Full + skuffa = dol (lllangt og sutrete)

[KaVa]

For en dust!!!

[mrxx]

Jeg VET jo egentlig det, men sånn som på dette vorspielet jeg var på på lørdag, da "daten" min gikk og pulte ei kjerring etter fem minutter, og jeg ble sittende ydmyket med bare ukjente.

Da var det en annen fyr som satte seg ned med meg og latet som han bare ville slå av en prat, men jeg skjønte at han egentlig tok seg litt av meg. Han gav meg troverdige komplimenter, fortalte litt om seg selv, osv, og jeg tenkte bare: han der hadde vert verdens beste kjæreste og far. Han er så utrolig mye mer kvalitet enn de jeg faller for.

Men likevel - jeg orka ikke tanken på å rote med ham. Uten unntak, de guttene som apellerer til ekteskap, apellerer ikke til lysten, om man kan si det sånn. Hva gjør jeg da? =/

Etter min mening må du forsøke å se etter de gutta som er et kjæreste emne, gjør du ikke det må du bare finne deg i å bli skuffet og sitte å sutre etter på.

Det er ingen andre enn deg selv som kan bestemme dette.

[Cinnamona]

Jeg VET jo egentlig det, men sånn som på dette vorspielet jeg var på på lørdag, da "daten" min gikk og pulte ei kjerring etter fem minutter, og jeg ble sittende ydmyket med bare ukjente.

Da var det en annen fyr som satte seg ned med meg og latet som han bare ville slå av en prat, men jeg skjønte at han egentlig tok seg litt av meg. Han gav meg troverdige komplimenter, fortalte litt om seg selv, osv, og jeg tenkte bare: han der hadde vert verdens beste kjæreste og far. Han er så utrolig mye mer kvalitet enn de jeg faller for.

Men likevel - jeg orka ikke tanken på å rote med ham. Uten unntak, de guttene som apellerer til ekteskap, apellerer ikke til lysten, om man kan si det sånn. Hva gjør jeg da? =/

Da venter du bare i spenning til du møter en som er _både_ attraktiv og snill. Ikke gi opp.

[Gjest Elextra]

For noen duster!

For øvrig kjente jeg følelsene dine veldig igjen, kunne godt ha skrevet noe lignende for 10 år siden.

Føler meg temmelig sikker på at du etter hvert vil treffe noen som fortjener deg langt bedre!

[ShitDiddelyDo]

For det første: Du skal naturligvis fortsette å gå etter de du forelsker deg i. Hvis du går etter en snill og sikker livsledsaker du kan få 2,3 barn, stasjonsvogn og hytte uten dass i en eller annen jævla skau, med, i stedet for begjær, kommer du naturligvis til å bli en del av skillsmissestatistikken, og ulykkelig.

50 % skiller seg. Mye av grunnen er er ganske sikkert at mange tar til takke med sikkerheten og en eller annen mann som er mer som en venn.

Skal det holde trenges også begjær.

Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet.

Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg.

Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg.

Men sånn generelt: Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell.

Det må jo være langt bedre å tryne en gang i blant enn å ende opp med en eller annen familieidyllreklame som ikke funker som noe annet enn en bror for deg.

Ta deg en tur inn på samvlivsforumet. Det bør skremme faen selv fra å vurdere det sikre og kjedelige.

[Gjest Elextra]

For det første: Du skal naturligvis fortsette å gå etter de du forelsker deg i. Hvis du går etter en snill og sikker livsledsaker du kan få 2,3 barn, stasjonsvogn og hytte uten dass i en eller annen jævla skau, med, i stedet for begjær, kommer du naturligvis til å bli en del av skillsmissestatistikken, og ulykkelig.

50 % skiller seg. Mye av grunnen er er ganske sikkert at mange tar til takke med sikkerheten og en eller annen mann som er mer som en venn.

Skal det holde trenges også begjær.

Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet.

Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg.

Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg.

Men sånn generelt: Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell.

Det må jo være langt bedre å tryne en gang i blant enn å ende opp med en eller annen familieidyllreklame som ikke funker som noe annet enn en bror for deg.

