Tips til konsekvenser for uønsket oppførsel.

[Gjest Samfunnskritiker]

Det der funker nok dessverre ikke for alle. Sønnen min tisset flere ganger hver natt, en natt var han oppe 7(!) ganger. Klistremerker funket ikke, det gjorde bare at han følte det som et desto større nederlag når han hadde tisset på seg. Han kunne jo ikke noe for det. Minirin i kombinasjon med ingen drikke etter barne-tv var det som funket. Da ble han tørr i løpet av kun et par dager.

Se der du.

Det er nesten helt umulig å si noe helt konkret, uten å kjenne barnet. Det er en gylen regel syns jeg.

Kjernen vil vell altid være, å finne et motivasjonsfaktor for barnet. Å ikke drikke før en legger kan godt tenkes som en motivasjonsfaktor, om en slipper nedverdigelse det er å tisse på seg.

[Gjest Samfunnskritiker]

Sengevæting skyldes enten at man mangler hormonet som reduserer urinproduksjonen når man sover og/eller at lukkemuskelen til blæra ikke har lært seg å gjøre jobben sin mens resten av kroppen sover.

Om kroppen ennå ikke er i nærheten av å få dette til ennå ville det blitt særdeles skralt med nattesøvnen i kanskje flere år framover med ditt prinsipp. Mange tisser flere ganger om natten til helt uregelmessige tidspunkt.

Er man i sluttspurten av å klare det, vil det kanskje kunne forkorte prosessen noe.

mvh

Mange av de barna jeg jobber med, tisser på seg. Dette er barn der vi ikke finner noen medisins årsak. Med unntak av at dette er barn utsatt for omsorgsvikt. Når vi snakker med helsesøster,Bup, habiliteringstjenesten eller urolog på sykehuset sies det at det også kan dreie seg om en form for angst og en måte å dempe stress på.Altså ingen fysisk eller mesisinsk årsak.

Når vi tar med kartlegging til sykehuset, er tidspunktet et sentralt tema. Min erfaring er at med disse barna skjer det i en bestemt tid på natta, som kan variere opp til en og enhalv time, som oftest.

Når vi går i gang med disse oppleggene, er det alltid i samarbeid med helsepersonell og barnet- og vi har vell ikke lang historie på å mislykkes.

Derimot erfarer vi i de tilfellene, der vi gradvis "forskyver" tiden frem eller tilbake for å tisse, så er barnet/ungdommen seinere i seng eller tidligere oppe om morningen. Men det er det verdt!

[Gjest GA]

Mange av de barna jeg jobber med, tisser på seg. Dette er barn der vi ikke finner noen medisins årsak. Med unntak av at dette er barn utsatt for omsorgsvikt. Når vi snakker med helsesøster,Bup, habiliteringstjenesten eller urolog på sykehuset sies det at det også kan dreie seg om en form for angst og en måte å dempe stress på.Altså ingen fysisk eller mesisinsk årsak.

Når vi tar med kartlegging til sykehuset, er tidspunktet et sentralt tema. Min erfaring er at med disse barna skjer det i en bestemt tid på natta, som kan variere opp til en og enhalv time, som oftest.

Når vi går i gang med disse oppleggene, er det alltid i samarbeid med helsepersonell og barnet- og vi har vell ikke lang historie på å mislykkes.

Derimot erfarer vi i de tilfellene, der vi gradvis "forskyver" tiden frem eller tilbake for å tisse, så er barnet/ungdommen seinere i seng eller tidligere oppe om morningen. Men det er det verdt!

Ja, på ungdommer og eldre barn er jo den metoden er jo mye bedre enn klistremerker og premie. Sånn som du skisserte det i det første innlegget ang sengevæting virket det som er heller lettvint løsning som det bare var flaks at fungerte.

For som regel er det jo en fysisk grunn til sengevæting hos "vanlige" barn. Hos oss har vi eks-sengevætere i minst 3 generasjoner...

