Han hadde sex med meg når jeg sov

[lovetann]

forstår veldig godt at det er vanskelig for deg! men hvis du sier det; ikke si hvem det var. å hvis du kjenner ham, lyv heller med å si at du ikke kjendte ham. det ville jo bare vært enda værre for ham hver gang han såg han andre...

i mitt forhold er jeg avhengig av å kunne stole på kjæresten. det er ikke alltid like lett når han går ut på byen med gutta eller når han reiser på ferie med gutta.

for at dette skal gå, må jeg vite at hvis noe sånnt hadde skjedd han, hadde han med en gang sagt det til meg. synes det er plain egoistisk å ikke si det for å være helt ærlig.

folk er forskjellige, men jeg mener dette er det riktige.

Men om jeg tror/vet at han ikke hadde gått fra meg på grunn av dette. Vil jeg ikke da bare påføre han masse smerte ved å si det? Fordi jeg trenger det, for at jeg har det så tungt med dette.

Om jeg klarer å komme meg gjennom dette på en god måte selv, ville ikke det være minst egoistisk?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har på en måte lyst å fortelle det. Det som hindrer meg er at jeg føler jeg vil gjøre han så mye vondt. jeg vet han vil få det fryktelig tungt. Jeg har også så dårlig samvittighet. Alt er bare fælt.

Men det er jeg som har gjort noe dumt, ikke han. Hvorfor skal han lide? Slik som det er nå så har han det bra. Men han vil ikke få det etter dette. Jeg tror ikke han hadde gått fra meg, jeg tror bare han hadde fått det fælt. Jeg tror jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg skal snakke med noen om det. Jeg skriver her. Hadde det vært en "ren" voldtekt, der ikke jeg hadde gjort noe dumt, så hadde jeg sagt det. Nå føler jeg at om jeg forteller dette så vil jeg legge en tidobbel byrde på hans skuldre. Enda han ikke har gjort noen verdensting galt.

Alle her skriver at jeg skal si det. Hun på Mental helse sa mente at det snilleste mot han ville være å la være å fortelle dette, å komme meg gjennom dette selv.

Så du har fått ulik råd mht om du skal fortelle eller ikke.

Kjenn på din egen magefølelse. Hva vil _du_?

Du skriver du vil skåne han ved å ikke si noe, og ved å bære byrden selv. Jeg kan forstå det og om du velger gjøre det så husk og respekter ditt eget valg.

På den andre side...Enn om det var HAN som sov- og ufrivillig ble antastet. Ville du helst fått vite om det eller ikke?

Hvorfor/hvorfor ikke?

For en uflaks for deg. Du sa nei. Du sov. Og så blir du pålagt dette problemet.

[Sofline]

Men om jeg tror/vet at han ikke hadde gått fra meg på grunn av dette. Vil jeg ikke da bare påføre han masse smerte ved å si det? Fordi jeg trenger det, for at jeg har det så tungt med dette.

Om jeg klarer å komme meg gjennom dette på en god måte selv, ville ikke det være minst egoistisk?

Hva gjør du hvis vedkommende som voldtok deg skryter av dette til andre og det via omveier kommer til kjæresten din? Da er det vel ikke særlig sannsynlig at han vil tro på at du ble voldtatt.

[Gjest sjøstjerna]

Men om jeg tror/vet at han ikke hadde gått fra meg på grunn av dette. Vil jeg ikke da bare påføre han masse smerte ved å si det? Fordi jeg trenger det, for at jeg har det så tungt med dette.

Om jeg klarer å komme meg gjennom dette på en god måte selv, ville ikke det være minst egoistisk?

Minst egoistisk. Ja, jeg skjønner tankerekka. FOrdi da skåner du han.

Men dette KAN jo tolkes mistillit også. Din kjærest- og du sier ingenting. Hva om det var motsatt? Hva ville du foretrukket?

Jeg har ikke noen konkret råd til deg om hva som er best. Du må kjenne på DIN mage. For dette er DIN avgjørelse og ikke DOL's

[lovetann]

Hva gjør du hvis vedkommende som voldtok deg skryter av dette til andre og det via omveier kommer til kjæresten din? Da er det vel ikke særlig sannsynlig at han vil tro på at du ble voldtatt.