Ta deg en tur inn på samvlivsforumet. Det bør skremme faen selv fra å vurdere det sikre og kjedelige.

Du liker å fremstå som reflektert og erfaren, men må si du virker litt naiv i din tro på begjær som eneste saliggjørende og limet i et langvarig forhold.

Sier ikke dermed at trygghet og felles referanser er det eneste saliggjørende, men har liten tro på begjæret alene.

Sier som Ole Brum: Ja takk begge deler :-).

[ShitDiddelyDo]

Du liker å fremstå som reflektert og erfaren, men må si du virker litt naiv i din tro på begjær som eneste saliggjørende og limet i et langvarig forhold.

Sier ikke dermed at trygghet og felles referanser er det eneste saliggjørende, men har liten tro på begjæret alene.

Sier som Ole Brum: Ja takk begge deler :-).

Jeg sier da naturligvis ja til begge deler jeg også.

Men DarkPink uttrykker stadig at hun ikke faller for andre enn tøffingene, og nedover her får hun jo faktisk råd om å se i retninger hun ikke tiltrekkes av.

Det er rimelig sikkert mulig å finne folk hun tiltrekkes av og som har begge kvalitetene - noe som naturligvis er et must.

[Gjest Elextra]

Jeg sier da naturligvis ja til begge deler jeg også.

Men DarkPink uttrykker stadig at hun ikke faller for andre enn tøffingene, og nedover her får hun jo faktisk råd om å se i retninger hun ikke tiltrekkes av.

Det er rimelig sikkert mulig å finne folk hun tiltrekkes av og som har begge kvalitetene - noe som naturligvis er et must.

En dag vil forhåpentlig hun, som enkelte andre av oss , finne en tøffing som også er en skikkelig fyr!

[ShitDiddelyDo]

En dag vil forhåpentlig hun, som enkelte andre av oss , finne en tøffing som også er en skikkelig fyr!

Og det er jo akkurat det jeg skriver.

Jeg har aldri skrevet at begjær er noe i nærheten av alt - kun at det er viktig. Det som mye annet.

[Gjest Elextra]

Jeg VET jo egentlig det, men sånn som på dette vorspielet jeg var på på lørdag, da "daten" min gikk og pulte ei kjerring etter fem minutter, og jeg ble sittende ydmyket med bare ukjente.

Da var det en annen fyr som satte seg ned med meg og latet som han bare ville slå av en prat, men jeg skjønte at han egentlig tok seg litt av meg. Han gav meg troverdige komplimenter, fortalte litt om seg selv, osv, og jeg tenkte bare: han der hadde vert verdens beste kjæreste og far. Han er så utrolig mye mer kvalitet enn de jeg faller for.

Men likevel - jeg orka ikke tanken på å rote med ham. Uten unntak, de guttene som apellerer til ekteskap, apellerer ikke til lysten, om man kan si det sånn. Hva gjør jeg da? =/

Du venter til du treffer en som er både tøff og snill. De finnes!

Tror ikke du skal la deg styre av at de er snille, det må jo noe mer til. Men ikke avfei de snille med én gang, gi dem en sjanse. Da mener jeg ikke at du nødvendigvis skal bli sammen med dem, men gi dem en sjanse til å bli litt mer kjent.

Og tro ikke at de tøffe og slemme nødvendigvis er noe bedre elskere...

[Ugga Bugga]

For det første: Du skal naturligvis fortsette å gå etter de du forelsker deg i. Hvis du går etter en snill og sikker livsledsaker du kan få 2,3 barn, stasjonsvogn og hytte uten dass i en eller annen jævla skau, med, i stedet for begjær, kommer du naturligvis til å bli en del av skillsmissestatistikken, og ulykkelig.

50 % skiller seg. Mye av grunnen er er ganske sikkert at mange tar til takke med sikkerheten og en eller annen mann som er mer som en venn.

Skal det holde trenges også begjær.

Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet.

Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg.

Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg.

