Hvordan få barnet til å lære tysk?

[Gjest Jeg som har flyttet til Norge]

Hei!

Har skrevet her før.. hvis noen husker.

Min datter på 2 år og jeg har flyttet til Norge etter å ha bodd i Tyskland de siste årene.

Hennes tysk-språklige far og jeg har avsluttet forholdet vårt og vi er begge lettet over det.

Han har planer om å besøke henne i Norge hver 4-5 helg (time will show) og vi reiser antagelig til Tyskland et par ganger i året i forbindelse med ferier.

Pappa'n har spilt en minimal rolle i barnets liv så langt. Jobben har hele tiden kommet foran alt annet og han virker ikke særlig engasjert selv om han jo elsker henne.

Han har hele tiden snakket tysk med henne og hun forstår mye av det. Men hvordan skal det gå nå?? Jeg vil jo ikke risikere at hun ikke har mulighet til å snakke med pappa'n sin pga språkproblemer og føler vel egentlig at jeg må trå til for å lære henne mer tysk.

Men hvordan få til dette i praksis? Det er ikke naturlig for meg å snakke et fremmedspråk med mitt eget barn, men NOE tysk blir jeg vel nødt til å snakke med henne.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å lese bøker for henne på tysk, kikke på bilder og si de tyske ordene, kjøpe dvd på tysk, høre på tysk barnemusikk.. Men hvor langt rekker egentlig dette?

Er det noen som har andre innfallsvinkler?

Vi bor ikke i noen storby med tysk barnehage o.l så det blir ikke noe av.

Selvsagt burde pappa'n hennes også lære seg norsk, men uansett så har hun jo søskenbarn og besteforeldre i Tyskland som det hadde vært kjekt å kunne kommunisere med.

Kjenner at jeg er litt urolig for dette. Det er så mye nytt for oss nå og jeg er sliten og til tider nedfor. Vet at livet vil bli mye bedre på sikt, men det er så mye som foregår i hodet mitt nå. Bl.a dette med språk...

Kommentarer, bitte?!

[Gjest ikke signatur i dag]

Eneste måten er å snakke tysk med henne i hverdagen og å være konsekvent.

Enkelt er det ikke.

Jeg er dansk, og har prøvd å lese for barna mine på dansk, men det vil de ikke ha noe av, "snakk norsk", sier de.

Så det er blitt slik at besteforeldre og barnabarn ikke forstår hverandre særlig godt. Ikke tanter, onkler og søskenbarn heller.

Mine norske barn forstår dansk, men danskene forstår ikke norsk.

Jeg må hele tiden oversette.

Nå er de blitt voksne og har minimal kontakt med vår danske familie, og det er synd, for familien har et usedvanlig godt sammenhold.

Desværre blir det ofte konsekvensen av å gifte seg på tvers av landegrensene.

[Gjest Jeg som har flyttet til Norge]

Eneste måten er å snakke tysk med henne i hverdagen og å være konsekvent.

Enkelt er det ikke.

Jeg er dansk, og har prøvd å lese for barna mine på dansk, men det vil de ikke ha noe av, "snakk norsk", sier de.

Så det er blitt slik at besteforeldre og barnabarn ikke forstår hverandre særlig godt. Ikke tanter, onkler og søskenbarn heller.

Mine norske barn forstår dansk, men danskene forstår ikke norsk.

Jeg må hele tiden oversette.

Nå er de blitt voksne og har minimal kontakt med vår danske familie, og det er synd, for familien har et usedvanlig godt sammenhold.

Desværre blir det ofte konsekvensen av å gifte seg på tvers av landegrensene.

Jeg har en fetter som er gift med ei fra Danmark, men moren snakker bare norsk med barna. De er ofte i Danmark på besøk og barna har lært seg dansk av mormor og morfar.. Men det er klart de er bedre i norsk.

