Tips til konsekvenser for uønsket oppførsel.

[jubalong70]

Nå trenger jeg så hjelp fra dere, o kloke dolere.

Mine to "skjønne" prinsesser på 5,5 og 6,5 år har blitt til noen troll den siste tiden.

Siden lillebroren ble født har jeg heller ikke hatt særlig ork til å ta skikkelig tak i ting, så jeg har blitt for ettergivende. Dette vet de nå å utnytte.

Nå er det på tide å stramme litt inn igjen, skal jeg klare å overleve i denne familien!

Men jeg har så problemer med å finne på ting som kan være konsekvenser.

Det eneste jeg har funnet på til nå er:

Ikke noe Disney Channel.

Jeg har tenkt på husarrest, men det blir jo mer straff for meg enn for dem. De synes det er helt greit å være inne. Jeg synes det er veldig flott at de er ute + at de leker med vennene sine.

Absolutt ALLE tips mottas med takk!

Ikke noe dataspilling.

[Gjest GA]

Jeg pleier sjelden å true med ting som ikke har noe med "udåden" å gjøre.

Hvis de somler ved leggetid f.eks, og ikke rydder, men lar alt stå igjen til meg, kan jeg finne på å true med å ikke lese for dem, fordi de da har brukt opp "lesetiden" sin til tull og jeg må bruke tid på å rydde istedenfor å lese.

Andre udåder stopper ganske kjapt hvis jeg begynner å telle til 10 med litt truende stemme. Jeg behøver sjelden å finne på noe konkret å true med, for de skjerper seg som regel mellom 8 og 9 omtrent ;-)

Hvis ikke noe annet nytter, lemper jeg ungen ut på badet eller på mitt soverom og ber dem tenke seg om en stund. (det funker dårlig på 4-åringen for hun kommer oftest løpende etter meg mens hun hyler, men da lemper jeg henne ut omigjen til hun lover å gi seg)

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg liker å snu flisa, og heller si; hvilken konsekvenser kan vi gi barna på akseptabel atferd?

Prøv og SE barna dine, og gi dem bra tilbakemeldinger når de gjør noe bra. Skryt av helt banale ting som; så flink som setter inn i maskina, rydder rommet ditt, det er så morsomt når du vil være med å henet posten, så flink/rask du er til å ta på skoa, så flott rommet ditt er nå, du er en super rydder, mamma syns det er så kjekt når du sier pene ting til meg, så flink du er å passe lillebror, se så fin gangen vår er etc etc etc

Det er helt rart å se hvordan barn blomstrer når de får tilbakemeldinger på det de gjør.

Lykke til.

[Gjest hos oss]

Konsekvensene bør være en nokså naturlig / direkte konsekvens av oppførselen, (med mindre man innfører poeng for god oppførsel, og til slutt belønning for poengene, da behøver ikke sammenhengen være så stor). med direkte konsekvens kan man feks si at hvis dere er raske med å ta på pysj og stelle dere, rekker vi et kapittel i boken før det blir for sent. Bråker de og lager tøys, blir det bare en rask sang og godnatt.

Men, jeg ville nok gått litt lenger inn i problemene, og sett om de lider mer av sjalusi / plutselig mindre oppmerksomhet etter at lillebror kom, enn av mangel på disiplin fra deg.

Mange av mine omgangsvenner har fått nr 3 de siste årene, og flere har sett at det krever mye mer tid enn to barn gjør. Mine nærmeste venner måtte ta konsekvensen, og pappaen skiftet til en mindre krevende jobb hvor han også kunne være tilstede hele ettermiddagen og kvelden, hver dag, i stedet for en krevende og godt betalt jobb.

Kanskje du kan ta deg mer fri fra babystell og bruke mer tid til jentene. Be om hjelp fra annen familie. Og belønne god oppførsel med masse oppmerksomhet og lek fra foreldrene. Samtidig som man gir gode klemmer og oppmerksomhet også når alt topper seg hos de små frøknene som ikke er vant til konkurranse fra en lillebror.

