Gå til innhold

Din og min gjeld - det blir så tullete!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har ikke sjans til cafebesøk, restaurantbesøk, nye klær og sko før vi akutt trenger det osv..

Jeg har hatt etpar store tannlegeregninger det siste året, og da har han måttet betale litt mat og slikt.

Rettferig, nei. (har heldigvis en snill pappa som låner meg penger om jeg er i total krise, jeg betaler tilbake når jeg får råd, og uten renter. Det har jeg benyttet meg av etpar ganger. Men det er enormt nedverdigende å måtte gjøre det!)

ja de siste to åren ehar jeg brukt over 40.000,- til tannegen - det er jo gubben med og betaler - stakkars :)

Videoannonse
Annonse
  • Svar 95
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • flisa

    30

  • morsan

    17

  • annegunn

    9

  • Katt-ja

    6

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Helt enig. Vi skal være sammen for resten av livet og da deler vi alt. Jeg kunne ikke vært i forhold der den ene lever et annet liv enn meg..

Gjest LucySky
Skrevet

Jeg synes også slikt er merkelig.

Men jeg har noen venner som har en slik felles-betalings-konto. Resten av pengene bruker de hver for seg. Den ene parten sier at det er eneste mulighet, ettersom den andre parten har dårlig økonomisk sans og bruker opp mesteparten. For at den med god økonomisk sans skal orke det, så må denne personen ha sikkerheten med å vite at den alltid har penger til det den vil.

Men jeg hadde nok blitt litt sprø av en slik ordning....

Vi har hver vår konto i banken, ingen felles. Vi blander oss ikke i den andres ut-og innbetalinger.Vi har delt de felles utgiftene (avdrag på huslån, strøm osv) mellom oss etter hvor mye hver av oss tjener. Det som var igjen av studielånet til mannen min da vi flyttet sammen, betalte jo han. Det samme med underhold til barna han hadde, den gangen de var barn.

Men da hadde jo jeg mer penger igjen enn han, og betalte alle ferier osv.

Da jeg fikk stor restskatt et år, hadde han fått stort beløp tilbake, og betalte restskatten min. Nei, det svei ikke, sa han.

Når j eg (som har en ujevn økonomi pga yrket mitt) blir blakk, tar han over og betaler min del av det felles.

Sånn har vi alltid gjort det. For når den ene ikke har noe, går det jo ut over den andre, helt n ed til små detaljer som at den som har noe på kontoen må handle all maten osv.

Men vi kranglet vel endel om det før i tida. Vi skjønte ikke da at når vi var sure var det nesten alltid på grunn av helt andre ting enn økonomien - den var bare så lett å ty til som kranglemateriale ...

Skrevet

Helt enig. Vi skal være sammen for resten av livet og da deler vi alt. Jeg kunne ikke vært i forhold der den ene lever et annet liv enn meg..

Ikke jeg heller.

de to siste årene, f.eks har VI mpttet betale MIN tannlege over 40.000,- jo eldre man blir jo mer sånne utgifter får man jo også :)=

Briller

tenner

resepter på alt mulig

Bunad

hormonspiral!

hehe

Gjest mallet
Skrevet

Det er slikt man må avklare på forhånd da - og kanskje velge bort en slik ødeland. Man får det vel best sammen med en som tenker likt som en selv, også når det gjelder økonomi? :)

Ja, men det er jo nettopp det jeg sier - avklare på forhånd, og lage seg en økonomisk ordning som fungerer i praksis. Det er ikke gitt at helt felles økonomi er riktig for alle par. Derfor synes jeg det er feil å si at noe annet enn din ordning er "tullete".

Skrevet

Ikke jeg heller.

de to siste årene, f.eks har VI mpttet betale MIN tannlege over 40.000,- jo eldre man blir jo mer sånne utgifter får man jo også :)=

Briller

tenner

resepter på alt mulig

Bunad

hormonspiral!

hehe

Hehe.. Ja, nettopp! Det høres bra ut. Hvis vi skulle hatt helt separat økonomi, ville jeg følt meg skikkelig fattig, siden jeg er student for tida.:) Hvis den ene har råd til å gå ut og spise eller å dra på ferie, mens den andre må sitte hjemme, blir helt feil. Har en venninne som sliter med gjeld til samboeren sin fordi han "spanderte" en del middager og diverse mens de var på ferie. Hun skylder ham 6000.

Skrevet

Så lenge begge har noenlunde samme forhold til forbruk er jeg enig med deg, men hos oss ville en sånn ordning raskt ende med skilsmisse.

Hos oss er den ene flink til å spare, den andre ekstremt flink til å sløse. Hvis vi skulle hatt felles økonomi ville det endt med at den ene brukte kritikkløst til eget forbruk og egen hobby, og det ville aldri vært penger igjen til ferie, oppussing eller andre uforutsette utgifter - og det blir da helt feil?