Enig, det er ikke lett. Jeg vet ikke om jeg er helt på jordet, men jeg har rett og slett ikke lyst til å snakke utelukkende tysk med mitt barn. Greit nok at jeg har bodd er noen år og er blitt ganske god i språket, men jeg vil da snakke mitt eget språk!

Hadde liksom håpet det skulle holde at jeg snakker litt tysk med henne hver dag.. Uansett så er det jo norsk som kommer til å bli hennes morsmål, men jeg skulle ønske hun i det minste kunne forstå tysk og gjøre seg noenlunde forstått.

Det er bare jeg som uroer meg for dette. Pappa'n sier bare at han nok skal lære seg litt norsk, noe jeg ikke har noen som helst tro på.

[jubalong70]

Faren min er tysk, han snakket aldri tysk med oss hjemme.

Vi var på besøk hos besteforeldre og tanter i Tyskland 1-2 ganger i året hvert år så lenge jeg var liten. Etter at jeg ble ca. 10 år gammel kommenterte alle at jeg snakket tysk som en innfødt.

Etter at jeg begynte med tysk som valgfag i 8. klasse trodde ikke tyskere jeg traff noe på at jeg ikke var tysk.

Så det går ann!

Jeg synes du har gode ideer. Jeg hørte mye på tyske barnekassetter med både eventyr og sanger. Det var ikke noe video/DVD da jeg var liten, men jeg så på Derrick!

Der det er naturlig kan du jo slenge inn noen tyske gloser også.

[Gjest Jeg som har flyttet til Norge]

Faren min er tysk, han snakket aldri tysk med oss hjemme.

Vi var på besøk hos besteforeldre og tanter i Tyskland 1-2 ganger i året hvert år så lenge jeg var liten. Etter at jeg ble ca. 10 år gammel kommenterte alle at jeg snakket tysk som en innfødt.

Etter at jeg begynte med tysk som valgfag i 8. klasse trodde ikke tyskere jeg traff noe på at jeg ikke var tysk.

Så det går ann!

Jeg synes du har gode ideer. Jeg hørte mye på tyske barnekassetter med både eventyr og sanger. Det var ikke noe video/DVD da jeg var liten, men jeg så på Derrick!

Der det er naturlig kan du jo slenge inn noen tyske gloser også.

Takk for svar. Jeg blir alltid så glad for å få svar fra deg. Du har en evne til å få meg til å tenke positivt på dager jeg ikke er istand til å tenke annet enn negativt:)

Har hatt mye glede av dine svar de siste månedene.

Livet ER bedre nå som jeg skal leve alene med vesla vår. Og forrige uke fikk vi oss en fin leilighet!

Jeg skal nok dytte øra hennes fulle av tyske eventyr og barnesanger!

[PieLill]

Handle inn rikelig med tyske barnefilmer når du er der nede. Samt musikk etc.

Det finnes også en del gode dataspill / lærespill som kan brukes også til små barn.

Les litt tyske bøker for henne.

Så er det opp til faren og ringe å snakke tysk med henne.

Finner du deg noen tyske venner er jo det også helt topp.

Spåket vil nok ikke bli like godt som om hun bodde i tyskland. Men hun kan nok likevel få det meste gratis.

mvh

[PieLill]

Du finner sikkert flust av god og billige lærespill på tysk der nede.

Håper det vil gå greit for dere nå.

mvh

[Gjest Morentilfir]

Jeg har en fetter som er gift med ei fra Danmark, men moren snakker bare norsk med barna. De er ofte i Danmark på besøk og barna har lært seg dansk av mormor og morfar.. Men det er klart de er bedre i norsk.

Enig, det er ikke lett. Jeg vet ikke om jeg er helt på jordet, men jeg har rett og slett ikke lyst til å snakke utelukkende tysk med mitt barn. Greit nok at jeg har bodd er noen år og er blitt ganske god i språket, men jeg vil da snakke mitt eget språk!