Jeg kan kanskje vise han denne tråden?

Å! Jeg vet ikke hva i all verden jeg skal gjøre!

[lovetann]

Så du har fått ulik råd mht om du skal fortelle eller ikke.

Kjenn på din egen magefølelse. Hva vil _du_?

Du skriver du vil skåne han ved å ikke si noe, og ved å bære byrden selv. Jeg kan forstå det og om du velger gjøre det så husk og respekter ditt eget valg.

På den andre side...Enn om det var HAN som sov- og ufrivillig ble antastet. Ville du helst fått vite om det eller ikke?

Hvorfor/hvorfor ikke?

For en uflaks for deg. Du sa nei. Du sov. Og så blir du pålagt dette problemet.

Fordi jeg bryr meg om han så ville jeg visst det.

Men jeg tror faktisk jeg hadde forstått hvorfor han ikke gjorde det, om han hadde tenkt som meg.

[lovetann]

Minst egoistisk. Ja, jeg skjønner tankerekka. FOrdi da skåner du han.

Men dette KAN jo tolkes mistillit også. Din kjærest- og du sier ingenting. Hva om det var motsatt? Hva ville du foretrukket?

Jeg har ikke noen konkret råd til deg om hva som er best. Du må kjenne på DIN mage. For dette er DIN avgjørelse og ikke DOL's

Jeg husker at vi snakket om voldtekt engang like etter vi ble sammen. Jeg spurte han om han ville føle at dama var blitt litt "skitten" om noe slikt hadde skjedd. Han svarte at, ja noe ville kanskje være litt ødelagt. Fordi noen andre hadde vært inni henne.

Jeg tenker på det mange ganger nå. Han er verdens snilleste, å jeg tror ikke han virkelig hadde regert slik egentlig. Men den var litt vanskelig å glemme, den kommentaren.

Hjertlig takk for svar alle sammen.

[Sofline]

Jeg kan kanskje vise han denne tråden?

Å! Jeg vet ikke hva i all verden jeg skal gjøre!

Jeg synes det høres ut som en god idé å vise ham denne tråden. Så kan kan lese hva du tenker. Det er ikke alltid så lett å uttrykke seg muntlig om slike vanskelige ting.

Lykke til, jeg føler med deg!

[Gjest Steinbukk1]

Jeg synes det høres ut som en god idé å vise ham denne tråden. Så kan kan lese hva du tenker. Det er ikke alltid så lett å uttrykke seg muntlig om slike vanskelige ting.

Lykke til, jeg føler med deg!

Hmmm... Det er ikke enkelt, og som sagt så forstår jeg dilemmaet altfor godt. Jeg VET hvor vondt du har det, for du tenker at det er DIN feil! Jeg ber deg, FOR ALL DEL, IKKE tro at dette var din feil fordi du "flørtet" med denne mannen. du sa NEI! Og følg hjertet ditt.

I forhold til det du skriver om å såre kjæresten din, er jeg på mange måter enig i andres innlegg om det at han sannsynligvis ville blitt mer såret hvis han hører det om 4 uker, 6 mnd, 1 år.... men jeg forstår også VELDIG godt at du tenker "hvis jeg lar være å si noe så skjermer jeg ham", men lar du være å si noe, skjermer du virkelig ham? kan du med hånd på hjertet si at DU ikke vil oppføre deg annerledes?

Min erfaring er at jeg noen dager "levde med hemligheten" lettere enn andre dager. Men de tunge dagene var virkelig TUNGE og han merket at det var noe galt! Men igjen... følg hjertet ditt. Jeg tror at han vil forstå deg, støtte deg og ikke minst sette pris på at du fortalte det!

[Sofline]

Hmmm... Det er ikke enkelt, og som sagt så forstår jeg dilemmaet altfor godt. Jeg VET hvor vondt du har det, for du tenker at det er DIN feil! Jeg ber deg, FOR ALL DEL, IKKE tro at dette var din feil fordi du "flørtet" med denne mannen. du sa NEI! Og følg hjertet ditt.

