Din og min gjeld - det blir så tullete!

[flisa]

Ikke betal hverandres gjeld og sånn - sies det. Men det gjør man jo vitterlig uansett.

Si dere tjener 10.000 hver (for enkelthets skyld) - så er potten på 20.000 for deres husholdning.

Det betyr at dere kan bruke de til felles utgifter - si de er på 10.000 da - så har dere 5000 hver til overs.

Om den ene har gjeld - så må dere BEGGE betale den gjelden!

Si den ene har 5000 i gjeld, felleutgiftene er likevel på 10000. Det betyr at det bare er 2500 igjen på hver - eller 5000 til den som ikke har gjeld og 0 til den med gjelda.

0 til den med gjelda betyr at bare den ene har råd til en sydentur f.eks -og at den andre aldri kan være med på noe. Straks den uten gjeld spanderer slik at den andre også skal få være med - så har man vært med på å betale den andres gjeld....fordi at selve POTTEN er mindre.

Hvorfor er dette så vanskelig å skjønne?

Det virker helt unaturlig at den ene skal ha råd til et helt annet liv enn den andre.....

[tiliti]

Hihi, jeg har klødd meg hardt i hodet over det samme.

[Gjest mallet]

Det er klart, hvis man ikke har råd til annet enn å betale mat og gjeld, så må den andre betale mer for at de skal kunne dra på ferie. Men ikke alle har det sånn, noen (de fleste?) har råd til både å betale gjelda si og dra på ferie. Man skal jo ha råd til å betale på gjelda si om man er enslig også, og fellesutgiftene blir jo mye lavere om man er to. Dermed får den som har gjeld også bedre råd.

Man skal selvsagt ikke sitte og telle kroner og øre i et forhold. Men det blir likevel feil å bruke mange hundre tusen på å betale ned gammel gjeld for en samboer, penger man ikke får igjen noe for om forholdet tar slutt. Jeg tror likeverdigheten i forholdet for de fleste føles bedre om den ene ikke føler at han/hun lever på den andre, men står på egne bein og bidrar likeverdig til fellesskapet.

Om begge er enige om at de vil gjøre det annerledes, så er det jo ikke noe problem.

[flisa]

Det er klart, hvis man ikke har råd til annet enn å betale mat og gjeld, så må den andre betale mer for at de skal kunne dra på ferie. Men ikke alle har det sånn, noen (de fleste?) har råd til både å betale gjelda si og dra på ferie. Man skal jo ha råd til å betale på gjelda si om man er enslig også, og fellesutgiftene blir jo mye lavere om man er to. Dermed får den som har gjeld også bedre råd.

Man skal selvsagt ikke sitte og telle kroner og øre i et forhold. Men det blir likevel feil å bruke mange hundre tusen på å betale ned gammel gjeld for en samboer, penger man ikke får igjen noe for om forholdet tar slutt. Jeg tror likeverdigheten i forholdet for de fleste føles bedre om den ene ikke føler at han/hun lever på den andre, men står på egne bein og bidrar likeverdig til fellesskapet.

Om begge er enige om at de vil gjøre det annerledes, så er det jo ikke noe problem.

Da skjønte du ikke hva jeg mente...

[flisa]

Hihi, jeg har klødd meg hardt i hodet over det samme.

Ikek sant? er det tomt, så er det tomt! hehe

[morsan]

Eksemplet ditt er basert på at man lgger alt man tjener i potten.

Annet eksempel:

Man regner ut at felles kostnader er 20 000. Hver av dem legger 10 000 i en felles pott for å dekke disse kostandene.

I tillegg dekker A kr 3 000 hver måned på egen gjeld.

Hvis hver av dem får 20 000 netto pr mnd, blir regnestykket slik:

A:

kr 20 000 utbetalt -10 000 i felles pott - 3 000 til egen gjeld = 7 000 til "lommepenger", dvs forbruk på seg selv i form av klær, middag med venner etc.

B:

Kr 20 000 utbetalt - 10 000 i felles pott = kr 10 000 til lommepenger.

Er det så vanskelig å skjønne det, da? ;-)

Og til kommentaren "Det virker helt unaturlig at den ene skal ha råd til et helt annet liv enn den andre..... " - det kommer jo an på hva den enes "særgjeld" skyldes. Hva om det er forbrukslån pådratt til å leve i sus og dus for A før de flyttet sammen, mens B på samme tid levde et mer spratansk liv??