Tilbake til konsekvenser; la de følge så naturlig som mulig. Må du bruke tid til å rydde opp det de har ødelagt, gi klart utrykk for hvilken tid det "spiser av". Ødelegger de tingene sine, ikke erstatt det umiddelbart.

Er det virkelig ille, gi poeng / klistermerker for hyggelig måltid, hyggelig leggesituasjon, ryddige rom eller hva det er som er problemet, og gi en opplevelse sammen (kino og pizza) etter et visst antall poeng. Men jeg liker ikke umiddelbart slike løsninger selv.

[Gjest AveM]

Det kommer litt an på hva de gjør som ikke er så bra. Jeg prøver å gi konsekvenser som er relevant i forhold til hva de har gjort. Jeg prøver også å oppmuntre dem til å oppføre seg fint ved å fortelle dem hva annet fint man kan gjøre. F eks, at hvis vi rydder lekene nå blir det så mye koseligere her. Jeg prøver og prøver, men blir av og til sliten, og da er det ikke så lett å være positiv.

De to eldste har tidligere vært veldig kranglete og bråkete. Jeg prøvde å lære dem ordet samarbeide, jeg drillet det inn hos dem, slik at de skulle dele på oppgavene framfor å krangle om hvem som skulle gjøre dem/ikke gjøre dem. Jeg sa også at vi som bor her i huset er et team, og at alle må være med å lage god stemning og gjøre oppgavene sine, for da får vi det så mye triveligere her.

Det er lurt å gi dem en ekstra klem når de oppfører seg fint, å si at hu mor blir så glad over å se hvilke kjekke jenter hun har. Jeg pleier å bare susse mot dem og smile, de vet da at jeg koser meg over å ha dem rundt meg.

Jeg synes det fungerer fint å splitte barna av og til. Den ene ser kanskje en film mens den andre hjelper meg med noe. Da får jeg tid på bare den ene også. Senere bytter jeg. Vi har ingen avtaler på det - det blir bare sånn, men jeg legger litt opp til det uten at ungene vet noe. Da får jeg også sjansen til å skryte av bare det ene barnet, uten at den andre legger seg opp i det.

Det hender sønnen min roper mens han hopper på trampolina. Han får en advarsel, bråker han fremdeles er det en halv time inne. Det er en regel som er kjent for han. Hvis de slår sender jeg den som har slått inn på rommet sitt. Der sitter h*n til h*n har roet seg og funnet ut at det er best å oppføre seg. Barnet velger selv hvor lenge.

Jeg tipper at jentene dine oppfører seg likt som mange andre på samme alder, men at det har utartet seg litt nå i disse ferietider. Dagene er ikke så strukturerte lenger, dere har feriert og barna har fått mange inntrykk å fordøye på kort tid. Det er nå uansett lurt å ta fatt på problemer som sniker seg på. Når man oppdager dem er det lettere å iverksette tiltak. Jeg har stadig slike økter

[Gjest Samfunnskritiker]

Konsekvensene bør være en nokså naturlig / direkte konsekvens av oppførselen, (med mindre man innfører poeng for god oppførsel, og til slutt belønning for poengene, da behøver ikke sammenhengen være så stor). med direkte konsekvens kan man feks si at hvis dere er raske med å ta på pysj og stelle dere, rekker vi et kapittel i boken før det blir for sent. Bråker de og lager tøys, blir det bare en rask sang og godnatt.

Men, jeg ville nok gått litt lenger inn i problemene, og sett om de lider mer av sjalusi / plutselig mindre oppmerksomhet etter at lillebror kom, enn av mangel på disiplin fra deg.

Mange av mine omgangsvenner har fått nr 3 de siste årene, og flere har sett at det krever mye mer tid enn to barn gjør. Mine nærmeste venner måtte ta konsekvensen, og pappaen skiftet til en mindre krevende jobb hvor han også kunne være tilstede hele ettermiddagen og kvelden, hver dag, i stedet for en krevende og godt betalt jobb.