I forhold til det du skriver om å såre kjæresten din, er jeg på mange måter enig i andres innlegg om det at han sannsynligvis ville blitt mer såret hvis han hører det om 4 uker, 6 mnd, 1 år.... men jeg forstår også VELDIG godt at du tenker "hvis jeg lar være å si noe så skjermer jeg ham", men lar du være å si noe, skjermer du virkelig ham? kan du med hånd på hjertet si at DU ikke vil oppføre deg annerledes?

Min erfaring er at jeg noen dager "levde med hemligheten" lettere enn andre dager. Men de tunge dagene var virkelig TUNGE og han merket at det var noe galt! Men igjen... følg hjertet ditt. Jeg tror at han vil forstå deg, støtte deg og ikke minst sette pris på at du fortalte det!

Den var vel ikke til meg?

[kvinnen20]

Men om jeg tror/vet at han ikke hadde gått fra meg på grunn av dette. Vil jeg ikke da bare påføre han masse smerte ved å si det? Fordi jeg trenger det, for at jeg har det så tungt med dette.

Om jeg klarer å komme meg gjennom dette på en god måte selv, ville ikke det være minst egoistisk?

hensikten er jo ikke å drive ham vekk! hvis du tror han blir værende, er det jo ingenting som er bedre!

dere er ett par! dere skal komme dere gjennom livet SAMMEN! i gode og onde dager, vettu!

han er din kjæreste og din beste venn. Han skal være den som trøster deg når du har det vondt og vanskelig.

jeg synes dere bør stå sammen om dette. spesielt når folk under her sier det er snakk om voldtekt! du flørtet med ham, men du sier du ikke la en hånd på ham (eller gjor du det?). Du har vært meget full, men du husker klart og tydelig at du sa nei!

alle gjør feil. du var full, du oppførte deg sånn du ikke skal, du la deg i senga med ham, hvem gjør ikke dumme ting i fylla? man lærer av sånnt. skjer det igjen vet man at noe ikke er sånn det skal være, og da bør man kanskje ikke være i et forhold...

har du kysset bordti denne mannen, blir saken en annen. har du befølt ham/han deg en eller annen gang før du sovnet, er saken en annen... da har du vært utro mot mannen din. (OBS! dette har ikke noe med selve voldtektsdelen å gjøre! for all del ikke misforstå!!).

[lovetann]

Hmmm... Det er ikke enkelt, og som sagt så forstår jeg dilemmaet altfor godt. Jeg VET hvor vondt du har det, for du tenker at det er DIN feil! Jeg ber deg, FOR ALL DEL, IKKE tro at dette var din feil fordi du "flørtet" med denne mannen. du sa NEI! Og følg hjertet ditt.

I forhold til det du skriver om å såre kjæresten din, er jeg på mange måter enig i andres innlegg om det at han sannsynligvis ville blitt mer såret hvis han hører det om 4 uker, 6 mnd, 1 år.... men jeg forstår også VELDIG godt at du tenker "hvis jeg lar være å si noe så skjermer jeg ham", men lar du være å si noe, skjermer du virkelig ham? kan du med hånd på hjertet si at DU ikke vil oppføre deg annerledes?

Min erfaring er at jeg noen dager "levde med hemligheten" lettere enn andre dager. Men de tunge dagene var virkelig TUNGE og han merket at det var noe galt! Men igjen... følg hjertet ditt. Jeg tror at han vil forstå deg, støtte deg og ikke minst sette pris på at du fortalte det!

Nei det er det som er problemet. Jeg er ikke sikker på at jeg klarer å være meg selv. Kanskje han merker noe på meg. jeg vet at jeg kommer til å bryte sammen å tilstå om det blir slik. det er noe jeg må. For forholdet kan bli ødelagt av at jeg har en indre kamp som er veldig tung.

Men om jeg søker hjelp, om jeg prater med noen om dette. kanskje jeg kan komme meg godt gjennom det. En ting er sikkert. jeg vet hva jeg aldrig mer skal gjøre. jeg elsker kjæresten min så mye. Jeg blir helt svett når jeg tenker på alt dette. jeg var en dum naiv idiot. Jeg angrer som en hund. har hørt om så mange dette har skjedd med. trodde aldrig det skulle skje.