Tror det var ganske traumatisk for min bestemor å høre at ungen hennes tissa på seg fordi h*n var "nervøs", og at det selvfølgelig var mors skyld! Heldigvis er vi kommet lenger enn det nå!

[PieLill]

Mange av de barna jeg jobber med, tisser på seg. Dette er barn der vi ikke finner noen medisins årsak. Med unntak av at dette er barn utsatt for omsorgsvikt. Når vi snakker med helsesøster,Bup, habiliteringstjenesten eller urolog på sykehuset sies det at det også kan dreie seg om en form for angst og en måte å dempe stress på.Altså ingen fysisk eller mesisinsk årsak.

Når vi tar med kartlegging til sykehuset, er tidspunktet et sentralt tema. Min erfaring er at med disse barna skjer det i en bestemt tid på natta, som kan variere opp til en og enhalv time, som oftest.

Når vi går i gang med disse oppleggene, er det alltid i samarbeid med helsepersonell og barnet- og vi har vell ikke lang historie på å mislykkes.

Derimot erfarer vi i de tilfellene, der vi gradvis "forskyver" tiden frem eller tilbake for å tisse, så er barnet/ungdommen seinere i seng eller tidligere oppe om morningen. Men det er det verdt!

Du jobber med ungdommer som er ute å kjøre og der den sannsynligste årsaken til sængevæting er psykisk.

Det kan over hodet ikke sammenlignes med _barn_ som ikke klarer å holde seg om natten fordi kroppen ennå ikke er moden for det. Det er fysisk betinget og tiden er den beste hjelp.

mvh

[PieLill]

Se der du.

Det er nesten helt umulig å si noe helt konkret, uten å kjenne barnet. Det er en gylen regel syns jeg.

Kjernen vil vell altid være, å finne et motivasjonsfaktor for barnet. Å ikke drikke før en legger kan godt tenkes som en motivasjonsfaktor, om en slipper nedverdigelse det er å tisse på seg.

Sengevæting hos barn som har nesten alltid en fysisk årsak som ikke har noe med vilje å gjøre i det hele tatt. Kroppen tar den tiden den trenger på å finne ut av det. Hos noen mer tid enn hos andre.

Det finnes ikke et milligram av motivasjon i å ikke drikke om kvelden. Det er en _fysisk_ måte å begrense mengden urin om natten. Minirin reduserer urinproduksjonen om natten. Begrenset drikke i kombinasjon med minirin kan sammen hjelpe en kropp som ennå ikke er moden for det å holde seg tørr. Det handler altså om fysiske mekanismer, ikke om motivasjon.

At en utsiktene tørr natt kan være motivasjon til ta ubehaget med å begrense drikkingen om kvelden er en annen sak.

Men årsaken til sengevæting hos barn er med få unntak fysisk og kan dermed ikke motivers bort. Tvert imot vil man da påføre barnet ansvar for noe det ikke har mulighet til å kontrollere og skape helt unødige traumer og nedelagsfølelser.

En seksåring kan være det mest motiverte mennesket i hele verden, men like inmari tisse i sengen om natten. Å snakke om motivasjon høres da alt for lettvindt ut.

mvh

[Gjest Samfunnskritiker]

Sengevæting hos barn som har nesten alltid en fysisk årsak som ikke har noe med vilje å gjøre i det hele tatt. Kroppen tar den tiden den trenger på å finne ut av det. Hos noen mer tid enn hos andre.

Det finnes ikke et milligram av motivasjon i å ikke drikke om kvelden. Det er en _fysisk_ måte å begrense mengden urin om natten. Minirin reduserer urinproduksjonen om natten. Begrenset drikke i kombinasjon med minirin kan sammen hjelpe en kropp som ennå ikke er moden for det å holde seg tørr. Det handler altså om fysiske mekanismer, ikke om motivasjon.

At en utsiktene tørr natt kan være motivasjon til ta ubehaget med å begrense drikkingen om kvelden er en annen sak.

