Hun har vært utro

[fortvila2]

Gift og har to små barn i barnehage.

De siste tre år har gått til småbarnstell og restaurering av et hus, og vi har brukt liten tid til å pleie forholdet.

Nå da ting skulle begynne å lysne, avslører jeg henne på utroskap.

Hun har tidligere sagt hun føler at kjærlighteten er gått over til mer vennskapsforhold.Vi har sjelden kranglet, men hun synes det var lite spennende med en mann som viet livet til arbeid, hus og hjem.

Hun hadde mer behov for å komme ut på byen og møte venner.

Dette var greitt for meg, men innenfor rimelige grenser. Hun satte hardt mot hardt,når jeg syntes det ble for ofte, og hun mente hun måtte ha "luft" for å være i et forhold.Dette gikk jeg med på, men ga uttrykk for at jeg ikke likte det.

Jeg mente vi måtte stå på i denne perioden, med småbarn og en byggeplass av et hus, så ville vi få mer tid til hverandre senere.

Jeg følte noe ikke var som det skulle, og tok en sjekk på mobilen hennes.Der fant jeg beviset i meldingsboksen. Etter at jeg ringte nn med hennes mobil og han beklaget det som hadde skjedd, innrømmet hun utroskapen.Hun blånektet fren til dette.

Etter at hun ble avslørt, reagerte jeg med slikt sinne som hun ikke hadde sett før, og ba henne flytte. Hun hadde aldri opplevd å bli avvist av meg før.

Hun tryglet da om å få snakke med meg, men det var jeg ikke interessert i før et par dager senere.Da var hun helt på "felgen".

Sinnet var gått av meg, og nå var jeg bare trist og lei.

Hun kom krypende og ville prøve å finne tilbake til det vi engang hadde.

Vi ble enige om å prøve igjen, men da med full innsats for å berge forholdet, familie og hjem.

Nå etter en måneds tid er vi tilbake der vi var før avsløringen.

Når jeg spør om hvordan hun har det, vil hun ikke prate, og svarer bare enstavelsesord.Hun vil ikke legge planer/ tenke fremover.

.

Hun sier lite eller ingenting om hvordan hun har det i forhold til sine følelser overfor meg, selv om hun vet at jeg er bunnløst fortvilet over det som har skjedd.

Hun vil hun ikke gi meg falske forhåpninger om fremtiden, men heller se om hun greier å finne tilbake til oss.

Denne siuasjone er ødeleggende for meg, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve med hennes/ min usikkerhet lenger.Nå har jeg mest lyst til å avsluttet forholdet fort å "gæli", men jeg synes også vi skylder ungene våre å prøve alle muligheter.

Har du råd?

[Gjest gomle]

Huff da, hva med ekteskapsrådgivning? Skjønner at dette blir en ond sirkel, du blir desperat og hun trekker seg unna. Vanskelig å komme seg ut av det der på egenhånd.

[fortvila2]

Huff da, hva med ekteskapsrådgivning? Skjønner at dette blir en ond sirkel, du blir desperat og hun trekker seg unna. Vanskelig å komme seg ut av det der på egenhånd.

Dette hadde vi allerde startet med før avsløringen, så hun har holdt rådgiveren og meg for narr også.

[Speak]

Familievernkontoret.

Der kan dere få hjelp til å snakke sammen. Vi hadde to timer der for en stund siden, og det var i hvertfall positivt for oss.

Ingen skal måtte leve slik du gjør nå med så stor usikkerhet.

Lykke til:-)

[mrxx]

Jeg tror at hun har trillet deg litt rundt fingeren og når du reagerer kraftig så våkner hun. Hun har nok trodd at hun skulle klare å vri seg unna om dette skulle bli oppdaget.

Vil hun ikke snakke så be henne flytte, dere kan ikke leve slik dere har det nå uansett. Med andre ord du må få til en reaksjon.

[Gjest Trainis]

Enig med mrxx her; hun har nok trilla deg rimelig godt rundt fingeren, fått det som hun ville og hatt det fint. Når hun plutselig må begynne å velge og ta ansvar blir ikke ting like gøy lenger, og hun reagerer med å bli potte sur; bare for å gi deg dårlig samv, helst for at du skal trygle litt mer, for at du skal innse at du ikke kan leve uten henne etc. Så ender det med at du blir og hun får pose og sekk. Den strategien der må være en av de mest brukte hos oss jenter. Men vet du hva, hun er en voksen dame med barn og ansvar. Hun bør skjønne at hun ikke kan få pose og sekk! Lite ansvar og bare gøy- vel, hvem ønsker ikke det? Men livet er ikke slik.

