Hvem bør skjerpe seg? (litt langt...)

[Gjest "Trist som f*en"...]

Hva jeg gjør i hjemmet: Rydder og vasker leiligheten, vasker alle sine klær, legger dem sammen, lager de aller aller fleste middagene, vasker alltid opp, skifter på sengene hver 3 uke, betaler ALLE regninger og kjøper all mat (han er strax ferdig med noe påbygg så derfor har han ikke jobbet), Tar meg alltid av vår nyfødte datter om natten og for det meste om dagen, passer på at samboer kommer seg opp om morgenen til skolen om morgenen... etc...

Hva HAN gjør i hjemmet: klipper plenen en sjelden gang, går ut med bosset hvis han gidder... (ellers går det i PC og teve og styrketrening 6 dager i uken. Han holder nemlig på å slanke seg (165cm og 65 kilo muskelvekt!?)

I dag startet en krangel. Det begynte med at jeg hadde skrudd av X-boxen (min) fordi han lot den stå på da han gikk ut. Han ble sur såklart, og begynte å argumentere med at jeg ALLTID bestemte ALT. Han var sur fordi jeg hadde skrudd av x-boxen, han var sur fordi JEG hadde bestemt hvor alt inventaret skulle stå i leiligheten da vi flyttet inn for et år siden, Han var sur fordi jeg bestemte når han skulle ta oppvasken, Han var sur fordi JEG maset om at han skulle ha orden i skapet sitt.. Han påstår jeg bestemmer alt...

Slik er det kanskje også... av praktiske grunner etter min mening. Jeg vil han skal ha orden i skapet slik at det blir lettere å legge inn klærne hans enn når det er rot, Jeg skrur av x-boxen fordi den bråker helt sinnsykt (og den er jo min...), Vi var enige om hvordan inventaret skulle stå til å begynne med og det er lettere for meg å vaske og gjøre rent slik det står, Når jeg spør ham pent om han kan ta oppvasken, så sier han at han skal gjøre det men den blir aldri tatt.... Derfor gjør jeg det med en gang fordi jeg VET at det skjer ikke at han tar den likevel... Så det er blitt slik at jeg gjør ALT og godtar det. Jeg har tilogmed babyen i bæresele på magen mens jeg støvsuger, vasker klær, henger dem opp, tar oppvasken (den er litt vanskelig men det går..)... osv...

Hvis jeg lar noe av disse gjøremålene ligge en dag, så har jeg 4-5 dager med oppvask, klesvask osv foran meg, for jeg VET at han ikke kommer til å gjøre en dritt... nå kjenner jeg at det begynner å ta på, det er så mye mer å gjøre med en liten baby i huset...

Noen som kan gi meg et råd om hvem som bør skjerpe seg her? jeg føler jeg er DEN megga når jeg en sjelden gang spør ham litt hjelp....

Men må få presisere at på undersiden av dette så er han en herlig mann som forteller meg hvor flink jeg er, hvor mye han setter pris på meg, hvor mye han elsker meg, og ikke minst: han er en fortreffelig elsker!

men likevel... Takker for alle svar!!! og trenger gode argumenter.

[sheba]

"Men må få presisere at på undersiden av dette så er han en herlig mann som forteller meg hvor flink jeg er, hvor mye han setter pris på meg, hvor mye han elsker meg, og ikke minst: han er en fortreffelig elsker!"

DU bør virkelig stramme opp denne typen din, sånn hadde jeg aldri giddet og leve, du kan vel ikke seriøst mene at disse frasene av ord han hiver ut av seg oppveier for et samliv og medansvar?? det at han er en så utrolig fin elsker?? det finnes faktisk mange av dem da:-)

[petter smart]

DU bør skjerpe deg.

Hallo? Gidder du virkelig holde ut med en så umoden og giddaslaus person kun fordi han sier han elsker deg og er god i senga?

Hvorfor har du akseptert alt dette fram til nå? Det er vanskelig å endre noen, spesielt når det har gått så lang tid.

Beklager å måtte si det, men han er så bortenfor bortskjemt og umoden at jeg tviler på at du noen gang vil få ordentlig skikk på han.

Men du kan jo prøve. Still ultimatum og la det få konsekvenser når (jeg sier ikke dersom) han ikke gjør som han har lovet.

Du har all min sympati og jeg ønsker deg lykke til.

[tonie]

Det er vel innlysende hvem det er som trenger å skjerpe seg? Hjelpes, jeg skjønner ikke at du gidder dette. Han virker umoden og _utrolig_ bortskjemt.

Hvis du ikke setter hardt mot hardt og tvinger ham til å ta mer ansvar for barnet og hjemmet er jeg redd du går en kjip fremtid i møte, og kjønnsrollesynet barnet ditt får med seg hjemmefra blir så steinaldersk at han eller hun kan få slite når det blir aktuelt å finne en partner.

