Samliv og bosted

[Gjest sukk og ak og ve]

Dere som har funnet en partner som bor langt fra der dere selv vokste opp eller selv bor, hvordan har dere løst det? Bor dere på hans/hennes sted, eller på ditt hjemsted?

Hvor ofte ser dere familien som ikke bor i nærheten, og hvordan har du det med det hvis det er din familie som bor langt vekk? Hvordan er evt. barns forhold til familie som bor langt vekk?

[Angelica :o)]

Jeg var samboer med en som er oppvokst laaangt unna mitt hjemsted. Vi møttes da jeg studerte der. De første årene bodde vi der, men jeg fikk mer og mer hjemlengsel. Etter hvert så fikk jeg han med dit jeg er ifra, men han trivdes ikke noe særlig.

Ble slutt mellom oss. Jeg tror bosted hadde forårsaket store problemer også i framtid hvis vi fortsatt hadde bodd sammen.

Han så for seg at vi skulle flytte tilbake om noen år, mens jeg kjente med en gang jeg flyttet tilbake at det er her jeg hører hjemme.

Svarer også på noen av spørsmålene dine:

"Hvor ofte ser dere familien som ikke bor i nærheten, og hvordan har du det med det hvis det er din familie som bor langt vekk?"

Da vi bodde på "hans" sted, så var vi hos min familie ca tre ganger i året. For meg var det ALT for lite. Jeg er veldig familiekjær og hadde mye. hjemlengsel (selv om jeg trivdes veldig godt der). Da vi bodde sammen på mitt hjemsted så kjente jeg at jeg helst ikke ville bli med tilbake til hans familie. Grudde meg til å bo sammen med de over lengre perioder...

Vi hadde ingen barn sammen, noe jeg er veldig glad for idag.. Det kunne ha skapt mange problemer..

[Gjest sukk og ak og ve]

[quote name=Angelica )' timestamp='1151339579' post='3183642]

Jeg var samboer med en som er oppvokst laaangt unna mitt hjemsted. Vi møttes da jeg studerte der. De første årene bodde vi der, men jeg fikk mer og mer hjemlengsel. Etter hvert så fikk jeg han med dit jeg er ifra, men han trivdes ikke noe særlig.

Ble slutt mellom oss. Jeg tror bosted hadde forårsaket store problemer også i framtid hvis vi fortsatt hadde bodd sammen.

Han så for seg at vi skulle flytte tilbake om noen år, mens jeg kjente med en gang jeg flyttet tilbake at det er her jeg hører hjemme.

Svarer også på noen av spørsmålene dine:

"Hvor ofte ser dere familien som ikke bor i nærheten, og hvordan har du det med det hvis det er din familie som bor langt vekk?"

Da vi bodde på "hans" sted, så var vi hos min familie ca tre ganger i året. For meg var det ALT for lite. Jeg er veldig familiekjær og hadde mye. hjemlengsel (selv om jeg trivdes veldig godt der). Da vi bodde sammen på mitt hjemsted så kjente jeg at jeg helst ikke ville bli med tilbake til hans familie. Grudde meg til å bo sammen med de over lengre perioder...

Vi hadde ingen barn sammen, noe jeg er veldig glad for idag.. Det kunne ha skapt mange problemer..

"Da vi bodde på "hans" sted, så var vi hos min familie ca tre ganger i året. For meg var det ALT for lite. Jeg er veldig familiekjær og hadde mye. hjemlengsel (selv om jeg trivdes veldig godt der). "

Jeg er også veldig familiekjær og savner familien selv om jeg trives godt her vi bor nå ("hans" sted). Foreløpig ser jeg familien min ca. annenhver måned, men livsituasjonen min endrer seg snart og så kommer jeg også til å få tid max 3-4 ganger i året.

Ikke lett dette. Takk for at du svarte meg!

[Angelica :o)]

"Da vi bodde på "hans" sted, så var vi hos min familie ca tre ganger i året. For meg var det ALT for lite. Jeg er veldig familiekjær og hadde mye. hjemlengsel (selv om jeg trivdes veldig godt der). "

Jeg er også veldig familiekjær og savner familien selv om jeg trives godt her vi bor nå ("hans" sted). Foreløpig ser jeg familien min ca. annenhver måned, men livsituasjonen min endrer seg snart og så kommer jeg også til å få tid max 3-4 ganger i året.

Ikke lett dette. Takk for at du svarte meg!

Bare hygglig

Akkurat dette er det godt å prate med noen som er i samme situasjon selv, eller har opplevd det. Tror det kan være vanskelig for andre å sette seg helt inn i det.