Men sånn generelt: Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell.

Det må jo være langt bedre å tryne en gang i blant enn å ende opp med en eller annen familieidyllreklame som ikke funker som noe annet enn en bror for deg.

Ta deg en tur inn på samvlivsforumet. Det bør skremme faen selv fra å vurdere det sikre og kjedelige.

Jeg tviler på at det vi leser inne på samlivsforum skyldes at folk har inngått fornuftsekteskap med folk de ikke tenner på eller er forelsket i.

De fleste er forelsket i hverandre og tenner på hverandre i starten. Men etter mange år og barnefødsler kan disse følelsene dabbe litt av. Og jeg synes ikke nødvendigvis det er galt om andre ting enn dampende sex og dramatiske følelser holder folk sammen.

Selvsagt bør man gå etter hva man tenner på og hvem man forelsker seg i. Det er liten vits i å se i retning av dem man ikke liker eller tenner på. Men allikevel må man jo koble inn hodet og fornuften iblant.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tviler på at det vi leser inne på samlivsforum skyldes at folk har inngått fornuftsekteskap med folk de ikke tenner på eller er forelsket i.

De fleste er forelsket i hverandre og tenner på hverandre i starten. Men etter mange år og barnefødsler kan disse følelsene dabbe litt av. Og jeg synes ikke nødvendigvis det er galt om andre ting enn dampende sex og dramatiske følelser holder folk sammen.

Selvsagt bør man gå etter hva man tenner på og hvem man forelsker seg i. Det er liten vits i å se i retning av dem man ikke liker eller tenner på. Men allikevel må man jo koble inn hodet og fornuften iblant.

Men nå er det vel svært sjelden at mangel på dampende sex er problemet. Det er ofte bare et symptom.

Selvsagt er det lurt å koble _inn_ hodet, men man må vel strengt tatt koble det _om_ dersom man skal styre hva slags mennesker man faller for.

Og alle tøffinger er ikke rasshøl, og poenget mitt var ikke noe annet enn at hun helt sikkert vil finne en av disse - hvis hun fortsetter å lete.

[Ugga Bugga]

Men nå er det vel svært sjelden at mangel på dampende sex er problemet. Det er ofte bare et symptom.

Selvsagt er det lurt å koble _inn_ hodet, men man må vel strengt tatt koble det _om_ dersom man skal styre hva slags mennesker man faller for.

Og alle tøffinger er ikke rasshøl, og poenget mitt var ikke noe annet enn at hun helt sikkert vil finne en av disse - hvis hun fortsetter å lete.

Jeg er selvsagt helt enig i at det er umulig å koble _om_ hodet for å styre hva slags mennesker man faller for.

[DarkPink]

Etter min mening må du forsøke å se etter de gutta som er et kjæreste emne, gjør du ikke det må du bare finne deg i å bli skuffet og sitte å sutre etter på.

Det er ingen andre enn deg selv som kan bestemme dette.

Men jeg har til dags dato ikke funnet noen som er både et fars og ektemannemne og som samtidig tenner meg. Og jeg vil ikke leve resten av livet på bare det første. Eller bare det andre, for den slags skyld.

[DarkPink]

Da venter du bare i spenning til du møter en som er _både_ attraktiv og snill. Ikke gi opp.

Hm.. har du noen form for motivasjon til overs? Er du sikker på det finnes flere igjen?

[DarkPink]

For noen duster!

For øvrig kjente jeg følelsene dine veldig igjen, kunne godt ha skrevet noe lignende for 10 år siden.

Føler meg temmelig sikker på at du etter hvert vil treffe noen som fortjener deg langt bedre!

Tack, snella =)

(Da håper jeg litt at du er 30 eller eldre forresten..) =p

[DarkPink]

For det første: Du skal naturligvis fortsette å gå etter de du forelsker deg i. Hvis du går etter en snill og sikker livsledsaker du kan få 2,3 barn, stasjonsvogn og hytte uten dass i en eller annen jævla skau, med, i stedet for begjær, kommer du naturligvis til å bli en del av skillsmissestatistikken, og ulykkelig.