Hadde liksom håpet det skulle holde at jeg snakker litt tysk med henne hver dag.. Uansett så er det jo norsk som kommer til å bli hennes morsmål, men jeg skulle ønske hun i det minste kunne forstå tysk og gjøre seg noenlunde forstått.

Det er bare jeg som uroer meg for dette. Pappa'n sier bare at han nok skal lære seg litt norsk, noe jeg ikke har noen som helst tro på.

Det er klart du skal snakke ditt morsmål til datteren din. Du skal bl annet hjelpe henne med å sette ord på vanskelige følelser, og da må ordene dine komme fra hjertet, morsmålet ditt.

Men unger lærer mye av Cd'er og DVD'er. Kanskje Goethe Instituttet i Oslo kan hjelpe deg? Ellers finner du tyskspråklige filmer på nettet.

Jeg kjøpte dvdfilm hvor man kunne velge å høre den dubbet på tysk.

Det tyske språket er forøvrig så likt det norske, at når jenta di får lære det på skolen, kombinert med ferieturer i ny og ne, så blir hun nok ganske god. Fint å være språkkyndig i dagens EØS Norge!

[Sofline]

Når hun begynner på skolen har hun i hvertfall krav på morsmålsundervisning, men det er jo fire år til.

I tillegg til å lese for henne på tysk og snakke med henne på tysk av og til, kan du:

La henne se tysk barne-tv.

Kjøpe tyske DVDer/videoer.

Lydbøker på tysk.

Finne ut om det er andre tyske barn i lærmiljøet hun kan leke med.

[Albertine]

Kanskje du kan vurdere en au-pair fra Tyskland? Det må være det beste alternativet, hvis du har mulighet til det.

[Gjest Hun er like mye tysk]

Jeg synes faktisk du, som har valgt å flytte med barnet (ikke ment som kritikk), bort fra hvor hun har halve slekten sin, bør sørge for at hun ikke glemmer tysken.

Hun er like mye tysk som norsk, og du bør da gjøre det du kan for at hun holder på den delen av seg. Og da holder det ikke bare med bøker og filmer. Du må snakke mye tysk til henne. Og det gagner vel deg også å ikke glemme språket, slik at du kan fortsette å kommunisere med faren hennes?

[PieLill]

Jeg synes faktisk du, som har valgt å flytte med barnet (ikke ment som kritikk), bort fra hvor hun har halve slekten sin, bør sørge for at hun ikke glemmer tysken.

Hun er like mye tysk som norsk, og du bør da gjøre det du kan for at hun holder på den delen av seg. Og da holder det ikke bare med bøker og filmer. Du må snakke mye tysk til henne. Og det gagner vel deg også å ikke glemme språket, slik at du kan fortsette å kommunisere med faren hennes?

Jeg behersker noen andre språk omtrent like godt som mitt morsmål norsk.

Da jeg fikk barn vurderte jeg å snakke et av disse språkene med barna. Men jeg oppdaget at det å kunne et språk på voksen måte og det å kunne kommunisere med sitt eget barn på et godt innarbeidet fremmedspråk ikke er så enkelt.

Jeg vil ikke uten videre anbefalt å snakke et fremmedspråk med barna. Selv ble jeg frarådet det av de som hadde greie på det.

mvh

[Gjest Hun er like mye tysk]

Jeg behersker noen andre språk omtrent like godt som mitt morsmål norsk.

Da jeg fikk barn vurderte jeg å snakke et av disse språkene med barna. Men jeg oppdaget at det å kunne et språk på voksen måte og det å kunne kommunisere med sitt eget barn på et godt innarbeidet fremmedspråk ikke er så enkelt.

Jeg vil ikke uten videre anbefalt å snakke et fremmedspråk med barna. Selv ble jeg frarådet det av de som hadde greie på det.

mvh

Men hun skal jo ikke, som deg, bare snakke det for å snakke det? Barnet er faktisk tysk også, og det er utrolig viktig at hun senere kan kommunisere godt med far, besteforeldre, onkler, tanter osv.