[Gjest Mom33]

Nemlig.

Det er - i mitt hode - det totale antall kroner familien har igjen etter at alle utgifter er betalt man lever for.

Personlig gjeld eller ikke.

[annegunn]

Eksemplet ditt er basert på at man lgger alt man tjener i potten.

Annet eksempel:

Man regner ut at felles kostnader er 20 000. Hver av dem legger 10 000 i en felles pott for å dekke disse kostandene.

I tillegg dekker A kr 3 000 hver måned på egen gjeld.

Hvis hver av dem får 20 000 netto pr mnd, blir regnestykket slik:

A:

kr 20 000 utbetalt -10 000 i felles pott - 3 000 til egen gjeld = 7 000 til "lommepenger", dvs forbruk på seg selv i form av klær, middag med venner etc.

B:

Kr 20 000 utbetalt - 10 000 i felles pott = kr 10 000 til lommepenger.

Er det så vanskelig å skjønne det, da? ;-)

Og til kommentaren "Det virker helt unaturlig at den ene skal ha råd til et helt annet liv enn den andre..... " - det kommer jo an på hva den enes "særgjeld" skyldes. Hva om det er forbrukslån pådratt til å leve i sus og dus for A før de flyttet sammen, mens B på samme tid levde et mer spratansk liv??

Nettopp. Sånn gjør vi det, selv om vi order det praktiske på en helt annen måte.

[morsan]

Nettopp. Sånn gjør vi det, selv om vi order det praktiske på en helt annen måte.

Ja, dette var et tenkt eksempel og ikke akkurat likt med slik vi har det, men noen "grunnprinsipper" er det samme! :-)

Jeg hadde jo egen lønnskonto og sparekonto før jeg traff han - ville vært helt unaturlig å slutte med det og bare ha felles konti! ;-)

Men ingen av oss har "særgjeld" som avviker noe særlig fra den annens, da, vi har vel nesten det samme retsbeløpet på studielånet hver! ;-)

[Speak]

Jeg synes også slikt er merkelig.

Men jeg har noen venner som har en slik felles-betalings-konto. Resten av pengene bruker de hver for seg. Den ene parten sier at det er eneste mulighet, ettersom den andre parten har dårlig økonomisk sans og bruker opp mesteparten. For at den med god økonomisk sans skal orke det, så må denne personen ha sikkerheten med å vite at den alltid har penger til det den vil.

Men jeg hadde nok blitt litt sprø av en slik ordning....

[annegunn]

Ja, dette var et tenkt eksempel og ikke akkurat likt med slik vi har det, men noen "grunnprinsipper" er det samme! :-)

Jeg hadde jo egen lønnskonto og sparekonto før jeg traff han - ville vært helt unaturlig å slutte med det og bare ha felles konti! ;-)

Men ingen av oss har "særgjeld" som avviker noe særlig fra den annens, da, vi har vel nesten det samme retsbeløpet på studielånet hver! ;-)

Her er det kun gubben som har særgjeld, studielån, mens jeg klarte meg uten siden jeg bodde hjemme. Men så tjener han mer enn meg også, da.

Men altså - hvis noe sånt skal fungere må jo begge tjene tilstrekkelig.

[Gjest dårlig råd]

Jo høres jo greit ut det. Men så har du de som ikke tjener like mye, og det blir surk for jeg vil spare til sånn og sånn. Jeg vil kjøpe meg sånn. Jeg har ikke noe igjen til å kjøpe meg noe. Jeg jobber hele tiden men ser ikke pengene.

Da kan en deling med felles konto for utgifter fungere fint.

Begge setter inn likt beløp til utgiftene, og har hvert sitt lån som trekkes fra privatkontoen. Da har man litt imellom der til egne utgifter/lyster. (røyk, frisør, cafe, turer på byen osv)

(mine "egne" penger går som oftest inn som matpenger, da vi ikke er enige om at det er satt inn for lite til felles utgifter) Men jeg har bedre samvittighet sånn, enn om jeg skulle høre på alt det gnålet til gubben...

