å komme over det, men som sagt kommunikasjon er nøkkelen til et godt og trygt forhold. Nå passer han alltid på at jeg vet at han fremdeles elsker meg, og ikke tviler på hverken meg eller oss! Dette er en fantastisk følelse, og jeg tror at en sånn "tillitserklæring" til din kjære vil bety mye for deg, ham og forholdet deres. Jeg, personlig, råder deg til å fortelle ham om det som har skjedd, og ikke lyv! Men velg ord med omhu! For for deg er det viktig at han forstår at det som har skjedd var FULLSTENDIG utenfor din kontroll og hensikt. Og at du ikke er den "skyldige", men offeret!!! Husk at dere tross alt har vært sammen i 8 år. Jeg tror han vil forstå og ikke minst være en kjempe viktig støttespiller for deg. Og han kan gi deg den støtten du trenger for å komme over det som skjedde. Jeg ønsker deg uansett LYKKE TIL uavhengig av hva du velger å gjøre. Som sagt, dilemmaet ditt er kjempe vanskelig. I KNOW!!! Høres kanskje teit ut, men "Follow your hart!" ) Klemmer og lykkeønskninger.

ps. sorry for langt innlegg, men håper at dette hjelper deg!

Jeg har på en måte lyst å fortelle det. Det som hindrer meg er at jeg føler jeg vil gjøre han så mye vondt. jeg vet han vil få det fryktelig tungt. Jeg har også så dårlig samvittighet. Alt er bare fælt.

Men det er jeg som har gjort noe dumt, ikke han. Hvorfor skal han lide? Slik som det er nå så har han det bra. Men han vil ikke få det etter dette. Jeg tror ikke han hadde gått fra meg, jeg tror bare han hadde fått det fælt. Jeg tror jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg skal snakke med noen om det. Jeg skriver her. Hadde det vært en "ren" voldtekt, der ikke jeg hadde gjort noe dumt, så hadde jeg sagt det. Nå føler jeg at om jeg forteller dette så vil jeg legge en tidobbel byrde på hans skuldre. Enda han ikke har gjort noen verdensting galt.

Alle her skriver at jeg skal si det. Hun på Mental helse sa mente at det snilleste mot han ville være å la være å fortelle dette, å komme meg gjennom dette selv.