Kanskje du kan ta deg mer fri fra babystell og bruke mer tid til jentene. Be om hjelp fra annen familie. Og belønne god oppførsel med masse oppmerksomhet og lek fra foreldrene. Samtidig som man gir gode klemmer og oppmerksomhet også når alt topper seg hos de små frøknene som ikke er vant til konkurranse fra en lillebror.

Tilbake til konsekvenser; la de følge så naturlig som mulig. Må du bruke tid til å rydde opp det de har ødelagt, gi klart utrykk for hvilken tid det "spiser av". Ødelegger de tingene sine, ikke erstatt det umiddelbart.

Er det virkelig ille, gi poeng / klistermerker for hyggelig måltid, hyggelig leggesituasjon, ryddige rom eller hva det er som er problemet, og gi en opplevelse sammen (kino og pizza) etter et visst antall poeng. Men jeg liker ikke umiddelbart slike løsninger selv.

Et lurt tips nr 1, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Ikke lokk

Ikke lokk barna, for å få dem til å gjøre noe. Dette fører til at barna lærer at de skal ha noe for å oppføre seg bra. F. eks "er dere raske nå, så leser vi", er slik lokking eller dersom du rydder rommet ditt skal du få 100 kroner

Ved lokking, legger vi en kontroll over barnet. Vi gir en straffende konsekvens dersom barnet ikke gjør slik og sånn.

Da er det lett at barna rydder, for at de skal unngå konsekvensen, men at de unnlater å rydde den dagen ingen stiller samme konsekvens. F. eks på skolen.

Etabler et positivt forhold til å rydde f. eks! og etabler atferden slik at barna gjør det fordi de har lyst.

Jeg erfarer at en konkret tilbakemelding til barna er mest effektivt. Dersom jeg ser at barna er lite motivert for en oppgave .f. eks å rydde, passer jeg alltid å si; "hvordan går det med supermann rydderen min? eller oi, så mye du har ryddet på så kort tid, dette går raskt eller kan du rydde skuffen, så tar jeg skapet eller hva vil du jeg skal gjøre? Evt vi tar dette nå, så resten i morgen. Altså spill på lag med barnet ditt, det gjør en ikke med lokking.

Se barnet og ta dem i å gjøre gode ting!

[Gjest Samfunnskritiker]

Et lurt tips nr 1, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Ikke lokk

Ikke lokk barna, for å få dem til å gjøre noe. Dette fører til at barna lærer at de skal ha noe for å oppføre seg bra. F. eks "er dere raske nå, så leser vi", er slik lokking eller dersom du rydder rommet ditt skal du få 100 kroner

Ved lokking, legger vi en kontroll over barnet. Vi gir en straffende konsekvens dersom barnet ikke gjør slik og sånn.

Da er det lett at barna rydder, for at de skal unngå konsekvensen, men at de unnlater å rydde den dagen ingen stiller samme konsekvens. F. eks på skolen.

Etabler et positivt forhold til å rydde f. eks! og etabler atferden slik at barna gjør det fordi de har lyst.

Jeg erfarer at en konkret tilbakemelding til barna er mest effektivt. Dersom jeg ser at barna er lite motivert for en oppgave .f. eks å rydde, passer jeg alltid å si; "hvordan går det med supermann rydderen min? eller oi, så mye du har ryddet på så kort tid, dette går raskt eller kan du rydde skuffen, så tar jeg skapet eller hva vil du jeg skal gjøre? Evt vi tar dette nå, så resten i morgen. Altså spill på lag med barnet ditt, det gjør en ikke med lokking.

Se barnet og ta dem i å gjøre gode ting!

Et lurt tips nr 2, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Sammenheng mellom konsekvens og det barnet gjør.