50 % skiller seg. Mye av grunnen er er ganske sikkert at mange tar til takke med sikkerheten og en eller annen mann som er mer som en venn.

Skal det holde trenges også begjær.

Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet.

Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg.

Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg.

Men sånn generelt: Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell.

Det må jo være langt bedre å tryne en gang i blant enn å ende opp med en eller annen familieidyllreklame som ikke funker som noe annet enn en bror for deg.

Ta deg en tur inn på samvlivsforumet. Det bør skremme faen selv fra å vurdere det sikre og kjedelige.

"Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet."

Det har jeg desverre sluttet å tro på for lenge, lenge siden. Erfaringene mine til nå tilsier at jeg enten kan ha et kort, lidenskapelig forhold til en hunk, til han blir lei, eller et lengre, søtt forhold til en pus, til enten ham eller jeg går lei.

"Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg."

Godt poeng. Pluss i margen for god formulering ;p Det er jo det jeg håper på. Jeg begynner jo til eldre og mer såret jeg blir å sette pris på disse snille (tidligere: pysete) guttene. Kanskje jeg en dag har fått helt avsmak for hunks, og faktisk synes at tynne gutter er sexy. Haha, nei, jeg greier ikke helt å uttrykke meg, men jeg skjønner absolutt hva du mener, og det gir meg virkelig håp. Takk skal du ha.

"Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg."

Skjønner godt at du/dere som husker andre innlegg og har fulgt med litt reagerer, men jeg kutter svingene og forkorter litt iblant, for å slippe unødvendige detaljer når jeg skriver. Men jeg rørte ikke noen andre før jeg fikk vite at han hadde funnet en ny, og det at jeg sprika sånn der nede var mye en reaksjon på det. Vårt forhold har vert et nett av løgner og manipulering og svik, og jeg kan trygt si at han er en idiot. (Selv om han selvsagt også har gode sider og jeg på et merkelig vis er veldig glad i ham... =/)

"Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell."

Vi har en nabo på hver side som er det perfekte eksempel. De ene kliner som tenåringer og flørteerterhverandre ene dagen, og den neste smeller de med dører og krangler de så det høres på kilometers avstand. Det andre paret ser man aldri krangle eller være uenige, men heller aldri ta på hverandre. Da vil jeg heller ha et forhold som det første.

Men akkurat nå er jeg igrunn fornøyd om jeg finner en som ikke er ute etter å knuse hjertet mitt. (Hah, som om noen greier det nå, ekke store nok biter igjen til at noe kan knuses!)

[ShitDiddelyDo]

"Og før eller siden kan du faktisk være så heldig å møte en Tommy Lee som forelsker seg like mye i deg som du forelsker deg i ham, og som du ender opp lykkelig med resten av livet."

Det har jeg desverre sluttet å tro på for lenge, lenge siden. Erfaringene mine til nå tilsier at jeg enten kan ha et kort, lidenskapelig forhold til en hunk, til han blir lei, eller et lengre, søtt forhold til en pus, til enten ham eller jeg går lei.

"Det kan også være at du om noen år, for du er jo ganske ung, modnes (ok, dårlig valgt ord - du virker jo faktisk veldig moden allerede), begjærer gutter med andre kvaliteter. Du, som alle andre, utvikler deg."

Godt poeng. Pluss i margen for god formulering ;p Det er jo det jeg håper på. Jeg begynner jo til eldre og mer såret jeg blir å sette pris på disse snille (tidligere: pysete) guttene. Kanskje jeg en dag har fått helt avsmak for hunks, og faktisk synes at tynne gutter er sexy. Haha, nei, jeg greier ikke helt å uttrykke meg, men jeg skjønner absolutt hva du mener, og det gir meg virkelig håp. Takk skal du ha.

"Det eneste jeg reagerer litt på at du framstiller x-en din som noe tilnærmet en idiot fordi han ikke ventet på deg. Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at du levde monogamt der nede i Australia. Du kan naturligvis ikke forvente noe annet enn at han også skal møte noe - og møter man nye er det jo alltids mulig at man forelsker seg."

