collins Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 http://www.nettavisen.no/innenriks/article666988.ece Egentlig litt trist lesing sett fra barns ståsted. Dette medfører at barn må leve med foreldre som ikke ønsker å leve sammen, og kanskje knapt tåler trynet på hverandre. Det blir en uggen og veldig frustrert stemning i hjemmet. 0 Siter
Sofline Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg har tenkt tanken før. Jeg har vanskelig for å se hvordan oss to sparegriser skal kunne finne et sted å kjøpe sammen i en billig del av landet. Jeg tør ikke tenke på økonomien til single i storbyer. 0 Siter
Excelsion Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Det er jo egentlig bra! Folk skiller seg i dag uten å prøve å redde forholdet engang! Man skal aldri forlate ett forhold hvis man ikke kan si til seg selv at man gjorde ALT for at det skulle virke. Og det er det få som kan. 0 Siter
Gjest jobbe litt mer Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Samtidig så kanskje dagens ektepar prøver å jobbe mer for å få ekteskapet til å fungere .... mange skiller seg for den minste ting idag. Selvfølgelig er det ille der absolutt eneste løsning er skilsmisse, men jeg tror at de som virkelig må ut av ekteskapet klarer å løse husproblemet. 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Trist. I tillegg er de fleste tvangsakjoner på hus nå relatert til skilsmisser. Også på grunn av boligpriser og stadig økende overlåning. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Samtidig så kanskje dagens ektepar prøver å jobbe mer for å få ekteskapet til å fungere .... mange skiller seg for den minste ting idag. Selvfølgelig er det ille der absolutt eneste løsning er skilsmisse, men jeg tror at de som virkelig må ut av ekteskapet klarer å løse husproblemet. Hvor lenge syns du barn skal lide pga foreldre med dette problemet? Etter min mening er det altfor lett å BLI i et dårlig ekteskap. Å skille seg er den vanskeligste løsningen, men den absolutt moralsk sett riktigste, og den beste for barna som lever med foreldre som egentlig ønsker seg langt vekk fra den andre, men lar være å ordne opp. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Det er jo egentlig bra! Folk skiller seg i dag uten å prøve å redde forholdet engang! Man skal aldri forlate ett forhold hvis man ikke kan si til seg selv at man gjorde ALT for at det skulle virke. Og det er det få som kan. Dette er(unnskyld) noe forbannet tull. Jeg tror neppe noen foreldre går til det skritt å skille seg uten at de har hatt en årelang prosess, både pga økonomien, og ikke minst barna. Det er bare tull at de ikke prøver å "redde" forholdet. Men når følelsene for den andre er helt sloknet, så klarer man ikke få et samliv "til å virke". 0 Siter
Excelsion Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Dette er(unnskyld) noe forbannet tull. Jeg tror neppe noen foreldre går til det skritt å skille seg uten at de har hatt en årelang prosess, både pga økonomien, og ikke minst barna. Det er bare tull at de ikke prøver å "redde" forholdet. Men når følelsene for den andre er helt sloknet, så klarer man ikke få et samliv "til å virke". Du er tydeligvis skilt. Jo, man kan faktisk vekke følelser til live igjen. Terapi hjelper det, man kan finne tilbake til de som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Trist. I tillegg er de fleste tvangsakjoner på hus nå relatert til skilsmisser. Også på grunn av boligpriser og stadig økende overlåning. Det er faktisk veldig synd på folk som er stuck i et elendig forhold pga boligprisene. Slik tar barn mer skade av enn en skilsmisse. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Det er jo egentlig bra! Folk skiller seg i dag uten å prøve å redde forholdet engang! Man skal aldri forlate ett forhold hvis man ikke kan si til seg selv at man gjorde ALT for at det skulle virke. Og det er det få som kan. Hvordan vet du det? Jeg kjenner mange skilte, men ingen som har gått fra hverandre med lett hjerte, i hvertfall ikke om de har barn sammen. For mange er skilsmisse den beste løsningen. 0 Siter
Gjest jobbe litt mer Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Hvor lenge syns du barn skal lide pga foreldre med dette problemet? Etter min mening er det altfor lett å BLI i et dårlig ekteskap. Å skille seg er den vanskeligste løsningen, men den absolutt moralsk sett riktigste, og den beste for barna som lever med foreldre som egentlig ønsker seg langt vekk fra den andre, men lar være å ordne opp. "Å skille seg er den vanskeligste løsningen" er ikke enig med deg der, idag er det absolutt ikke det for veldig mange. Som jeg skrev istad, så er det selvfølgelig noen som bør komme seg ut av ekteskapet fort pga bl.a. barna, men de klarer å finne seg husvære, garantert. Voksne mennesker bør klare å skåne sine barn i en skilsmisseprosess samme søren ! 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Du er tydeligvis skilt. Jo, man kan faktisk vekke følelser til live igjen. Terapi hjelper det, man kan finne tilbake til de som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet. Joda, med masse naivitet som ballast, så håpet jeg også på et under i sin tid. Et kjæresteforhold innledet i tenårene, hvor man der og da var sikker på at man hadde truffet livsledsageren, kan ikke gjenskapes med mindre man fortsatt befinner seg mentalt i tenårene. Problemet er bare at man endrer seg en hel del fra tenårene og fram til man er i 30-årene. 0 Siter
