Er det tabu å ikke føle morskjærlighet ovenfor et funksjonshemmed barn?

[Gjest det siste tabu]

Leste en historie i et ukeblad for en tid siden. Det handlet om en mor som fortalte om hverdagen med sin 3 år gamle multifunksjonshemmede sønn. Sønnen var som et spedbarn bortsett fra at han ga null respons til omgivelsene. Foreldrene fikk heller ikke kontakt med han, noe som gjorde mating vanskelig. Sønnen viste heller ingen gjenkjennelse ovenfor mor eller far. I følge legene var det ikke noe håp om bedring for sønnen.

Moren spør da om hun er en dårlig mor som ikke føler morskjærlighet til barnet sitt. Hun orket heller ikke tanken på å ha et så sykt barn hjemme til han ble 18. Hun ønsket nå å sende sønnen til en institusjon til store protester fra venner og øvrig familie som synes det var for drøyt.

Hvis du var en venn av denne moren hvordan ville du tenkt om det hele? Er det tabu å si at man ikke har morsfølelse ovenfor barnet?

Og er det enda mer tabu å sende barnet på institusjon?

Vil gjerne høre hva dere tenker om dette?

[Sofline]

Jeg synes det er litt merkelig at hun ikke følte noen morskjærlighet, men jeg skjønner veldig godt at hun vurterte institusjon.

[Gjest amparro...]

Jeg synes det er litt merkelig at hun ikke følte noen morskjærlighet, men jeg skjønner veldig godt at hun vurterte institusjon.

Jeg synes det er et vanskelig tema. Jeg tror selv jeg hadde vurdert institusjon hvis det var mitt barn. Morskjærlighet hadde jeg nok hatt.....

[Sofline]

Jeg synes det er et vanskelig tema. Jeg tror selv jeg hadde vurdert institusjon hvis det var mitt barn. Morskjærlighet hadde jeg nok hatt.....

Fullstendig enig!

[Gjest BattleClown]

Det hender jo at mødre ikke føler morskjærlighet for velskapte barn også; vil ikke amme osv. Vet ikke om det stort sett er forbigående "fødselsdepresjon", eller om det er langvarig.

Det er vel uansett umulig å svare på så lenge en ikke opplever det selv. For dette er jo snakk om følelser, og det blir vanskelig å tenke ut følelsene sine på forhånd.

[nøffgakkmøbææ]

Det hender jo at mødre ikke føler morskjærlighet for velskapte barn også; vil ikke amme osv. Vet ikke om det stort sett er forbigående "fødselsdepresjon", eller om det er langvarig.

Det er vel uansett umulig å svare på så lenge en ikke opplever det selv. For dette er jo snakk om følelser, og det blir vanskelig å tenke ut følelsene sine på forhånd.

tenkte bare å si som en digresjon at det å ikke ville amme ikke er det samme som manglende morskjærlighet. du mente det sikkert ikke sånn, men tenkte bare å si det:)

[lonelyP]

Kan hende hun ikke finner morskjærligheten fordi hun bare ser alt det harde arbeidet? Det er ikke alltid negativt å sende et barn på institusjon, ingen tjener på at denne moren sliter seg ut. Kanskje hun ville få bedre følelser for gutten sin om hun slapp alt ansvaret?

Bare noen tanker fra

[Mista nikket]

Hadde jeg vært venninne med den moren, hadde jeg støttet henne på det valget hun hadde tatt. Hun hadde nok møtt nok motstand og fordømmelse ellers i samfunnet.

[Gjest abrahamsen]

Ville kanskje syns det var litt rart, men til syvende og sist har vel ikke andre noe de skulle sagt.

[Gjest hva er morskjærlighet]

Morskjærlighet er så mangt. For ett av barna mine følte jeg en altoppslukende, øyeblikkelig morskjærlighet, for de andre tok det lenger tid, jeg måtte på en måte bli kjent med dem først. Måten man blir kjent på er jo når barnet gir respons, gjenkjenner, smiler osv. Det er da morskjærligheten vokser.

Hvordan kan den vokse uten respons. Jeg tror nok at også denne moren føler ansvaret som tynger, men har innsett at hun ikke har kapasitet til å ha omsorg 24 timer i døgnet hver eneste dag helt til hun dør.

Dersom barnet er så funkjsonshemmet at det uansett ikke kjenner igjen omsorgspersonene tror jeg nok at jeg også ville valgt som henne.

[cec5]

Hun føler nok morskjærlighet for ungen. Men jeg skjønner at det er kjempevanskelig når det ikke er noen respons.

Jeg ville nok valgt som henne.

[Gjest gomle]

Ja, det er nok tabu å ikke føle morskjærlighet. Den kom automatisk hos meg da jeg fikk se disse utrolig hjelpeløse små som var dønn avhengige av meg. Da var jeg helt solgt med det samme :-) Mange sier at man føler mer kjærlighet for de handicappede, fordi de trenger en enda mer. Men dersom man ikke får noen som helst respons, så føler man vel kanskje at alt man gjør ikke er til noen nytte, og da kan det kanskje være vanskelig å føle kjærligheten også? Denne moren må selvsagt gjøre som hun selv føler, og folk bør ha forståelse for at dette er vanskelig for henne. Dersom det virkelig er tilfelle at barnet ikke kjenner igjen "sine egne" vil han/hun heller ikke lide noen nød av at det er andre som tar seg av ham/henne.

[Gjest BattleClown]

tenkte bare å si som en digresjon at det å ikke ville amme ikke er det samme som manglende morskjærlighet. du mente det sikkert ikke sånn, men tenkte bare å si det:)

Nei, jeg skjønner det at det kan være flere ting som gjør at en mor ikke vil amme.

[hmmmmmmmm]

tror nok at jeg ville rådet henne til å oppsøke profesjonell hjelp og kanskje en gruppe for foreldre med barn med ses. behov.

Kanskje hvis familien kunne fått avlasting også.