Skjønner godt at du/dere som husker andre innlegg og har fulgt med litt reagerer, men jeg kutter svingene og forkorter litt iblant, for å slippe unødvendige detaljer når jeg skriver. Men jeg rørte ikke noen andre før jeg fikk vite at han hadde funnet en ny, og det at jeg sprika sånn der nede var mye en reaksjon på det. Vårt forhold har vert et nett av løgner og manipulering og svik, og jeg kan trygt si at han er en idiot. (Selv om han selvsagt også har gode sider og jeg på et merkelig vis er veldig glad i ham... =/)

"Rådene du får nedover her om å gå for det sikre er idioti. Du skal selvfølgelig fortsette å gå for det du begjærer, og så får du heller ta en og annen smell."

Vi har en nabo på hver side som er det perfekte eksempel. De ene kliner som tenåringer og flørteerterhverandre ene dagen, og den neste smeller de med dører og krangler de så det høres på kilometers avstand. Det andre paret ser man aldri krangle eller være uenige, men heller aldri ta på hverandre. Da vil jeg heller ha et forhold som det første.

Men akkurat nå er jeg igrunn fornøyd om jeg finner en som ikke er ute etter å knuse hjertet mitt. (Hah, som om noen greier det nå, ekke store nok biter igjen til at noe kan knuses!)

Du hadde likt en gammel kompis av meg. Han var helt ram. Han ser råtøff ut, og har ufattelig draget på damer. Han er en såkalt "badguy", og damene vet det.

Men de faller som fluer uansett, vel vitende om hvordan han er.

På sitt verste husker jeg han hadde tre damer. Ikke elskerinner. Kjærester. Jeg husker han var helt utkjørt etter en helg hvor han datet hun ene på fredagen, hun andre på lørdagen og hun siste på søndagen.

Jeg lurte alltid på hva det var med disse tre damene. Jeg møtte jo i hvert fall to av dem, og det var oppegående jenter. De visste muligens ikke om hverandre, men det var i så fall kun fordi de lukket øynene fullstendig.

Og såra ble de alle sammen. Utrolig nok.

Men jeg tror de så det store i å være den som fikk ham til å ta til vett. Kanskje du har en sånn greie gående du også?

[DarkPink]

Du hadde likt en gammel kompis av meg. Han var helt ram. Han ser råtøff ut, og har ufattelig draget på damer. Han er en såkalt "badguy", og damene vet det.

Men de faller som fluer uansett, vel vitende om hvordan han er.

På sitt verste husker jeg han hadde tre damer. Ikke elskerinner. Kjærester. Jeg husker han var helt utkjørt etter en helg hvor han datet hun ene på fredagen, hun andre på lørdagen og hun siste på søndagen.

Jeg lurte alltid på hva det var med disse tre damene. Jeg møtte jo i hvert fall to av dem, og det var oppegående jenter. De visste muligens ikke om hverandre, men det var i så fall kun fordi de lukket øynene fullstendig.

Og såra ble de alle sammen. Utrolig nok.

Men jeg tror de så det store i å være den som fikk ham til å ta til vett. Kanskje du har en sånn greie gående du også?

Vet du, hver gang jeg ser et intervju med Robbie Williams, så tenker jeg "åh, hvis han bare hadde vert sammen med MEG, så hadde han funnet roen. JEG er det han trenger, JEG hadde forstått ham, og åpnet hjertet hans". Og det verste er at jeg faktisk tror det i fullt alvor. =p

[ShitDiddelyDo]

Vet du, hver gang jeg ser et intervju med Robbie Williams, så tenker jeg "åh, hvis han bare hadde vert sammen med MEG, så hadde han funnet roen. JEG er det han trenger, JEG hadde forstått ham, og åpnet hjertet hans". Og det verste er at jeg faktisk tror det i fullt alvor. =p

Hehe, jeg tror ikke du er den eneste som tenker sånn.