Gjest i gode og vonde dager ..... Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Joda, med masse naivitet som ballast, så håpet jeg også på et under i sin tid. Et kjæresteforhold innledet i tenårene, hvor man der og da var sikker på at man hadde truffet livsledsageren, kan ikke gjenskapes med mindre man fortsatt befinner seg mentalt i tenårene. Problemet er bare at man endrer seg en hel del fra tenårene og fram til man er i 30-årene. . 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 "Å skille seg er den vanskeligste løsningen" er ikke enig med deg der, idag er det absolutt ikke det for veldig mange. Som jeg skrev istad, så er det selvfølgelig noen som bør komme seg ut av ekteskapet fort pga bl.a. barna, men de klarer å finne seg husvære, garantert. Voksne mennesker bør klare å skåne sine barn i en skilsmisseprosess samme søren ! Så de skal ikke skåne sine barn fra å leve i et falsk forhold? Barn skjønner at foreldrene lever på en løgn, de er ikke dumme. Barn har mer godt av ærlighet og redelighet, enn at foreldrene prøver å legge lokk på noe barna skjønner er feil. 0 Siter
Excelsion Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Hvordan vet du det? Jeg kjenner mange skilte, men ingen som har gått fra hverandre med lett hjerte, i hvertfall ikke om de har barn sammen. For mange er skilsmisse den beste løsningen. Som jeg sa, hvis de kan si at de gjorde ALT som var mulig for å få det til å fungere, terapi etc. Så er det greit. 0 Siter
tonie Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 "Å skille seg er den vanskeligste løsningen" er ikke enig med deg der, idag er det absolutt ikke det for veldig mange. Som jeg skrev istad, så er det selvfølgelig noen som bør komme seg ut av ekteskapet fort pga bl.a. barna, men de klarer å finne seg husvære, garantert. Voksne mennesker bør klare å skåne sine barn i en skilsmisseprosess samme søren ! De klarer å finne seg husvære garantert? Ja sikkert, men ofte må den ene forelderen flytte ganske langt bort for å ha råd til å bo. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 . Funker fint for både voksne og barn, når samlivet stort sett består av onde dager...*ironi* 0 Siter
Gjest Snart bryllupsdag og forelska. Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Joda, med masse naivitet som ballast, så håpet jeg også på et under i sin tid. Et kjæresteforhold innledet i tenårene, hvor man der og da var sikker på at man hadde truffet livsledsageren, kan ikke gjenskapes med mindre man fortsatt befinner seg mentalt i tenårene. Problemet er bare at man endrer seg en hel del fra tenårene og fram til man er i 30-årene. Jeg traff min mann når jeg var 16 år, og vi er nå 35 år, og ha 15 års bryllupsdag i år. Vi har igjen og igjen funnet tilbake til den kjærligheten vi vet vi har for hverandre. Hadde vi fortsatt mentalt befunnet oss i tenåra tror jeg det ville vært umulig. Vilje , modenhet og naivitet er også en kombinasjon. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Jeg traff min mann når jeg var 16 år, og vi er nå 35 år, og ha 15 års bryllupsdag i år. Vi har igjen og igjen funnet tilbake til den kjærligheten vi vet vi har for hverandre. Hadde vi fortsatt mentalt befunnet oss i tenåra tror jeg det ville vært umulig. Vilje , modenhet og naivitet er også en kombinasjon. Da er du blat de få heldige. Ingen ønsker noe mer enn å leve et livslangt forhold med den man i sin tid valgte. Men livet funker dessverre ikke alltid slik. 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Så de skal ikke skåne sine barn fra å leve i et falsk forhold? Barn skjønner at foreldrene lever på en løgn, de er ikke dumme. Barn har mer godt av ærlighet og redelighet, enn at foreldrene prøver å legge lokk på noe barna skjønner er feil. Hvis forholdet mellom foreldrene er dårlig, tror du det blir særlig bedre for barna etter at de skiller seg egentlig? Mye tyder på at det ikke blir det, med tanke på den patetiske oppførselen mange voksne har, med å bruke ungene mot hverandre etc. Det er uansett tull at det er vanskelig å skille seg. Det er nesten det enkleste som finnes, sammenliknet med hvordan det var for noen få titalls år siden. "..........................................." 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.