Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Som jeg sa, hvis de kan si at de gjorde ALT som var mulig for å få det til å fungere, terapi etc. Så er det greit. Å? Så hvis man ikke ØNSKER å være sammen mer, så har man en "plikt" til likevel å forsøke å vædet det? Tull. "............................................" 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Dette er(unnskyld) noe forbannet tull. Jeg tror neppe noen foreldre går til det skritt å skille seg uten at de har hatt en årelang prosess, både pga økonomien, og ikke minst barna. Det er bare tull at de ikke prøver å "redde" forholdet. Men når følelsene for den andre er helt sloknet, så klarer man ikke få et samliv "til å virke". Dere er alfor ensidige og generaliserende, begge to. Det er ikke på noen måte "bevist" at det er sånn eller sånn - dette er komplisert, og det finnes utallig mange varianter. ".............................................." 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Da er du blat de få heldige. Ingen ønsker noe mer enn å leve et livslangt forhold med den man i sin tid valgte. Men livet funker dessverre ikke alltid slik. Det fungerer ikke for 50% av alle som gifter seg. Og treffer man hverandre i tenårene er sjangsene så små at det er nesten ikke noe poeng i å regne på det. "............................................" 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Hvis forholdet mellom foreldrene er dårlig, tror du det blir særlig bedre for barna etter at de skiller seg egentlig? Mye tyder på at det ikke blir det, med tanke på den patetiske oppførselen mange voksne har, med å bruke ungene mot hverandre etc. Det er uansett tull at det er vanskelig å skille seg. Det er nesten det enkleste som finnes, sammenliknet med hvordan det var for noen få titalls år siden. "..........................................." Formalitetene er enkle ja, men emosjonelt sett er det ikke noe enklere enn det var før. 0 Siter
collins Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Det fungerer ikke for 50% av alle som gifter seg. Og treffer man hverandre i tenårene er sjangsene så små at det er nesten ikke noe poeng i å regne på det. "............................................" Kunne ikke vært mer enig. De fleste gjennomgår en bortimot total omvandling fra tenårs-preferanser og til de preferanser og den personlighet man har f eks som 35-åring. 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Formalitetene er enkle ja, men emosjonelt sett er det ikke noe enklere enn det var før. "men emosjonelt sett er det ikke noe enklere enn det var før." Det er mer komplekst enn det. Før var det et stort skritt, fordi man risikerte å bli "merket" sosialt, familiemessig etc. Det var ganske enkelt ikke akseptert - uavhengig av at det var fullt mulig og lovlig, juridisk sett. Dette gjør _selvsagt_ at det ofte er en laver terskel for å skille seg. Det var mye vanligere at man levde i et miserabelt forhold hele livet før - det skjer sjeldent nå. "........................................" 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Kunne ikke vært mer enig. De fleste gjennomgår en bortimot total omvandling fra tenårs-preferanser og til de preferanser og den personlighet man har f eks som 35-åring. Jeg må smile litt når folk på noen og tredve nekter på dette, og bruker seg selv som eksempel. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har hørt si nettopp det, og som har ment at de har "bevist" at de kommer til å være sammen resten av livet, fordi de har vært sammen fra de var 17 til de er 34. Og ett til fem år senere er de skilt. "..........................................." 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Det er faktisk veldig synd på folk som er stuck i et elendig forhold pga boligprisene. Slik tar barn mer skade av enn en skilsmisse. Eller et barnløst og snobbete par på Høvik som ikke kan bo et billigere sted, for da blir de utstøtt sosialt. De har ikke råd å flytte fra hverandre, da to leiligheter til de prisene i akseptable strøk vil knekke dem økonomisk. 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Eller et barnløst og snobbete par på Høvik som ikke kan bo et billigere sted, for da blir de utstøtt sosialt. De har ikke råd å flytte fra hverandre, da to leiligheter til de prisene i akseptable strøk vil knekke dem økonomisk. Ja, de er jo blant dem det er mest synd på :-) "............................................." 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Ja, de er jo blant dem det er mest synd på :-) "............................................." Jeg føler noen ironiske bølger her. 0 Siter
