En stor edderkopp

[bugge -jenta]

Hehe. Neida, jeg skal spare dere for det. Stakkars bugge-jenta som startet tråden kan komme til å få et tilbakefall av edder-angsten sin. Det vil vi ikke, vil vi vel? Nei, det vil vi visst ikke. *grei*

;-)

Det går bra. Jeg gikk frivillig på en utstilling for meg selv med slike digre. Vel vitende om at hvis en av dem rørte på seg, kom jeg til å svime av, eller blokke ut. Gikk rolig rundt fra bur til bur, og heldigvis var de dorske. Jeg tenkte;"Besvimer jeg, så besvimer jeg. Greit nok". Men jeg har brukt tiår på dette.

Det var ekkelt når det kom på TV for eksempel, og jeg blokket ut foran venner som ikke forstod noenting.

Å holde en skikkelig sværing, dit har jeg ikke kommet. Tviler på at jeg vil dit heller. Jeg har aldri holde en snegle eller makk heller. (Jeg er fisefin, og står fram.) Jeg kan se dem på TV nå, og i blader, men helst ikke i bevegelse i levende tilstand.

[kaffepiken]

*Grøsser*

Sånne tar jeg med støvsugeren. Reddere er jeg ikke. Det er fordi jeg har en svært kraftig støvsuger med selvlukkende støvsugerposer og markedets beste filtre, så jeg velger å tro at edderkoppene ikke slipper ut igjen i live.. )

[tonie]

Det går bra. Jeg gikk frivillig på en utstilling for meg selv med slike digre. Vel vitende om at hvis en av dem rørte på seg, kom jeg til å svime av, eller blokke ut. Gikk rolig rundt fra bur til bur, og heldigvis var de dorske. Jeg tenkte;"Besvimer jeg, så besvimer jeg. Greit nok". Men jeg har brukt tiår på dette.

Det var ekkelt når det kom på TV for eksempel, og jeg blokket ut foran venner som ikke forstod noenting.

Å holde en skikkelig sværing, dit har jeg ikke kommet. Tviler på at jeg vil dit heller. Jeg har aldri holde en snegle eller makk heller. (Jeg er fisefin, og står fram.) Jeg kan se dem på TV nå, og i blader, men helst ikke i bevegelse i levende tilstand.

Da har du jo kommet et godt stykke på vei, da. Det er ikke dårlig det for en som har hatt så store problemer med dem:-)

Jeg har en venninne som kanskje har enda verre edderkoppfobi enn deg(?). Når våren kommer bruker hun tape for å tette igjen alle ventiler og alle steder de kan komme inn. Når hun får besøk og må åpne døra går hun helt berserk med insektsprayen, og vi må riste klærne så hun vet at vi ikke har tatt med oss noen småkryp inn. Hun hyperventilerer eller besvimer hvis hun ser en helt vanlig liten husedderkopp. Det samme skjer hvis hun ser en på TV. Stakkars menneske, det er ikke greit å være henne på denne tida av året. Hun tør rett og slett ikke å søke hjelp heller, for hun vet hva hun må gjennom i så fall.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg elsker edderkopper jeg heller, men jeg er ikke redd dem. Jeg tør å holde en i hånden for å vise den til sønnen min og sånn, men det kommer litt an på hva slags type det er. De som ikke beveger seg så vanvittig fort er greie nok, for de er litt mer forutsigbare enn de andre. Jeg liker ikke tanken på at en av dem skal smette inn under klærne mine! *grøsse* Jeg har holdt en tarantella, og det gikk helt fint. De er så store og rare at de nesten mister litt av edderkopp-looken, synes jeg. Nesten som å holde en rotte:-)

[bugge -jenta]

Da har du jo kommet et godt stykke på vei, da. Det er ikke dårlig det for en som har hatt så store problemer med dem:-)