Men årsaken til sengevæting hos barn er med få unntak fysisk og kan dermed ikke motivers bort. Tvert imot vil man da påføre barnet ansvar for noe det ikke har mulighet til å kontrollere og skape helt unødige traumer og nedelagsfølelser.

En seksåring kan være det mest motiverte mennesket i hele verden, men like inmari tisse i sengen om natten. Å snakke om motivasjon høres da alt for lettvindt ut.

mvh

Ja vel, da sier du det.

[Gjest Samfunnskritiker]

Du jobber med ungdommer som er ute å kjøre og der den sannsynligste årsaken til sængevæting er psykisk.

Det kan over hodet ikke sammenlignes med _barn_ som ikke klarer å holde seg om natten fordi kroppen ennå ikke er moden for det. Det er fysisk betinget og tiden er den beste hjelp.

mvh

Barna jeg jobber med er mellom 6 og 13 år. Mange av dem er relasjonsskadd. Du snakker om at kroppen må være moden, men når er kroppen normalt moden?

og hva er de konkrete forskjellene og likhetene mellom disse to måtene å tisse på seg?

Bare lurer, liker jo å plukke opp tips her og der!

Slik jeg forstår problemet, er det mange som har problemet periodevis. Dvs at det ikke er hver natt eller flere døgn mellom hver gang uhellet er ute. Hva er dette fenomenet ?

Og på hvilke måter tenker du det er greit å holde dissse variantene atskilt?

[PieLill]

Ja vel, da sier du det.

;-)

mvh

[Gjest mamma til ex-sengevæter]

Barna jeg jobber med er mellom 6 og 13 år. Mange av dem er relasjonsskadd. Du snakker om at kroppen må være moden, men når er kroppen normalt moden?

og hva er de konkrete forskjellene og likhetene mellom disse to måtene å tisse på seg?

Bare lurer, liker jo å plukke opp tips her og der!

Slik jeg forstår problemet, er det mange som har problemet periodevis. Dvs at det ikke er hver natt eller flere døgn mellom hver gang uhellet er ute. Hva er dette fenomenet ?

Og på hvilke måter tenker du det er greit å holde dissse variantene atskilt?

Det finnes flere forskjellige grunner til at man tisser på seg ufrivillig.

- For høy urinproduksjon om natten (her vil det hjelpe å redusere inntaket av drikke på kvelden. Men ofte er ikke det nok, barnet vil da ha nytte av minirin i tillegg, enten som nesespray eller tabletter.)

- Barnet sover tungt og våkner ikke selv av at det må tisse (da kan f.eks alarmmatte i tillegg til minirin være en hjelp. Ofte kan årsaken være en kombinasjon av dette og punktet over.)

- Overaktiv blære (hvis barnet over lang tid venner seg til å undertrykke tissetrangen kan problemet oppstå. Barnet vil gjerne skvette litt på seg på dagtid også, og ha problemer med å rekke fram til do i tide. Her hjelper det å innføre regelmessige dotider, og det er naturligvis viktig å motivere barnet til å ta aktivt del.)

Psykiske årsaker til sengevæting er jeg ikke så kjent med etter som dette ikke var tilfelle med mitt barn.

Men jeg er litt overrasket over at du som jobber med dette ikke er kjent med at det er mange forskjellige årsaker. I mange tilfeller vil man komme til kort med et belønningssystem fordi dette er noe barnet ikke har mulighet til å greie selv. Man må kartlegge årsakene og deretter iverksette tiltak, ellers kan resultatet bli nederlag for barnet.

[Gjest Samfunnskritiker]

Det finnes flere forskjellige grunner til at man tisser på seg ufrivillig.

- For høy urinproduksjon om natten (her vil det hjelpe å redusere inntaket av drikke på kvelden. Men ofte er ikke det nok, barnet vil da ha nytte av minirin i tillegg, enten som nesespray eller tabletter.)