Det må være en sammenheng mellom det barnet gjør og konsekvensen som blir gitt. Sitter barnet å griser med maten sin, og du sier slutt å gris med maten". Barnet fortsetter- da sier vi ikke; "siden du griser med maten blir det ikke barnetv eller lørdagsgodt denne uka"!

Da må vi heller si; siden du sitter og griser med maten, kan du si takk for mat og gå fra bordet"

Jeg syns kanskje å ikke rydde, er uforenlig med å få lesing før legging. Da tenker jeg foreldrene må sette "rydding" inn på tidsskjemaet, slik at det ikke råker legge og lese tiden.

Dersom vi lærer barna "naturlige" konsekvenser for ting de har gjort, tror jeg at ting i større grad blir gjort for at de vil eller ikke vil miste et uunværlig gode.

F. eks, "Nå må du gå på bussen, ellers rekker du den ikke. Dersom barnet mister bussen, vil dette være en naturlig konsekvens- som jeg tror barnet i en senere anledning vil prøve å unngå. (dersom bussen frakter barnet et sted det ønsker seg da).

[Gjest togli]

Et lurt tips nr 2, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Sammenheng mellom konsekvens og det barnet gjør.

Det må være en sammenheng mellom det barnet gjør og konsekvensen som blir gitt. Sitter barnet å griser med maten sin, og du sier slutt å gris med maten". Barnet fortsetter- da sier vi ikke; "siden du griser med maten blir det ikke barnetv eller lørdagsgodt denne uka"!

Da må vi heller si; siden du sitter og griser med maten, kan du si takk for mat og gå fra bordet"

Jeg syns kanskje å ikke rydde, er uforenlig med å få lesing før legging. Da tenker jeg foreldrene må sette "rydding" inn på tidsskjemaet, slik at det ikke råker legge og lese tiden.

Dersom vi lærer barna "naturlige" konsekvenser for ting de har gjort, tror jeg at ting i større grad blir gjort for at de vil eller ikke vil miste et uunværlig gode.

F. eks, "Nå må du gå på bussen, ellers rekker du den ikke. Dersom barnet mister bussen, vil dette være en naturlig konsekvens- som jeg tror barnet i en senere anledning vil prøve å unngå. (dersom bussen frakter barnet et sted det ønsker seg da).

Dette med naturlig konsekvens er iallefall veldig viktig når barna er ganske små. Når de derimot blir litt eldre _må_ det nødvendigvis ikke være sammenheng mellom handling og konsekvens. Du kan si til en åtteåring at "så lenge du fortsetter å slå lillebror, så må vi desverre nekte deg å spille dataspill". Det er mulig "de lærde" strides omkring dette, men vi har iallefall brukt denne metoden på våre to eldste (med godt hell!)

[Gjest togli]

*Masse positiv oppmerksomhet når de har fin oppførsel.

*På forhånd gjøre det klart (i en rolig stund) at du ikke kan akseptere slik og slik oppførsel. Du regner med at de nå har forstått dette og at de kommer til å oppføre seg fint framover. Du kan f.eks. gjøre en avtale om at du kan gi et "hemmelig tegn" når du synes nok er nok (knyttet hånd på brystet e.l. -jentene kan gjerne bestemme hva som skal være det hemmelige tegnet. Da føler de forhåpentligvis at de har hatt god medbestemmelsesrett..). Hvis de allikevel ikke klarer å oppføre seg som de skal, så må du desverre gå til det skritt å fjerne en leke fra rommet deres, nekte dem data/gameBoy, BarneTV etc.. (velg _en_ ting slik at de har noe konkret å forholde seg til).

*Klistremerkeskjema er kanskje også en mulighet? Hver kveld får de klistremerke hvis de har vært kjekke jenter denne dagen. I starten er det nok med f.eks. tre klistremerker etter hverandre før de får en premie (dra på svømmehallen, kino, få en sjokolade eller spille et spill sammen med deg)

Lykke til:-)

[laban]

Et lurt tips nr 2, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Sammenheng mellom konsekvens og det barnet gjør.