Prozak Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg føler noen ironiske bølger her. Tøv. "...................................." 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Tøv. "...................................." Hvis de har et forbruk på 35 000 kr/mnd og en inntekt på 30 000, så kan de jo gå på sosialkontoret å få resten? 0 Siter
Sofline Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg må smile litt når folk på noen og tredve nekter på dette, og bruker seg selv som eksempel. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har hørt si nettopp det, og som har ment at de har "bevist" at de kommer til å være sammen resten av livet, fordi de har vært sammen fra de var 17 til de er 34. Og ett til fem år senere er de skilt. "..........................................." Hvor gammel skal man være før man finner sin livsledsager da? 0 Siter
Excelsion Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Å? Så hvis man ikke ØNSKER å være sammen mer, så har man en "plikt" til likevel å forsøke å vædet det? Tull. "............................................" Da trenger man ikke å gifte seg. Følelser forsvinner ikke. 0 Siter
Prozak Skrevet 24. juni 2006 Skrevet 24. juni 2006 Da trenger man ikke å gifte seg. Følelser forsvinner ikke. Det var et rart svar. Hvis man er gift, og så ikke _vil_ være sammen lenger, så trenger man ikke å gifte seg? "........................................." 0 Siter
Prozak Skrevet 24. juni 2006 Skrevet 24. juni 2006 Hvor gammel skal man være før man finner sin livsledsager da? Hvor gammel man skal være? Jeg har da ikke sagt at folk skal la være å "finne hverandre" - kun kommentert den lave sannsynligheten for varigheten i et forhold. De aller, aller fleste finner kun en livsledsager for en begrenset del av livet av gangen. ".............................................." 0 Siter
Dorthe Skrevet 24. juni 2006 Skrevet 24. juni 2006 Samtidig så kanskje dagens ektepar prøver å jobbe mer for å få ekteskapet til å fungere .... mange skiller seg for den minste ting idag. Selvfølgelig er det ille der absolutt eneste løsning er skilsmisse, men jeg tror at de som virkelig må ut av ekteskapet klarer å løse husproblemet. Jeg kjenner ingen som har skilt seg med lett hjerte. De fleste har gjerne jobbet med saken over tid og så funnet ut at ingenting kan gjøres for å få det til å fungere. En annen ting er at folk som ikke er skilt, ikke har peiling på hvor traumatisk en skilsmisse er. Man mister en ektefelle og i dagens samfunn så er det så vanlig at det ikke engang er noe sympati å hente fra omgivelsene. Blir man derimot enke/enkemann får man masse sympati, uansett hvordan forholdet var før. 0 Siter
Sofline Skrevet 24. juni 2006 Skrevet 24. juni 2006 Hvor gammel man skal være? Jeg har da ikke sagt at folk skal la være å "finne hverandre" - kun kommentert den lave sannsynligheten for varigheten i et forhold. De aller, aller fleste finner kun en livsledsager for en begrenset del av livet av gangen. ".............................................." "Kun" halvparten av alle ekteskap ender i skillsmisse, så det må da tross alt være en del som holder sammen livet ut. :-) 0 Siter
Prozak Skrevet 24. juni 2006 Skrevet 24. juni 2006 "Kun" halvparten av alle ekteskap ender i skillsmisse, så det må da tross alt være en del som holder sammen livet ut. :-) Alle _ekteskap_, ja. Men forhold inngåes og avsluttes lettere enn ekteskap, så der er nok statistikken en annen. Dessuten synes jeg ikke 50% noen stor andel. "............................................." 0 Siter
collins Skrevet 26. juni 2006 Forfatter Skrevet 26. juni 2006 Hvor gammel skal man være før man finner sin livsledsager da? Man skal ikke gå rundt å tro at det er ens livsledsager man skal finne. Man skal finne en person som man ønsker å leve sammen med. Enten blir den personen ens livsledsager eller en person man vil få noen fine år med inntil det går over ende. Men gjøre et valg syns jeg man bør når det føles riktig. Ha bare ikke all verdens forventninger og ambisjoner for varigheten av forholdet, og vær bevisst på at begge kan utvikle seg i helt forskjellige retninger underveis. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.