[Lillemus]

Drit i hans klesskap. Med min eks la jeg alltid hans klær på hans del av sengen så fikk han ordne det som han ville i skapene. Med min nåværende er det null system i klesskapene hans så når jeg tar ned tørt tøy så bretter jeg det bare sammen og slenger det inn i nærmeste klesskap. Vil han ha det på en bestemt plass så får han sørge for at det går an å finne frem. )

Sett dere ned, ta det helt med ro, ikke anklag, hyl og skrik, men skriv ned på forhånd alt du gjør i huset og det han gjør. Kan være det er lettere for ham når han ser det på papiret.

[Gjest sjøstjerna]

Det her er vel et sånt innlegg hvor "alle" skal støtte trådstarter.

Men jeg gjør det ikke umiddelbart.

Jeg tenker selvsagt at en slik mann kan man ikke leve i hus med.

MEN _er_ han slik- eller er han _drevet_ dit?

Kan han gjøre husarbeid på sin måte? Akkurat som du vil gjøre det på din måte? Kan han rydde i sitt skap på sin måte?

Du skriver at kanskje er det du som bestemmer av praktiske årsaker... Er han enig i det? Det er du som bestemmer- for å få hjulene til å gå rundt dersom du skal gjøre alt.

Men om du øsnker han på banen OG med mer av hans EGEN initiativ- så må han også bestemme.

Dere burde satt dere ned å snakket. Klart han må bidra mer. Kanskje det må bli litt på hans premisser også. Like lite som du liker å bli "kommandert til å klippe plenen NÅ" så liker han neppe å måtte ta oppvasken NÅ. (nå setter jeg det litt på spissen)

Mitt råd er SNAKK sammen, og gå hverandre i møte begge to. Kanksje han vil bidra mer om han får mer medbestemmelsesrett på hva å gjøre og når å gjøre det...

;-)

[Gjest Mammasgutt]

Du burde skjerpe deg - du er selv mye av årsaken til at det har blitt som det er blitt...

[Sofline]

Han bør skjerpe seg. Det er ikke rettferdig at han skal jobbe (studere) bare 8 timer (pluss/minus) om dagen, mens du skal jobbe 24 timer i døgnet bare fordi du har barselspermisjon.

Har man et barn er man på jobb 24 timer i døgnet, uansett!

Skal du ta alt husarbeidet, får han i det minste ta seg av ungen imens. Nybakte fedre (egentlig fedre generelt) skal være flinke og hjelpe til med husarbeide. Sånn er det med den saken!

[Sofline]

Han bør skjerpe seg. Det er ikke rettferdig at han skal jobbe (studere) bare 8 timer (pluss/minus) om dagen, mens du skal jobbe 24 timer i døgnet bare fordi du har barselspermisjon.

Har man et barn er man på jobb 24 timer i døgnet, uansett!

Skal du ta alt husarbeidet, får han i det minste ta seg av ungen imens. Nybakte fedre (egentlig fedre generelt) skal være flinke og hjelpe til med husarbeide. Sånn er det med den saken!

Og: blås i skapet hans.

[Gjest kjerringfaktor9]

Du har høy kjerringfaktor. Hva fan har du med når han vasker sine klær og rydder i sitt skap?

Alt felles arbeid må dere sette dere ned og fordele på en rimelig måte, hans ting lar du han gjøre på sin måte på samme måte som du forventer å få gjøre dine ting på din måte.

Selv om du er kvinne er du ikke sjef i huset. Du har ikke svaret på hvordan ting skal gjøres.

[Gjest "Trist som f*en"...]

Det her er vel et sånt innlegg hvor "alle" skal støtte trådstarter.

Men jeg gjør det ikke umiddelbart.

Jeg tenker selvsagt at en slik mann kan man ikke leve i hus med.

MEN _er_ han slik- eller er han _drevet_ dit?

Kan han gjøre husarbeid på sin måte? Akkurat som du vil gjøre det på din måte? Kan han rydde i sitt skap på sin måte?

Du skriver at kanskje er det du som bestemmer av praktiske årsaker... Er han enig i det? Det er du som bestemmer- for å få hjulene til å gå rundt dersom du skal gjøre alt.

Men om du øsnker han på banen OG med mer av hans EGEN initiativ- så må han også bestemme.

Dere burde satt dere ned å snakket. Klart han må bidra mer. Kanskje det må bli litt på hans premisser også. Like lite som du liker å bli "kommandert til å klippe plenen NÅ" så liker han neppe å måtte ta oppvasken NÅ. (nå setter jeg det litt på spissen)

Mitt råd er SNAKK sammen, og gå hverandre i møte begge to. Kanksje han vil bidra mer om han får mer medbestemmelsesrett på hva å gjøre og når å gjøre det...

;-)

Takk for fint innlegg. Det er litt som du sier; at når han gjør ting en sjelden gang så gjør han det ike helt på den måten jeg ønsker han skal gjøre det. Poenget er at han gjør det litt halvhjertet. Når han vasker opp, så hender det at han bare skyller grytene og stekepannen og bare setter det inn i skapet fullt av gamle matrester på, eller når han legger sammen klær så krøller han dem bare sammen og kaster dem inn i våre skap. Jeg liker å kunne finne igjen klærne mine når jeg går inni skapet.