Jeg har en venninne som kanskje har enda verre edderkoppfobi enn deg(?). Når våren kommer bruker hun tape for å tette igjen alle ventiler og alle steder de kan komme inn. Når hun får besøk og må åpne døra går hun helt berserk med insektsprayen, og vi må riste klærne så hun vet at vi ikke har tatt med oss noen småkryp inn. Hun hyperventilerer eller besvimer hvis hun ser en helt vanlig liten husedderkopp. Det samme skjer hvis hun ser en på TV. Stakkars menneske, det er ikke greit å være henne på denne tida av året. Hun tør rett og slett ikke å søke hjelp heller, for hun vet hva hun må gjennom i så fall.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg elsker edderkopper jeg heller, men jeg er ikke redd dem. Jeg tør å holde en i hånden for å vise den til sønnen min og sånn, men det kommer litt an på hva slags type det er. De som ikke beveger seg så vanvittig fort er greie nok, for de er litt mer forutsigbare enn de andre. Jeg liker ikke tanken på at en av dem skal smette inn under klærne mine! *grøsse* Jeg har holdt en tarantella, og det gikk helt fint. De er så store og rare at de nesten mister litt av edderkopp-looken, synes jeg. Nesten som å holde en rotte:-)

Det høres ut som om hun opplever mye av det jeg hadde i tidlig fase. I årevis sjekket jeg alle rom før jeg oppholdt meg der, ristet sengetøy osv. Å reise på hytte tur var grusomt. Jeg hyperventilerte ikke (i forhold til den fobien), men blokket ut. Så en edderkopp og så husket jeg ikke mer. Kunne finne meg selv langt fra stedet uten å vite/huske hvordan jeg var kommet dit. Kunne heller ikke snakke om det, ble kvalm.

Man må begynne å se for seg i sitt indre, snakke om det, se bilder, se på Tv, se i virkeligheten, kanskje røre. Eller ta med papir og skylle i do.

Hver vår har jeg en liten kamp med meg selv, men det er nesten bra nå.

Jeg vil virkelig anbefale venninnen din terapi, eksponeringsterapi, hos en psykolog eller psykiater. Man kan lide i årevis, mens det ikke tar så lang tid for en som er flink med den typen fobier å hjelpe henne.

[bugge -jenta]

*Grøsser*

Sånne tar jeg med støvsugeren. Reddere er jeg ikke. Det er fordi jeg har en svært kraftig støvsuger med selvlukkende støvsugerposer og markedets beste filtre, så jeg velger å tro at edderkoppene ikke slipper ut igjen i live.. )

Hadde ikke orket tanken på at de kravlet levende rundt der. De edderkoppene som kommer i min vei er dødere enn dødest når jeg er ferdig med dem:o)

[tonie]

Det høres ut som om hun opplever mye av det jeg hadde i tidlig fase. I årevis sjekket jeg alle rom før jeg oppholdt meg der, ristet sengetøy osv. Å reise på hytte tur var grusomt. Jeg hyperventilerte ikke (i forhold til den fobien), men blokket ut. Så en edderkopp og så husket jeg ikke mer. Kunne finne meg selv langt fra stedet uten å vite/huske hvordan jeg var kommet dit. Kunne heller ikke snakke om det, ble kvalm.

Man må begynne å se for seg i sitt indre, snakke om det, se bilder, se på Tv, se i virkeligheten, kanskje røre. Eller ta med papir og skylle i do.

Hver vår har jeg en liten kamp med meg selv, men det er nesten bra nå.

Jeg vil virkelig anbefale venninnen din terapi, eksponeringsterapi, hos en psykolog eller psykiater. Man kan lide i årevis, mens det ikke tar så lang tid for en som er flink med den typen fobier å hjelpe henne.

Jeg har prøvd å overtale henne siden vi var ungjenter, men hun vil ikke. Jeg har gitt opp nå, men jeg håper hun en dag kommer dit at hun orker å ta tak i det.