Det må være en sammenheng mellom det barnet gjør og konsekvensen som blir gitt. Sitter barnet å griser med maten sin, og du sier slutt å gris med maten". Barnet fortsetter- da sier vi ikke; "siden du griser med maten blir det ikke barnetv eller lørdagsgodt denne uka"!

Da må vi heller si; siden du sitter og griser med maten, kan du si takk for mat og gå fra bordet"

Jeg syns kanskje å ikke rydde, er uforenlig med å få lesing før legging. Da tenker jeg foreldrene må sette "rydding" inn på tidsskjemaet, slik at det ikke råker legge og lese tiden.

Dersom vi lærer barna "naturlige" konsekvenser for ting de har gjort, tror jeg at ting i større grad blir gjort for at de vil eller ikke vil miste et uunværlig gode.

F. eks, "Nå må du gå på bussen, ellers rekker du den ikke. Dersom barnet mister bussen, vil dette være en naturlig konsekvens- som jeg tror barnet i en senere anledning vil prøve å unngå. (dersom bussen frakter barnet et sted det ønsker seg da).

Problemet er vel vanligvis ikke at foreldrene lar være å sette rydding og det å stelle seg for natten, inn på tidsskjemaet, men at ungene kan bruke en uendelighet av tid på disse tingene, fordi de vet at det er sengetid etterpå.

Nå har jo du forklart oss tidligere at dette bare handler om å legge barna når de er trøtte, men det finnes faktisk barn som ikke synes det er så enkelt. Noen av oss er så elendige foreldre at de har endt opp med barn som kan finne på å bruke så lang tid på å rydde opp, komme seg på badet og gjøre det de skal der, at det er blitt langt på natt, selv om det ikke er tidsskjemaet det er noe i veien med.

Da kan det være ganske greit å ha et tidsskjema som sier f.eks. at "hvis du er ferdig og i seng innen 2030, leser vi et kapittel. Rekker du ikke det, blir det ingen lesing idag." Man trenger ikke å ha alvorlige problemer med verken adferd eller leggerutiner for å ha glede av en slik avtale.

[Gjest togli]

Jeg liker å snu flisa, og heller si; hvilken konsekvenser kan vi gi barna på akseptabel atferd?

Prøv og SE barna dine, og gi dem bra tilbakemeldinger når de gjør noe bra. Skryt av helt banale ting som; så flink som setter inn i maskina, rydder rommet ditt, det er så morsomt når du vil være med å henet posten, så flink/rask du er til å ta på skoa, så flott rommet ditt er nå, du er en super rydder, mamma syns det er så kjekt når du sier pene ting til meg, så flink du er å passe lillebror, se så fin gangen vår er etc etc etc

Det er helt rart å se hvordan barn blomstrer når de får tilbakemeldinger på det de gjør.

Lykke til.

Enig :-)

[Gjest Samfunnskritiker]

Problemet er vel vanligvis ikke at foreldrene lar være å sette rydding og det å stelle seg for natten, inn på tidsskjemaet, men at ungene kan bruke en uendelighet av tid på disse tingene, fordi de vet at det er sengetid etterpå.

Nå har jo du forklart oss tidligere at dette bare handler om å legge barna når de er trøtte, men det finnes faktisk barn som ikke synes det er så enkelt. Noen av oss er så elendige foreldre at de har endt opp med barn som kan finne på å bruke så lang tid på å rydde opp, komme seg på badet og gjøre det de skal der, at det er blitt langt på natt, selv om det ikke er tidsskjemaet det er noe i veien med.

Da kan det være ganske greit å ha et tidsskjema som sier f.eks. at "hvis du er ferdig og i seng innen 2030, leser vi et kapittel. Rekker du ikke det, blir det ingen lesing idag." Man trenger ikke å ha alvorlige problemer med verken adferd eller leggerutiner for å ha glede av en slik avtale.

Ja vell.

[Glimtipper]

Jeg liker å snu flisa, og heller si; hvilken konsekvenser kan vi gi barna på akseptabel atferd?