Det blir selvsagt noe helt annet å lære barna et tilleggsspråk bare fordi man har lyst.

[linko]

Ei dame jeg kjenner tok med seg datteren sin og jobbet i Tyskland noen år, før hun flyttet tilbake (barnet var da 5 år og snakket bra tysk - hadde gått i tysk barnehage). Mora er opptatt av språk og ønsket at datteren skulle beholde tyskkunnskapene sine, så hun prøvde å snakke tysk med henne hjemme, men da fikk hun tydelig svar "Nå er vi i Norge, og da må vi snakke norsk". I starten kunne hun overrumple henne, og bare starte samtalen på tysk, og barnet fortsatte, men det varte ikke lenge.

[Gjest Jeg som har flyttet til Norge]

Jeg synes faktisk du, som har valgt å flytte med barnet (ikke ment som kritikk), bort fra hvor hun har halve slekten sin, bør sørge for at hun ikke glemmer tysken.

Hun er like mye tysk som norsk, og du bør da gjøre det du kan for at hun holder på den delen av seg. Og da holder det ikke bare med bøker og filmer. Du må snakke mye tysk til henne. Og det gagner vel deg også å ikke glemme språket, slik at du kan fortsette å kommunisere med faren hennes?

Til dels enig i det, og jeg vil jo at hun skal snakke tysk, men jeg er uansett bestemt på at hun og jeg snakker norsk med hverandre.

Men litt tysk snakker jeg med henne hver dag og det skal jeg fortsette med.

Så langt har faren vist liten interesse for henne, og han er heller ikke interessert i dette språk-spørsmålet.

Han oppfordret oss til å flytte til Norge fordi han forstod at det vil bli enklere for meg her.

Huff, hvorfor kunne jeg ikke ha funnet meg en nordmann?!

[PieLill]

Men hun skal jo ikke, som deg, bare snakke det for å snakke det? Barnet er faktisk tysk også, og det er utrolig viktig at hun senere kan kommunisere godt med far, besteforeldre, onkler, tanter osv.

Det blir selvsagt noe helt annet å lære barna et tilleggsspråk bare fordi man har lyst.

Det viktigste er at moren lærer barnet å kommunisere godt. Det gjør man best på sitt morsmål.

Om man suplerer med alle de gode forslagene som har kommet fram i denne tråden, vil hun ikke miste tysken sin. Man kan ikke kreve av hverken barnet eller hennes norske mor at tysken vil komme på samme nivå som om hun bodde i Tyskland.

Det er barnets tyske far som har hovedansvaret for å ha tilstrekkelig kontakt med barnet til å opprettholde språket. At barnets norske mor også vil støtte opp om dette er jo bare helt supert.

Men å forlange at hun skal snakke tysk med barnet til daglig blir tøysete og ikke til barnets beste. Barnet har større og viktigere behov enn å kunne tysk like godt som norsk.

mvh

[PieLill]

Ei dame jeg kjenner tok med seg datteren sin og jobbet i Tyskland noen år, før hun flyttet tilbake (barnet var da 5 år og snakket bra tysk - hadde gått i tysk barnehage). Mora er opptatt av språk og ønsket at datteren skulle beholde tyskkunnskapene sine, så hun prøvde å snakke tysk med henne hjemme, men da fikk hun tydelig svar "Nå er vi i Norge, og da må vi snakke norsk". I starten kunne hun overrumple henne, og bare starte samtalen på tysk, og barnet fortsatte, men det varte ikke lenge.

Et viktig poeng.

Barn har en vilje. Også på dette området...

;-)

mvh

[Ugga Bugga]

Hvis faren kommer på besøk iblant, hvis dere drar til Tyskland på ferie iblant og hvis barnet har kontakt med faren på telefon, så vil hun vel ikke glemme tysken helt?

Og hvis hun i tillegg kan lære tysk på skolen, som morsmålsundervisning eller valgfag, så tror jeg ikke du trenger bekymre deg så mye.