Ja, det høres meget barnslig ut, og er det, men jeg har nå en gang giftet meg med han, så får det nå bare bli sånn. Ungene skal ikke merke at vi har dårlig råd, de skal få spise seg mett og ha det fint og bekymringsfritt. (de får ikke leker og godter i hytt og vær, men mat skal de har ikelgi av)

[Gjest mallet]

Da skjønte du ikke hva jeg mente...

Jeg mener at det ikke er tullete å holde den enes gjeld utenfor fellesutgiftene. For mange par er dette løsningen som vil fungere best, både økonomisk (med tanke på et eventuelt brudd) og med tanke på å føle seg likeverdige i et forhold.

Hvis begge føler seg vel med å ordne seg på andre måter så er det ingenting i veien for det, jeg ville bare til livs din ide om at det er "tullete" å holde gjelden utenfor.

[Ugga Bugga]

Godt poeng.

[flisa]

Eksemplet ditt er basert på at man lgger alt man tjener i potten.

Annet eksempel:

Man regner ut at felles kostnader er 20 000. Hver av dem legger 10 000 i en felles pott for å dekke disse kostandene.

I tillegg dekker A kr 3 000 hver måned på egen gjeld.

Hvis hver av dem får 20 000 netto pr mnd, blir regnestykket slik:

A:

kr 20 000 utbetalt -10 000 i felles pott - 3 000 til egen gjeld = 7 000 til "lommepenger", dvs forbruk på seg selv i form av klær, middag med venner etc.

B:

Kr 20 000 utbetalt - 10 000 i felles pott = kr 10 000 til lommepenger.

Er det så vanskelig å skjønne det, da? ;-)

Og til kommentaren "Det virker helt unaturlig at den ene skal ha råd til et helt annet liv enn den andre..... " - det kommer jo an på hva den enes "særgjeld" skyldes. Hva om det er forbrukslån pådratt til å leve i sus og dus for A før de flyttet sammen, mens B på samme tid levde et mer spratansk liv??

Så lenge den ene betaler på SIN gjeld - så blir det desto mindre på totalen - uansett hvordan du snur og vender på det!

[flisa]

Ja, dette var et tenkt eksempel og ikke akkurat likt med slik vi har det, men noen "grunnprinsipper" er det samme! :-)

Jeg hadde jo egen lønnskonto og sparekonto før jeg traff han - ville vært helt unaturlig å slutte med det og bare ha felles konti! ;-)

Men ingen av oss har "særgjeld" som avviker noe særlig fra den annens, da, vi har vel nesten det samme retsbeløpet på studielånet hver! ;-)

Vi har hver vår konto - men betaler fra den kontoen det er penger på :-)

[morsan]

Her er det kun gubben som har særgjeld, studielån, mens jeg klarte meg uten siden jeg bodde hjemme. Men så tjener han mer enn meg også, da.

Men altså - hvis noe sånt skal fungere må jo begge tjene tilstrekkelig.

Helt klart.

Og vi har faktisk ikke lik deling av felleskostnadene heller, men en fordeling basert på "evneprinsippet"! ;-)

[flisa]

Jeg mener at det ikke er tullete å holde den enes gjeld utenfor fellesutgiftene. For mange par er dette løsningen som vil fungere best, både økonomisk (med tanke på et eventuelt brudd) og med tanke på å føle seg likeverdige i et forhold.

Hvis begge føler seg vel med å ordne seg på andre måter så er det ingenting i veien for det, jeg ville bare til livs din ide om at det er "tullete" å holde gjelden utenfor.

men det at den blir holdt utenom gjør at totalen blir mindre Hadde ikke vedkommene hatt den gjelden - hadde det vært mer igjen...

*ler*

[morsan]

Så lenge den ene betaler på SIN gjeld - så blir det desto mindre på totalen - uansett hvordan du snur og vender på det!

Ja, det er riktig, men poenget er hvordan denne totalen skal anvendes - "råderetten" om man vil!

Med fullstendig sammenblandet økonomi har du jo strengt tatt gitt gaver til deg sjøl hver gang gubben kommer hjem med noe til deg! ;-)

[flisa]

Helt klart.

Og vi har faktisk ikke lik deling av felleskostnadene heller, men en fordeling basert på "evneprinsippet"! ;-)

det er jo det jeg sier - den som har minst betaler minst (nødvendigvis)- uansett om det skylder at man ikke tjener like mye eller at den andre har masse gjeld.