Prøv og SE barna dine, og gi dem bra tilbakemeldinger når de gjør noe bra. Skryt av helt banale ting som; så flink som setter inn i maskina, rydder rommet ditt, det er så morsomt når du vil være med å henet posten, så flink/rask du er til å ta på skoa, så flott rommet ditt er nå, du er en super rydder, mamma syns det er så kjekt når du sier pene ting til meg, så flink du er å passe lillebror, se så fin gangen vår er etc etc etc

Det er helt rart å se hvordan barn blomstrer når de får tilbakemeldinger på det de gjør.

Lykke til.

Enig med deg

[Glimtipper]

Et lurt tips nr 1, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Ikke lokk

Ikke lokk barna, for å få dem til å gjøre noe. Dette fører til at barna lærer at de skal ha noe for å oppføre seg bra. F. eks "er dere raske nå, så leser vi", er slik lokking eller dersom du rydder rommet ditt skal du få 100 kroner

Ved lokking, legger vi en kontroll over barnet. Vi gir en straffende konsekvens dersom barnet ikke gjør slik og sånn.

Da er det lett at barna rydder, for at de skal unngå konsekvensen, men at de unnlater å rydde den dagen ingen stiller samme konsekvens. F. eks på skolen.

Etabler et positivt forhold til å rydde f. eks! og etabler atferden slik at barna gjør det fordi de har lyst.

Jeg erfarer at en konkret tilbakemelding til barna er mest effektivt. Dersom jeg ser at barna er lite motivert for en oppgave .f. eks å rydde, passer jeg alltid å si; "hvordan går det med supermann rydderen min? eller oi, så mye du har ryddet på så kort tid, dette går raskt eller kan du rydde skuffen, så tar jeg skapet eller hva vil du jeg skal gjøre? Evt vi tar dette nå, så resten i morgen. Altså spill på lag med barnet ditt, det gjør en ikke med lokking.

Se barnet og ta dem i å gjøre gode ting!

Enig med deg her også. I tillegg vil slik lokking bare lære barna å manipulere andre mennesker for å få det slik de vil.

[jubalong70]

Jeg pleier sjelden å true med ting som ikke har noe med "udåden" å gjøre.

Hvis de somler ved leggetid f.eks, og ikke rydder, men lar alt stå igjen til meg, kan jeg finne på å true med å ikke lese for dem, fordi de da har brukt opp "lesetiden" sin til tull og jeg må bruke tid på å rydde istedenfor å lese.

Andre udåder stopper ganske kjapt hvis jeg begynner å telle til 10 med litt truende stemme. Jeg behøver sjelden å finne på noe konkret å true med, for de skjerper seg som regel mellom 8 og 9 omtrent ;-)

Hvis ikke noe annet nytter, lemper jeg ungen ut på badet eller på mitt soverom og ber dem tenke seg om en stund. (det funker dårlig på 4-åringen for hun kommer oftest løpende etter meg mens hun hyler, men da lemper jeg henne ut omigjen til hun lover å gi seg)

Ja, det å telle til 3 (for mitt vedkommende) fungerer. Men jeg blir litt lei av det.

Er helt enig i at det er viktig å finne konsekvenser som har å gjøre med "udåden". MEn kreativiteten min har virkelig tatt sommerferie.

Kutte lesetid er en grei ting. Takk!

[jubalong70]

Jeg liker å snu flisa, og heller si; hvilken konsekvenser kan vi gi barna på akseptabel atferd?

Prøv og SE barna dine, og gi dem bra tilbakemeldinger når de gjør noe bra. Skryt av helt banale ting som; så flink som setter inn i maskina, rydder rommet ditt, det er så morsomt når du vil være med å henet posten, så flink/rask du er til å ta på skoa, så flott rommet ditt er nå, du er en super rydder, mamma syns det er så kjekt når du sier pene ting til meg, så flink du er å passe lillebror, se så fin gangen vår er etc etc etc

Det er helt rart å se hvordan barn blomstrer når de får tilbakemeldinger på det de gjør.

