ønsker å prøve singeltilværelsen

[Gjest tresaded]

Jeg har vært sammen med min mann siden jeg var 14 år,har aldri så mye som kysset en annen mann.Han på sin side er 9 år eldre og har litt erfaring fra tidligere damebekjennskap.

Jeg tar meg selv ofte i å ønske å leve alene.Vi har vært samboere siden jeg var 15 år,så jeg har aldri bodd alene før.Vi har fire barn i alderen 10-2 år.

Jeg har aldri opplevd en helg fri,å ser egentlig med litt misunnelse på venninner som er alene,mye fritid og ikke minst det at dem kan bestemme fult og helt over eget liv,kunne ta avgjørelser på egenhånd uten å måtte forhandle med en småsjalu ektemann først.

Min mann og jeg har det veldig fint i lag,men savner å oppleve noe nytt,litt lidenskap!

sexlivet er det vanskelig å sprite opp,jeg har prøvd!

Mulig dette er et ledd i "30 årskrisa"(blir 30 om 2 mnd)

men tenker daglig på utbrytning,jeg har forandret meg endel det siste året og veldig nyskjerrig på hva livet kan ha å by på der ute...

En venninne anbefalte å skaffe meg en "flørte venn" (mente kanskje elsker?)

Hva skal jeg gjøre?

Er gresset grønnere der ute?

Skal jeg bli i et greit ekteskap som bare er blottet for lidenskap for barnas skyld?

Min mann har alltid pratet med forakt om kvinner som tar "pauser" fra ekteskapet,så ferietur på egen hånd vil han ikke gå med på..

[Sofline]

Hva du enn gjør... ikke skaff deg en elsker! Det kommer det ikke noe godt ut av.

[mrxx]

Hva du enn gjør... ikke skaff deg en elsker! Det kommer det ikke noe godt ut av.

Jeg har ikke noe tro på at en elsker vil løse noe problem for deg.

Det var antagelig en flørtevenn din venninne tenkte på. Men da må det være på nettet i tilfelle og ikke en som du treffer, da blir det virkelig farlig. En nett/flørtevenn kan være farlig nok det.

Ikke godt å komme med noen gode råd, skjønner jo at du ønsker å leve livet litt som singel også. Du har jo vært bundet til noen i hele ditt voksne liv og mer til.

Men det er svært mye positivt med det også, så prøv å finn de tingene og sette pris på dem. Det å være alene er ikke sikkert er så atraktivt det heller.

[flisa]

Det er jo litt trist at han ikke stoler såpass på deg at han kan gi deg litt ferie alene. Men da må du være til å stole på også da....

[jaime]

Ble 30 selv ifjor og fikk en smule angst - men jeg er (stort sett) singel, har bodd alene siden jeg flyttet hjemmefra, har ikke og skal ikke gifte meg eller få barn.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg å være 29/30 og ha vært i et forhold i 15 år, og ha 4 unger... Så jeg har litt lyst til å leke bad cop her og si "løp, løp, og se deg aldri tilbake"...men det er det vel ikke så mye hjelp i. :/

[Tonette]

Det man ikke har det lengter man til!

Jeg kjenner ei som har vært i din situasjon. Hun fikk sitt første barn da hun var 17.

Hun fant ut at hun ville leve livet, og flyttet fra mann og barn. I noen måneder slo hun ut håret og festet og flørtet.

Men så fant hun ut at hun angret og at hun heller ville tilbake til det hun hadde.

Heldigvis for henne så var hennes mann så storsinnet at han tilga henne, og lot hun flytte tilbake.

Etter det så har det gått veldig fint med de.

Jeg forstår godt at du kunne tenke deg å prøve singellivet, men helt singel vil du uansett ikke bli når du har 4 unger du skal ta deg av.

Jeg hadde heller valgt å bli og prøve å gjøre det beste ut av det en har.

Lykke til!

[Sofline]

Det man ikke har det lengter man til!

Jeg kjenner ei som har vært i din situasjon. Hun fikk sitt første barn da hun var 17.

Hun fant ut at hun ville leve livet, og flyttet fra mann og barn. I noen måneder slo hun ut håret og festet og flørtet.

Men så fant hun ut at hun angret og at hun heller ville tilbake til det hun hadde.

Heldigvis for henne så var hennes mann så storsinnet at han tilga henne, og lot hun flytte tilbake.

Etter det så har det gått veldig fint med de.

Jeg forstår godt at du kunne tenke deg å prøve singellivet, men helt singel vil du uansett ikke bli når du har 4 unger du skal ta deg av.

Jeg hadde heller valgt å bli og prøve å gjøre det beste ut av det en har.

Lykke til!

Enig med deg.

[Gjest dina2]

Kan du ikke ordne deg ei helg fri i ny og ned?

Hva med at dere bytter på det, du tar med barna bort ei helg og han tar de med bort ei anna helg. Evt du drar bort på jentetur ei helg.

Og kanskje dere kan ta dere en helg fri sammen om dere klarer å ordne med barnevakt.

Alle mennesker har behov for både litt egentid uten partner og litt tid med partner uten barna.

[keinstein]

Jeg kan anbefale singeltilværelse. I perioder. Kortere eller lengre. Noen ganger korte og noen ganger lengre.

[Gjest abrahamsen]

Jeg syns du har fortjent en uke eller to i syden el. sammen med en god venninne. Jeg skjønner godt at du tenker som du gjør når du har vært "bundet" siden du var 14 år. (Da er man jo bare et barn....)

Jeg mener ikke at du skal innlede et forhold med noen andre, men bare være fri og frank både fra mann og barn en stund.

Håper mannen din er såpass at han unner deg det!!