Du vet vel innerst inne at du ikke kan forandre henne. Det må hun gjøre selv. Og hvis hun viser liten vilje til det slik du beskriver her...vil du leve slik? Hun er ikke akkurat særlig snill med deg. Det at hun ikke vil prate er jo også fordi hun nok vet hva som kommer. Ved å være sur vrir hun seg godt unna enhver ubehagelig samtale som hun nokså sikkert ikke taler til hennes fordel. Jeg synes du bør "tvinge" henne til en seriøs samtale mellom dere. Skjønner at det å flytte ut kanskje er fristende, men skal du/hun flytte ut, om så bare for en lite periode, må det skje fordi dere begge mener det er det beste. To unger som styrer huset er ikke bedre enn en...lykke til!!

[KaVa]

Vet ikke om jeg hadde vært så tilgivende som deg, dersom jeg tok min kjære i å være utro. Men man skal aldri si aldri - muligens.

Men dersom det skulle funke skikkelig igjen, tror jeg vi ville trengt noen runder på familievernkontoret - fått en nøytral tredjepart til å lytte og hjelpe oss.

Forhold ER vanskelig. For at man ikke skal gå i stå, må man pleie det. Man må jobbe for at man skal gjøre mer enn å "holde ut" med hverandre.

At dere nå igjen er nede i en bølgedal, er ikke bra. Jeg ville nok alvorlig tenkt på familierådgivning.

[Ugga Bugga]

Først gifter hun seg og får unger og går frivillig i gang med husrestaurering. Deretter syter hun over at "det er lite spennende med en mann som viet livet til arbeid, hus og hjem."

Herregud, for ei umoden jente. Hva ventet hun seg? Det er utrolig hvor dumme og egoistiske folk er.

[Gjest Marres]

Først gifter hun seg og får unger og går frivillig i gang med husrestaurering. Deretter syter hun over at "det er lite spennende med en mann som viet livet til arbeid, hus og hjem."

Herregud, for ei umoden jente. Hva ventet hun seg? Det er utrolig hvor dumme og egoistiske folk er.

Så enig, så enig...

Akkurat som om jeg skulle ha sagt det selv

[mrxx]

Først gifter hun seg og får unger og går frivillig i gang med husrestaurering. Deretter syter hun over at "det er lite spennende med en mann som viet livet til arbeid, hus og hjem."

Herregud, for ei umoden jente. Hva ventet hun seg? Det er utrolig hvor dumme og egoistiske folk er.

Enig med deg, blir helt matt av slike folk.

[yellow]

Vet du....tror at for din egen del, så må du ta hensyn til deg og dine følelser nå.

Jeg har gjort akkurat det samme som kona / samboern din gjør mot deg akkurat nå.

Jeg tro at hvis det skal være håp om å redde noe i fremtiden, så må du fremstå som sikker. Ikke gi henne noe ved dørene, om hun føler det som press...så får det så være. At hun holder både deg og familierådgiveren for narr er jo ikke akkurat overaskende... Enten så vet hun ikke hva hun vil....ellers så vet hun det veldig godt, men tørr ikke realisere det...eller innrømme det.

Men en ting lurer jeg på.....Det er hun som har vært utro...det er hun som nå ikke vet hva hun vil....hvorfor i huleste vil du fortsatt?

...og et tips...ikke gi henne den følelsen av at hun egentlig har noe som helst makt. Det tror jeg vil koste deg dyrt...

[Gjest gomle]

Først gifter hun seg og får unger og går frivillig i gang med husrestaurering. Deretter syter hun over at "det er lite spennende med en mann som viet livet til arbeid, hus og hjem."

Herregud, for ei umoden jente. Hva ventet hun seg? Det er utrolig hvor dumme og egoistiske folk er.

Det er vel alltids flere sider av en sak da..

[Gjest dankert-anders]

Kvitt deg med henne og start på nytt. Du lever bare en gang.

[Ugga Bugga]

Det er vel alltids flere sider av en sak da..

Det er det alltid, men vi får tross alt bare en side når vi leser her.