Lykke til.

Takk for svar. Jeg er helt enig med deg, og jeg roser dem for slike ting til stadighet.

De stråler opp og liker helt tydelig den rosen. Men det inspirerer dem tydeligvis ikke til å fortsette...

[jubalong70]

Konsekvensene bør være en nokså naturlig / direkte konsekvens av oppførselen, (med mindre man innfører poeng for god oppførsel, og til slutt belønning for poengene, da behøver ikke sammenhengen være så stor). med direkte konsekvens kan man feks si at hvis dere er raske med å ta på pysj og stelle dere, rekker vi et kapittel i boken før det blir for sent. Bråker de og lager tøys, blir det bare en rask sang og godnatt.

Men, jeg ville nok gått litt lenger inn i problemene, og sett om de lider mer av sjalusi / plutselig mindre oppmerksomhet etter at lillebror kom, enn av mangel på disiplin fra deg.

Mange av mine omgangsvenner har fått nr 3 de siste årene, og flere har sett at det krever mye mer tid enn to barn gjør. Mine nærmeste venner måtte ta konsekvensen, og pappaen skiftet til en mindre krevende jobb hvor han også kunne være tilstede hele ettermiddagen og kvelden, hver dag, i stedet for en krevende og godt betalt jobb.

Kanskje du kan ta deg mer fri fra babystell og bruke mer tid til jentene. Be om hjelp fra annen familie. Og belønne god oppførsel med masse oppmerksomhet og lek fra foreldrene. Samtidig som man gir gode klemmer og oppmerksomhet også når alt topper seg hos de små frøknene som ikke er vant til konkurranse fra en lillebror.

Tilbake til konsekvenser; la de følge så naturlig som mulig. Må du bruke tid til å rydde opp det de har ødelagt, gi klart utrykk for hvilken tid det "spiser av". Ødelegger de tingene sine, ikke erstatt det umiddelbart.

Er det virkelig ille, gi poeng / klistermerker for hyggelig måltid, hyggelig leggesituasjon, ryddige rom eller hva det er som er problemet, og gi en opplevelse sammen (kino og pizza) etter et visst antall poeng. Men jeg liker ikke umiddelbart slike løsninger selv.

Tusen takk for svaret ditt. Jeg har tenkt tanken selv også - at dette er et uttrykk for, kanskje ikke direkte sjalusi, men mindre oppmerksomhet.

Jeg prøver virkelig å gi dem begge masse oppmerksomhet (lillebror er en rolig fyr som trives godt med å leke på gulvet alene), men det er klart - vi har blitt en til i familien, og det merkes.

Det er vanskelig for mannen min å bytte jobb nå, så foreløpig må jeg stort sett klare brasene selv.

Men jeg skal ha svaret ditt i tankene.

[Gjest Samfunnskritiker]

Ja, det å telle til 3 (for mitt vedkommende) fungerer. Men jeg blir litt lei av det.

Er helt enig i at det er viktig å finne konsekvenser som har å gjøre med "udåden". MEn kreativiteten min har virkelig tatt sommerferie.

Kutte lesetid er en grei ting. Takk!

Vi hadde en utfordring med en gutt som tisset på seg på natta. Der gikk vi inn med klistermerker. For hver kveld han gikk på toalettet før han la seg, fikk han et klistermerke.

Etter sju kvelder, sju klistermerker og sykt med ros underveis var tissing i sengen et ikke eksisterende problem.

Vi kjøpte inn en KAPTEIN sabeltan SKUTE, som han fikk som oversakelse etter de sju kveldene. (Ikke som lokking), men vi presiserte at denne fikk han fordi jeg syntes han var flink til å gå på toalettet før natten).

[....AV]

Vi hadde en utfordring med en gutt som tisset på seg på natta. Der gikk vi inn med klistermerker. For hver kveld han gikk på toalettet før han la seg, fikk han et klistermerke.