- Barnet sover tungt og våkner ikke selv av at det må tisse (da kan f.eks alarmmatte i tillegg til minirin være en hjelp. Ofte kan årsaken være en kombinasjon av dette og punktet over.)

- Overaktiv blære (hvis barnet over lang tid venner seg til å undertrykke tissetrangen kan problemet oppstå. Barnet vil gjerne skvette litt på seg på dagtid også, og ha problemer med å rekke fram til do i tide. Her hjelper det å innføre regelmessige dotider, og det er naturligvis viktig å motivere barnet til å ta aktivt del.)

Psykiske årsaker til sengevæting er jeg ikke så kjent med etter som dette ikke var tilfelle med mitt barn.

Men jeg er litt overrasket over at du som jobber med dette ikke er kjent med at det er mange forskjellige årsaker. I mange tilfeller vil man komme til kort med et belønningssystem fordi dette er noe barnet ikke har mulighet til å greie selv. Man må kartlegge årsakene og deretter iverksette tiltak, ellers kan resultatet bli nederlag for barnet.

Kartlegging gjør vi alltid sammen med spesialisthelsetjenesten, og det er jo nettopp for at vi ønsker suksee og unngå nederlag for barna.

[PieLill]

Barna jeg jobber med er mellom 6 og 13 år. Mange av dem er relasjonsskadd. Du snakker om at kroppen må være moden, men når er kroppen normalt moden?

og hva er de konkrete forskjellene og likhetene mellom disse to måtene å tisse på seg?

Bare lurer, liker jo å plukke opp tips her og der!

Slik jeg forstår problemet, er det mange som har problemet periodevis. Dvs at det ikke er hver natt eller flere døgn mellom hver gang uhellet er ute. Hva er dette fenomenet ?

Og på hvilke måter tenker du det er greit å holde dissse variantene atskilt?

Barn kan være tørre om natten ved treårsalderen. Men det er ikke så uvanlig at noen barn fortsatt ikke kan holde seg om natten når de er seks. Barn helt opp i 13 års alder kan ha slike problemer, men det er mer sjeldent.

Den absolutt hyppigste årsaken til sengevæting hos barn er de er de to som har blitt gjentatt mange ganger. At urinproduksjonen ikke reduseres om natten og/eller at blærens lukkemuskel sovner på vakt. Det handler ikke om en sykdom eller defekt, men om en utvikling som går i nokså ulikt tempo hos ulike barn.

Det er en seiglivet myte at det har psykiske åraker, at barna ikke har det bra eller at handler om barnas vilje. Slike myter har lagt store steiner til byrdene både for barna og iblant foreldrene deres. Derfor må du regne med å støte på motbør når du kommer med påstader om dette som virker generelle og lettvindte.

Om et barn, uavhengig av alderen, som har vært tørre i flere år plutselig begynner å tisse på seg om natten, bør man undersøke om fysiske eller psykiske endringer har forårsaket dette.

Barn med visse typer fysisk sykdom / handicap kan ha sengeveting som et tilleggsproblem. Barn med store psykiske belastninger kan også få dette problemet.

Om en "vanlig" sengevæting blir behandlet på feil måte, f.eks. ved å latterliggjøre barnet eller gjøre barnet ansvarlig for noe det ikke har mulighet til å gjøre noe med, kan selvsagt dette over tid bli en stor psykisk belastning. Heldigvis blir dette mer og mer sjeldent.

Med den gruppen barn du jobber med vil det være langt mer nærliggende å se etter psykososiale årsaker til sengevæting. Særlig blant de eldste barna. Heldigvis er det få barn som er i slike vanskelige situasjoner.

For friske barn med en langt bedre og mer stabil livssituasjon eksisterer omtrent ikke psykiske årsaker til sengevæting og elimineres hurtig bort under en utredning.

Om du gjør noen nettsøk finner du mye god informasjon.

mvh