Vi har ordnet det slik at 'spareren' har satt opp budsjett og begge overfører et fast beløp hver måned til en felles utgiftskonto. Resten av pengene står hver enkelt fritt til å disponere. Dermed er det penger til alt det uforutsette, spareren har muligheten til å bruke penger på sine greier, og sløseren kan bruke det han vil på sine dyre hobbyer. Ferie er det også mulig å få til siden sløseren ser at litt prioritering gjør at man kan få til det meste :-)

Skrevet

Hehe.. Ja, nettopp! Det høres bra ut. Hvis vi skulle hatt helt separat økonomi, ville jeg følt meg skikkelig fattig, siden jeg er student for tida.:) Hvis den ene har råd til å gå ut og spise eller å dra på ferie, mens den andre må sitte hjemme, blir helt feil. Har en venninne som sliter med gjeld til samboeren sin fordi han "spanderte" en del middager og diverse mens de var på ferie. Hun skylder ham 6000.

Det blir jo helt på trynet! Man må jo kunne spandere på hverandre uten å forvente å få igjen. Tror han fyren du snakker om må være kompisen til SDD, han med tomflaskene... ;o)

Skrevet

Så det eneste riktige å gjøre er å ha felles økonomi? Ærlig talt - det må da være opp til hver enkelt!

Vi har vært sammen i 10 år, har barn, men ikke felles økonomi. Når jeg tenker etter, så har det heller ikke vært noe tema, det har bare blitt sånn. Han dekker strøm, telefon, hus/billån og forsikringer, jeg dekker mat, barnehage, det meste av klær og utstyr til barnet, og det funker greit for oss. I tillegg har jeg et studielån som jeg betaler på.

Men skjer det at en av oss har litt lite penger en måned, så stepper så klart den andre inn. Han har betalt ting til barnet hvis jeg har hatt lite penger, han arvet en del penger for en tid tilbake, da betalte han litt på mitt studielån.

Jeg liker, når jeg har råd til det, å kunne "sløse" med penger som jeg selv har tjent, uten å føle at jeg må lufte det for mannen min først.

Det må da være ok å ha hver sin økonomi, når begge parter er fornøyd med det?

Skrevet

Det blir jo helt på trynet! Man må jo kunne spandere på hverandre uten å forvente å få igjen. Tror han fyren du snakker om må være kompisen til SDD, han med tomflaskene... ;o)

Ja, sikkert, hehe;-) Det forholdet der forstår jeg meg aldri på. Jeg har mange flere slike rare historier om økonomien deres..

Skrevet

Ja, sikkert, hehe;-) Det forholdet der forstår jeg meg aldri på. Jeg har mange flere slike rare historier om økonomien deres..

Jeg hadde ikke giddet å være samboer med en sånn fyr. Selvsagt skal ikke den ene snylte fritt på den andre, men ærlig talt!

Skrevet

Jeg hadde ikke giddet å være samboer med en sånn fyr. Selvsagt skal ikke den ene snylte fritt på den andre, men ærlig talt!

Ja, gjett om jeg har forsøkt å si det, men hun er visst enig i at det er normalt.

Skrevet

Vi har hver vår konto i banken, ingen felles. Vi blander oss ikke i den andres ut-og innbetalinger.Vi har delt de felles utgiftene (avdrag på huslån, strøm osv) mellom oss etter hvor mye hver av oss tjener. Det som var igjen av studielånet til mannen min da vi flyttet sammen, betalte jo han. Det samme med underhold til barna han hadde, den gangen de var barn.

Men da hadde jo jeg mer penger igjen enn han, og betalte alle ferier osv.

Da jeg fikk stor restskatt et år, hadde han fått stort beløp tilbake, og betalte restskatten min. Nei, det svei ikke, sa han.

Når j eg (som har en ujevn økonomi pga yrket mitt) blir blakk, tar han over og betaler min del av det felles.

Sånn har vi alltid gjort det. For når den ene ikke har noe, går det jo ut over den andre, helt n ed til små detaljer som at den som har noe på kontoen må handle all maten osv.

Men vi kranglet vel endel om det før i tida. Vi skjønte ikke da at når vi var sure var det nesten alltid på grunn av helt andre ting enn økonomien - den var bare så lett å ty til som kranglemateriale ...

Vi har felles økonomi, men hver vår konto. Jeg betaler alt. Dvs. alle regninger, lån, mesteparten av maten, klær osv. Men når det er slutt på min konto henter jeg fra hans konto.

Nå har vi grei økonomi, så det blir aldri problemer av dette.

