keinstein Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Vi har en debatt på gang. En gang for noen år siden satt en kollega og så på noen bilder av et barn på sin skjerm. Jeg skulle snakke med han og nærmet meg. Dermed så jeg et av bildene som han viste meg frivillig. Han sa ikke noe, og jeg så med en gang at barnet var dødt, pyntet med klær og lagt i noe som lignet en sykehusseng. Øynene var innsunket og mørke, og ansiktet dradd slik det blir på de som har vært døde noen timer. Jeg følte ikke noe spesielt og spurte rolig hvem det var og om barnet var dødt. Han svarte det var datteren som døde for et år siden. Jeg sa bare beklager og spurte hvordan han følte det nå. Og fikk svaret at han var kommet over det. Han virlet litt skuffet over mi rekasjon, men sa senere at det var helt greit. Det samme stuntet gjorde han med en kvinnelig kollega som fikk et lettere sjokk eller "sammenbrudd". Jeg ba han slutte med det der, da ikke alle tålte slikt. Det er ingenting å hente på å sjokkere. Hva syns du om slikt? 0 Siter
Gjest Bare det Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Om "slikt"? Jeg synes det er rart at du legger ut dette her, han kan jo også faktisk lese her ettersom det er et legeforum som de fleste er innom. 0 Siter
Gjest tintintin Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg synes slik oppførsel er vanskelig å forholde seg til. Tidligere hadde jeg en del kontakt med en dame som også brukte sitt barns død til å "sjokkere" omverdenen med. Merket det tydelig pga. flere ulike hendelser. Har også en annen venninne som har mistet et barn. Hun og mannen har selvfølgelig slitt tungt i perioder, og de er preget av denne hendelsen, men på en annen måte. Synes det er en veldig spesiell ting å gjøre å vise bildet på den måten du beskriver. 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Om "slikt"? Jeg synes det er rart at du legger ut dette her, han kan jo også faktisk lese her ettersom det er et legeforum som de fleste er innom. På hviken måte kan det ramme noen? 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Jeg synes slik oppførsel er vanskelig å forholde seg til. Tidligere hadde jeg en del kontakt med en dame som også brukte sitt barns død til å "sjokkere" omverdenen med. Merket det tydelig pga. flere ulike hendelser. Har også en annen venninne som har mistet et barn. Hun og mannen har selvfølgelig slitt tungt i perioder, og de er preget av denne hendelsen, men på en annen måte. Synes det er en veldig spesiell ting å gjøre å vise bildet på den måten du beskriver. Jeg ville akseptert at han snakket om det ved en passende anledning for kjente. Personlig syns jeg det var temmelig respektløst. 0 Siter
Gjest tintintin Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg ville akseptert at han snakket om det ved en passende anledning for kjente. Personlig syns jeg det var temmelig respektløst. Ja, snakker masse med min venninne om hennes barn som gikk bort, hun har stort behov for det og det faller seg naturlig. Han som viste frem bildet oppførte seg respektløst ja, det er jeg enog med deg i. 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Ja, snakker masse med min venninne om hennes barn som gikk bort, hun har stort behov for det og det faller seg naturlig. Han som viste frem bildet oppførte seg respektløst ja, det er jeg enog med deg i. Jeg har en følelse at noen få har et behov for kontroll over andre, og at dette er en metode som jeg sterkt misliker. Andre (inkl meg selv) har også et savn av samme type, men det kunne aldri falle meg (dem) inn å trekke andre ned i det. 0 Siter
Sofline Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg synes det høres merkelig ut å vise frem bilde av en død uten å si fra på forhånd. 0 Siter
Gjest mij Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Det er hvertfall helt klart at han _ikke_ var kommet over det, han ønsket å snakke om det. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det, hadde nok kommet litt brått på, men ville nok spurt hvordan det skjedde osv. 0 Siter
keinstein Skrevet 23. juni 2006 Forfatter Skrevet 23. juni 2006 Det er hvertfall helt klart at han _ikke_ var kommet over det, han ønsket å snakke om det. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det, hadde nok kommet litt brått på, men ville nok spurt hvordan det skjedde osv. Det er en fin måte å støte andre fra seg. 0 Siter
Gjest mij Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Det er en fin måte å støte andre fra seg. Fra hans side, ja? Jeg ville blitt veldig usikker på hvordan jeg slkulle opptre overfor ham senere. Dessverre. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg skjønner ikke hva du reagerte på, jeg da. At han ikke skjulte bildet av sin døde datter? Min førstefødte er død. Vi har bilde av henne i stua, pyntet før vi legger henne i kista. Ville du blitt støtt av å se det bildet? Jeg har også bilde av henne på kontoret mitt, akkurat som jeg har av de andre barna mine. Ingen gjemmes. Blir du støtt av det? 0 Siter
Gjest mij Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg skjønner ikke hva du reagerte på, jeg da. At han ikke skjulte bildet av sin døde datter? Min førstefødte er død. Vi har bilde av henne i stua, pyntet før vi legger henne i kista. Ville du blitt støtt av å se det bildet? Jeg har også bilde av henne på kontoret mitt, akkurat som jeg har av de andre barna mine. Ingen gjemmes. Blir du støtt av det? Kondolerer.. Er det lenge siden? Hvor gammelt ble barnet..? 0 Siter
Gjest Bare det Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg skjønner ikke hva du reagerte på, jeg da. At han ikke skjulte bildet av sin døde datter? Min førstefødte er død. Vi har bilde av henne i stua, pyntet før vi legger henne i kista. Ville du blitt støtt av å se det bildet? Jeg har også bilde av henne på kontoret mitt, akkurat som jeg har av de andre barna mine. Ingen gjemmes. Blir du støtt av det? Unnskyld spørsmålet, men mener du har et bilde av henne som død på kontoret, levde hun ikke etter fødselen da eller? 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Unnskyld spørsmålet, men mener du har et bilde av henne som død på kontoret, levde hun ikke etter fødselen da eller? Hun døde inni magen, 4 uker før termin. Og ja, jeg har bilde av henne død. Opprører det deg? 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Kondolerer.. Er det lenge siden? Hvor gammelt ble barnet..? Takk. Hun døde inni magen, 4 uker før termin. Hun skulle vært ferdig med 1. klasse nå. 0 Siter
Gjest mij Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Takk. Hun døde inni magen, 4 uker før termin. Hun skulle vært ferdig med 1. klasse nå. Trist. Man er aldri garantert noe som helst.. :-( 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Jeg har ikke selv sett bilde av et dødt barn. Men jeg vet om flere som har bilder hengende av barn som har dødt like før eller under fødsel. Vet du, jeg syns ikke det er så merkelig. Jeg tror ikke jeg hadde reagert på å se det. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Trist. Man er aldri garantert noe som helst.. :-( Nei. Men hun er fortsatt mitt barn. Jeg er like stolt av henne som av de to som lever. 0 Siter
Gjest mij Skrevet 23. juni 2006 Skrevet 23. juni 2006 Nei. Men hun er fortsatt mitt barn. Jeg er like stolt av henne som av de to som lever. Det kan jeg forstå! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.