Etter sju kvelder, sju klistermerker og sykt med ros underveis var tissing i sengen et ikke eksisterende problem.

Vi kjøpte inn en KAPTEIN sabeltan SKUTE, som han fikk som oversakelse etter de sju kveldene. (Ikke som lokking), men vi presiserte at denne fikk han fordi jeg syntes han var flink til å gå på toalettet før natten).

Det kaller jeg lokking. Det må da gå an å få en unge til å tisse før sengetid uten å lokke med klistremerke?

[PieLill]

Et lurt tips nr 1, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Ikke lokk

Ikke lokk barna, for å få dem til å gjøre noe. Dette fører til at barna lærer at de skal ha noe for å oppføre seg bra. F. eks "er dere raske nå, så leser vi", er slik lokking eller dersom du rydder rommet ditt skal du få 100 kroner

Ved lokking, legger vi en kontroll over barnet. Vi gir en straffende konsekvens dersom barnet ikke gjør slik og sånn.

Da er det lett at barna rydder, for at de skal unngå konsekvensen, men at de unnlater å rydde den dagen ingen stiller samme konsekvens. F. eks på skolen.

Etabler et positivt forhold til å rydde f. eks! og etabler atferden slik at barna gjør det fordi de har lyst.

Jeg erfarer at en konkret tilbakemelding til barna er mest effektivt. Dersom jeg ser at barna er lite motivert for en oppgave .f. eks å rydde, passer jeg alltid å si; "hvordan går det med supermann rydderen min? eller oi, så mye du har ryddet på så kort tid, dette går raskt eller kan du rydde skuffen, så tar jeg skapet eller hva vil du jeg skal gjøre? Evt vi tar dette nå, så resten i morgen. Altså spill på lag med barnet ditt, det gjør en ikke med lokking.

Se barnet og ta dem i å gjøre gode ting!

I det daglige er jeg enig i at man ikke kan bedrive kjøp og salg i det uenderlige. Da lager man ris til egen bak og skaper usunne holdninger hos barna.

Men på spesielle områder der barnet trenger ekstra oppmuntring, er belønning en veldig flott ting. Barn elsker å få belønning. Sørger man for at det ikke går inflasjon i det, vil man ved belønning fortelle barnet følgende: "Jeg ser at dette er noe du virkelig må kjempe med. Derfor fortjener du noe helt spesielt for dine anstrengelser. Jeg legger virkelig merke til hva du gjør."

F.eks.

Et barn som sliter med å lære å lese kan noen ganger være helt umulig å motiver med ord og oppmerksomhet, hvor bra det er å kunne lese etc. Lesingen i seg selv blir alt for frustrerende og er en utelukkende negativ størrelse for barnet. Uten en ytre belønning er det bare tvang som står igjen. Gir man da belønning, kan barnet frivillig velge å anstrenge seg over kneika. Så kommer mestringsfølelsen og det å beherske lesingen blir belønning stor nok i seg selv.

Belønningen må ikke være manipulativ. Barnet skal ikke behøve å gjøre seg fortjent til ting det ellers ville fått, som f.eks. en tur på cirkus. Det må være en ekstra bonus som ligger der framme. Det må ikke bære preg av at barnet kjemper for å unngå et tap.

Vi voksne får jo belønning og belønner oss selv for mye av det vi gjør. Vi får lønn for å gå på jobben. Vi vet at vi får ekstra lønn eller fri om vi jobber ekstra mye. Vi vet at om vi gjennomfører det studiet kan vi få en hyggeligere og bedre betalt jobb etc.

For barn er det ikke mulig å forstå sammenhengen mellom norskinnsatsen i 2. klasse og hvilken økonomi de har om 20 år. Vi trenger derfor iblant å legge inn mer hurtigvirkende belønningsmekanismer for å motivere barna og for at de skal oppleve glede ved det de gjør og at det de gjør er betydningsfullt.

mvh