Er f... meg helt sykt at noen gjør slikt når man har sagt nei, jeg vil IKKE. Hva er det som feiler mennesker som tror man bare kan gjøre sånn. Å jeg gruer meg noe forferdelig til jeg treffer han der.

Har tenkt på å si til han, "du har ødelagt så mye for meg. jeg sa nei, er du klar over hva det kalles å ha sex med en person som ikke vil? Jeg har lyst å si at om han går å prater om noe så skal jeg anmelde han. At det er egentlig det jeg har lyst til å gjøre. men jeg har ikke kraft til det. Men om jeg skulle høre noe så vet jeg at jeg får den kraften!

Men når jeg ser han er jeg redd for at jeg bare vil bli veldig lei meg.

[lovetann]

Nå har jeg tatt noen telefoner. Jeg har også tatt et valg. Jeg kommer ikke til å fortelle dette til kjæresten min. Jeg velger å ikke gjøre det fordi jeg synes IKKE han fortjener det. jeg gjorde noe som var veldig galt da jeg flørtet med denne mannen. Det skulle jeg ikke gjort. jeg skulle i hvert fall ikke lagt meg der å sove. Da denne mannen hadde sex med meg uten min vilje, velger jeg å betrakte det som at JEG ikke har hatt sex med han.

For å hente tilbake energien så skal jeg ta tak i denne mannen neste gang jeg ser han. jeg skal si til han at han vet nok like godt som meg hva det kalles å ha sex med noen uten deres vilje. Og om jeg hører at han så mye som nevner et pip om dette så blir han anmeldt på flekken. Jeg skal si at jeg har tatt vare på trusen også.

Min kjæreste er verdens snilleste, og han fortjener ikke å få denne byrden på seg. Fordi det var jeg som var dum. jeg skulle ikke ha gjort det jeg gjorde. men å fortelle det til han vil kanskje lette min samvittighet, men jeg vil legge en enorm byrde på han. han har ikke gjort noe galt, han fortjener ikke det. Den lille flørten var ikke ment å såre noen, det var ikke ment at det skulle skje noe engang. jeg skal/har lært av dette og jeg skal passe mine skritt veldig nøye fremover. Skal aldri mer drikke mange tequila heller.

Jeg både føler og tror at jeg kommer meg gjennom dette uten å få psykiske problemer som kan ødelegge meg eller oss. Jeg er voksen, jeg ser at jeg gjorde noe dumt. Dette vil nok plage meg en stund. Men det vil sakte men sikkert forsvinne. Til jeg tilslutt komer på det av og til, da stikker det sikkert. Men jeg håper og tror at jeg vil føle at jeg gjorde det rette.

Jeg har funnet en støttetelefon som jeg har en avtale med at jeg kan ringe når som helst om jeg skulle ha det tungt, eller ha behov for å prate. Jeg vil at kjæresten min skal ha det godt. Han fortjener ikke å ha det så vondt som han vil få av å få vite dette. Skal jeg være helt ærlig så tror jeg faktisk at det er slik han også vil ha det. SÅ LENGE jeg ikke får store problemer av dette. Jeg tror jeg skal komme meg klokere og mindre naiv utav dette. Jeg har lært. Det var en dyrkjøpt lærdom. Men jeg tar det til meg. Velger å se på det som det er, jeg vil ikke gjøre kjæresten min så vondt. Jeg går videre og vet at jeg aldri skal utsette vårt forhold for noe slik engang til.

Jeg takker dere alle sammen for svar. Dere har vært til stor hjelp. Det var godt å ta et valg.

[lovetann]

Jeg har også vært hos legen i dag. jeg har tatt alle mulige tester. For sikkerhetsskyld har jeg tatt en chlamydiakur. Selv om de ikke er påvist noe enda. Jeg skal ikke elske med kjæresten min før jeg har fått svarene. Jeg skal si at jeg har mensen.

Dette har vært en utrolig påkjenning og det er enda tungt. Men jeg skal komme meg igjennom dette. Nå håper jeg bare at jeg ikke er smittet med noe.

Takk igjen..