I tillegg har du fått mange gode forslag (tyske filmer, bøker eller spill, tysk au pair og så videre).

Jeg tror det blir litt kunstig om du skal snakke tysk med henne til daglig.

[Gjest Cezalion]

Det viktigste er at moren lærer barnet å kommunisere godt. Det gjør man best på sitt morsmål.

Om man suplerer med alle de gode forslagene som har kommet fram i denne tråden, vil hun ikke miste tysken sin. Man kan ikke kreve av hverken barnet eller hennes norske mor at tysken vil komme på samme nivå som om hun bodde i Tyskland.

Det er barnets tyske far som har hovedansvaret for å ha tilstrekkelig kontakt med barnet til å opprettholde språket. At barnets norske mor også vil støtte opp om dette er jo bare helt supert.

Men å forlange at hun skal snakke tysk med barnet til daglig blir tøysete og ikke til barnets beste. Barnet har større og viktigere behov enn å kunne tysk like godt som norsk.

mvh

Jeg er ikke enig i at dette blir tøysete og ikke til barnets beste.

Moren min er norsk, faren min er fra et land i Sør-Europa. Vi bodde der til jeg var tre år, før foreldrene mine skilte seg og moren min flyttet til Norge sammen med meg.

Hun fortsatte å snakke språket til og med meg. Selvsagt ikke hele tiden, men når det passet seg slik. Og jeg er utrolig glad for at hun gjorde det! Hadde det ikke vært for at hun hadde gjort dette, hadde jeg ikke hatt noen mulighet til å snakke med slekten min i det landet faren min kommer, på den måten jeg gjør i dag. Å snakke med faren min på telefonen og de få gangene vi møttes iløpet av et år, hadde overhodet ikke vært nok.

Og dette var absolutt ikke noe jeg reagerte på da jeg var barn. Før vi flyttet til Norge, sjonglerte vi jo mellom språkene hele tiden, så hvorfor skulle man ikke kunne fortsette med det selv om man flytter?

"Barnet har større og viktigere behov enn å kunne tysk like godt som norsk".

Dette handler da ikke om å bytte ut et behov med et annet. Å snakke begge språkene, har da aldri betydd og måtte ofre noe. Og ingen forventer vel at man skal kunne begge språkene like bra, men mer enn vanlige fraser.

Jeg føler meg privilegert og heldig som er i stand til å snakke to språk.

[PieLill]

Det viktigste er at moren lærer barnet å kommunisere godt. Det gjør man best på sitt morsmål.

Om man suplerer med alle de gode forslagene som har kommet fram i denne tråden, vil hun ikke miste tysken sin. Man kan ikke kreve av hverken barnet eller hennes norske mor at tysken vil komme på samme nivå som om hun bodde i Tyskland.

Det er barnets tyske far som har hovedansvaret for å ha tilstrekkelig kontakt med barnet til å opprettholde språket. At barnets norske mor også vil støtte opp om dette er jo bare helt supert.

Men å forlange at hun skal snakke tysk med barnet til daglig blir tøysete og ikke til barnets beste. Barnet har større og viktigere behov enn å kunne tysk like godt som norsk.

mvh

Tror nok du missforstår dette som var skrevet som respons på innleggene til "Hun er like mye tysk"

"Men å forlange at hun skal snakke tysk med barnet til daglig blir tøysete og ikke til barnets beste." Skrev jeg.

Det er ikke tøysete å vedlikeholde barnets annet morsmål. Det er en gave til barnet.

Men det er tøysete å forlange at en norsk mor bosatt i Norge i hovedsak kun skal snakke tysk med barnet. Er moren ikke tilstrekkelig hjemme i språket vil det gå ut over barnets totale språkutvikling.

Dessuten må jo barnet lære norsk også siden det nå bor i Norge.

En annen ting er at hva man enn gjør må man samtidig sørge for å bygge positive følelser hos barnet i forhold til språket. Skaper man avesjon er det kjørt.

mvh