Han har faktisk spurt meg om jeg kan lære ham å:

1) vaske opp

2) vaske klær

3) legge sammen klær

Med glede har jeg svart: "ja".

Når jeg gir ham tips til å vaske grytene med oppvask-kost og zalo, blir han plutselig driiitforbanna og anklager meg for å være snerpete.

For å lære ham å vaske klær, lagde jeg en enkel oppskrift med koslig og farget skrift og laminerte det og hang det opp vedsidenav vaskemaskinen. I løpet av to år har han vasket klær 3 ganger og fulgt den planen, mer har han ikke giddet...

For å lære ham å legge sammen klær satte vi oss ned en dag for jeg skulle vise, men han var så utålmodig at han ikke orket å høre på meg...

Så det er ikke så enkelt Men en eller annen gang må han jo kunne tenke seg om.. huff.. blir frustrert jeg!

[sarah bernard]

Takk for fint innlegg. Det er litt som du sier; at når han gjør ting en sjelden gang så gjør han det ike helt på den måten jeg ønsker han skal gjøre det. Poenget er at han gjør det litt halvhjertet. Når han vasker opp, så hender det at han bare skyller grytene og stekepannen og bare setter det inn i skapet fullt av gamle matrester på, eller når han legger sammen klær så krøller han dem bare sammen og kaster dem inn i våre skap. Jeg liker å kunne finne igjen klærne mine når jeg går inni skapet.

Han har faktisk spurt meg om jeg kan lære ham å:

1) vaske opp

2) vaske klær

3) legge sammen klær

Med glede har jeg svart: "ja".

Når jeg gir ham tips til å vaske grytene med oppvask-kost og zalo, blir han plutselig driiitforbanna og anklager meg for å være snerpete.

For å lære ham å vaske klær, lagde jeg en enkel oppskrift med koslig og farget skrift og laminerte det og hang det opp vedsidenav vaskemaskinen. I løpet av to år har han vasket klær 3 ganger og fulgt den planen, mer har han ikke giddet...

For å lære ham å legge sammen klær satte vi oss ned en dag for jeg skulle vise, men han var så utålmodig at han ikke orket å høre på meg...

Så det er ikke så enkelt Men en eller annen gang må han jo kunne tenke seg om.. huff.. blir frustrert jeg!

Kort svar nå: Få ham til å se seg selv utenfra.

[Gjest]

Prøv med delingsordning.

Den ene uken er det du som har ansvar for matlaging, renhold, oppvask, klesvask osv. og neste uken er det han som har ansvaret.

Det må være rettferdig fordeling av arbeidet i et hjem, hvor begge bidrar til fellesskapet økonomisk og arbeidsmessig.

PS hos oss er det mannen som har alt ansvar for husarbeidet.

Hilsen

medsøster

[flisa]

Kanskje han burde bo hos mamma - så kunne du hatt han som elsker? :-)

[Gjest gomle]

Tror vel kanskje dere bør skjerpe dere litt begge to... Høres ikke ut til at dere passer særlig godt sammen, så skal dere holde ut med hverandre må nok begge prøve å godta at dere er veldig forskjellige.

[skygge]

Høres ut som om du har egentlig 2 barn.

Men du får han nok ikke til å skjerpe seg med å kjefte, kansje du gjør ikke det ?

Hvorfor er det rettferdig at hun skal ta 90% av husarbeidet og baby imens han slipper billigere unna fordi at han ikke gidder å lære seg å gjøre dette på en skikkelig måte ?

Kansje han gjør det dårlig fordi at han vet at han da kommer til å slippe unna ?

Fordi at han skjønner at hun ikke liker at det er gamle matrester på det som skal være rent. Og da gjør hun jobben heller selv.

Kanskje en oppvaskmaskin hadde løst noen krangler ? Verdt å investere i ?

Men dette at han skal rydde i skapet sitt, syns jeg at du kan prøve å la være irritere deg. Bare sett tøyet hans på utsiden, så får han sette det på plass selv he, he.

Dere har kansje litt forskjellige grenser på når dere syns det er rotete/rent. Og derfor kolliderer litt i kommunikasjonen ?

Men at du skal gå rundt og være en slave og gjøre nesten alt husarbeid, det hadde jeg ikke funnet meg i.

Syns det var god ide, dette med å skrive liste og så ta en vennlig diskusjon om ansvarsfordelingen i hjemmet.

[Speak]

Det er klart at dem må en fordeling til her. Det enkleste er ofte å si at dette blir for mye for meg, hva kan du ta ansvar for.

Dersom folk får bestemme er de oftere motivert til å gjøre det. Om han ikke vet helt kan du gi forslag.

Det som er viktig er at du IKKE gjør det som er hans jobb. Dersom han f.eks. sier at min jobb kan være å ta oppvasken, så gjør ikke du det.

Dette kan i hvertfall fungere. Har testet det på et par ting her i huset:-)