Egentlig er det jo kjempesynd at bosted skal bety så mye i et forhold. Kjæreligheten skal jo liksom kunne bestå uansett..

[Gjest sukk og ak og ve]

[quote name=Angelica )' timestamp='1151340281' post='3183666]

Bare hygglig

Akkurat dette er det godt å prate med noen som er i samme situasjon selv, eller har opplevd det. Tror det kan være vanskelig for andre å sette seg helt inn i det.

Egentlig er det jo kjempesynd at bosted skal bety så mye i et forhold. Kjæreligheten skal jo liksom kunne bestå uansett..

Jeg håper kjærligheten består her. :-) Kjæresten vil nok også bli med meg til hjemstedet mitt til slutt. Men så er problemet jo at han savner sitt hjemsted, og får vi barn kommer de bare til å ha god kontakt med det ene paret besteforeldre.

[Pus123]

[quote name=Angelica )' timestamp='1151340281' post='3183666]

Bare hygglig

Akkurat dette er det godt å prate med noen som er i samme situasjon selv, eller har opplevd det. Tror det kan være vanskelig for andre å sette seg helt inn i det.

Egentlig er det jo kjempesynd at bosted skal bety så mye i et forhold. Kjæreligheten skal jo liksom kunne bestå uansett..

Jeg bor på hans sted jeg også.. Jeg har alltid vært vant med og hatt familien og venner rundt meg, skal si det ble en stor overgang når jeg flyttet hit. Får se familien MYE sjeldnere.. Det er tøft, han har liksom sitt han.. Man må liksom bli helt kjent på nytt..

[Angelica :o)]

Jeg bor på hans sted jeg også.. Jeg har alltid vært vant med og hatt familien og venner rundt meg, skal si det ble en stor overgang når jeg flyttet hit. Får se familien MYE sjeldnere.. Det er tøft, han har liksom sitt han.. Man må liksom bli helt kjent på nytt..

Jeg merket iallfall at jeg ble veldig avhengig av han da jeg bodde på hans sted. Hadde jo venner og sånt, men ble ikke det samme. De var etablerte fra før av..

[Gjest prust]

Jeg er gift med en mann som kommer 45 mil fra mitt hjemsted. Etter studier (på et tredje sted), slo vi oss ned på mitt hjemsted, og har bodd her i ti år. Jeg stortrives.

Han er enebarn, foreldrene begynner å bli gamle. Han slår nok aldri helt rot her, selv om det er her vi har vennene våre.

Hans mor er flink til å besøke oss 4-5 ganger i året. Faren er for syk til å reise hit, og har ikke vært her siden 2000. Vi reiser dit 3-5 ganger i året.

For oss er valg av bosted et dilemma vi ikke finner noen god løsning på. Han vil aldri ha hjertet sitt her. Jeg har ikke lyst til å flytte, spesielt ikke til ei lita bygd.

Vi har tre barn på 2,5 og 7 år. Det gjør ikke saken enklere...

Inntil videre bor vi her, men jeg har sagt at jeg en gang blir med ham til hans hjemsted. Kanskje det ikke blir før ungene er ute av redet...

[Gjest sukk og ak og ve]

Jeg er gift med en mann som kommer 45 mil fra mitt hjemsted. Etter studier (på et tredje sted), slo vi oss ned på mitt hjemsted, og har bodd her i ti år. Jeg stortrives.

Han er enebarn, foreldrene begynner å bli gamle. Han slår nok aldri helt rot her, selv om det er her vi har vennene våre.

Hans mor er flink til å besøke oss 4-5 ganger i året. Faren er for syk til å reise hit, og har ikke vært her siden 2000. Vi reiser dit 3-5 ganger i året.

For oss er valg av bosted et dilemma vi ikke finner noen god løsning på. Han vil aldri ha hjertet sitt her. Jeg har ikke lyst til å flytte, spesielt ikke til ei lita bygd.

Vi har tre barn på 2,5 og 7 år. Det gjør ikke saken enklere...

Inntil videre bor vi her, men jeg har sagt at jeg en gang blir med ham til hans hjemsted. Kanskje det ikke blir før ungene er ute av redet...

Takk for svar!

[Gjest hjemmekjær]

Jeg kunne aldri flyttet fra byen jeg bor i, til tross for at den ligger ca 90 mil fra mitt hjemsted. Har ikke noe spes nært forhold til mine foreldre. Her i byen har jeg bodd hele mitt voksne liv (15 år), her har jeg nettverk og venner, her vokser barnet mitt opp og ikke minst - her bor barnets far. Så om en ny mann vil inn i mitt liv må han evt flytte på seg.