MEN det hadde blitt problemer om han alene tok bestemmelser om kjøp av dyrere ting. Alt er VÅRE penger, og om vi skal kjøpe dyrere ting tar vi avgjørelsene sammen.

Skrevet

Tja - noen års erfaring på DOL? :)

Jeg bare kjekker meg for noen som ikke kjenner meg! ;-)

Skrevet

morsantøffelen? Synes jeg ser det :P

Jeg velger heller å kalle meg snill! ;-)

For jeg er absolutt ikke den kona som bestemmer hva de store pengene skal brukes til, nei.....;-)

Skrevet

jeg gjør det - for jeg skal ha meg bunad. Og det syns gubben er helt ok. VI betalte også hans flytimer når han drev med det - kunne ikke drømt om å knuse den andres drømmer - selv om det handler om penger.

Jojo,- enig der forsåvidt... Jeg ville ikke betenkt meg om det var en ting han virkelig ønsket seg ;-) Men vi er rimelig like, og har aldri hatt den minste diskusjon ang. økonomi.

Men jeg er grusomt gjerrig med meg selv... Eller,- kanskje jeg bare ikke har noen dyre ønsker? Vet ikke helt :) Til ungene kan jeg kjøpe dyre klær, hvis jeg ser det er noe de trenger/virkelig ønsker seg. Til meg selv gidder jeg sjelden.

En bunad er jo også verd sin vekt i gull, bare for slippe å lure på hva man skal ha på seg på sånne typisk bunad-dager!

Skrevet

Så det eneste riktige å gjøre er å ha felles økonomi? Ærlig talt - det må da være opp til hver enkelt!

Vi har vært sammen i 10 år, har barn, men ikke felles økonomi. Når jeg tenker etter, så har det heller ikke vært noe tema, det har bare blitt sånn. Han dekker strøm, telefon, hus/billån og forsikringer, jeg dekker mat, barnehage, det meste av klær og utstyr til barnet, og det funker greit for oss. I tillegg har jeg et studielån som jeg betaler på.

Men skjer det at en av oss har litt lite penger en måned, så stepper så klart den andre inn. Han har betalt ting til barnet hvis jeg har hatt lite penger, han arvet en del penger for en tid tilbake, da betalte han litt på mitt studielån.

Jeg liker, når jeg har råd til det, å kunne "sløse" med penger som jeg selv har tjent, uten å føle at jeg må lufte det for mannen min først.

Det må da være ok å ha hver sin økonomi, når begge parter er fornøyd med det?

Dere HAR jo felles økonomi :)

Skrevet

Vi er jo ikke sånne tullinger som setter økonomien VÅR over styr da. Større innkjøp er vi så klart enig om. - Jeg hadde ikke kunnet levd med en mann som ødslet bort penger.

I eksemplet er det brukt en ødeland, men det trenger ikke være det. Poenget er at for noen så føles detmer riktig at man har en annen type "råderett" over "sitt" restbeløp, etter at faste utgifter er betalt.

En annen sak er det jo at man i et godt forhold trår til der det trengs når det trengs. Men innen man eventuelt får en situasjon der man må ta av sine "lommepenger" for f eks å dekke den andres tannlegekostnader, så kan hver av dem trygt bruke sine lommepenger som man vil.

Jeg kjenner ei som snakket høy og tydelig om hvor sammenblandet deres økonomi var, og hvor teite dem som ikke hadde det slik var, og var vi skikkelig glade i hverandre og bla bla bla.

Så spør en venninne: Hva gjør du vhis du får tilbake penger på skatten, da, lar du han få halvparten eller tar du alt selv?

Litt artig å se det rødmende fjeset og at hun måtte innrømme at disse pengene ble sett på som "hennes" som hun kunne bruke på det hun ønsket! ;-)

Skrevet

Dere HAR jo felles økonomi :)

Har vi? Det spørs vel hvordan en definerer det da.

Jeg forstår felles økonomi ved at all lønn går inn på felles konto, at det overhodet ikke er noe som heter mine eller dine penger.

Skrevet

Har vi? Det spørs vel hvordan en definerer det da.

Jeg forstår felles økonomi ved at all lønn går inn på felles konto, at det overhodet ikke er noe som heter mine eller dine penger.

Ja, det kommer an på ståstedet.

Jeg føler selv at vi - ihvertfall så godt som - har felles økonomi. Vi har jo felles lån, felles regninger etc, og vi samarbeider om hvordan økonomien skal ordnes.

Men i følge min søster har vi IKKE felles økonomi, rett og slett fordi vi har hver våre konti og ikke kort til hverandres konto etc. ;-)

Et definisjonsspørsmål!!

Men det er mange avskygginger mellom fullstendig sammenblandet økonomi og fullstendig adksilt økonomi.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...