Samværsmegling

[Gjest Persille]

De har aldri bodd sammen. Hun ble gravid etter at de hadde gjort det slutt, et øyeblikks svakhet...

Han skal få en ordning på jobb slik at han kan ta fri annenhver fredag. Når barnet begynner på skolen er jo denne fredagen umulig å gjennomføre, så da skulle den ekstra fredagen bortfalle. Eventuelt om konfliktene mellom far og mor blir mindre kan det bli snakk om at pappa flytter nærmere. Eller hva nå annet som skulle vise seg å være best for barnet. Pappa strekker seg langt i så måte.

Vel - i så fall synes jeg han skal flytte nærmere med en gang.

Å forvente at et lite barn skal reise 50 mil annenhver helg er litt for mye forlangt spør du meg.

Min løsning på problemet ville vært at far undersøkte om han kunne leie et rom hos en pendler slik at han kan være på barnets hjemsted annenhver helg - alternativt flytte nærmere som jeg skrev.

Dette poengterer det jeg skrev i sted om at alt for mange foreldre ikke tenker på barnets beste oppi det hele - kun hva de ønsker selv.

Én helg i mnd kanskje, men annenhver helg er for mye.

Så beklager - jeg skjønner mors standpunkt i dette.

[Yia]

Vel - i så fall synes jeg han skal flytte nærmere med en gang.

Å forvente at et lite barn skal reise 50 mil annenhver helg er litt for mye forlangt spør du meg.

Min løsning på problemet ville vært at far undersøkte om han kunne leie et rom hos en pendler slik at han kan være på barnets hjemsted annenhver helg - alternativt flytte nærmere som jeg skrev.

Dette poengterer det jeg skrev i sted om at alt for mange foreldre ikke tenker på barnets beste oppi det hele - kun hva de ønsker selv.

Én helg i mnd kanskje, men annenhver helg er for mye.

Så beklager - jeg skjønner mors standpunkt i dette.

Samværets omfang el er ikke poenget her.

Hun har ikke et problem i verden med reiseveien. På turene hit tidligere har barnet sovet. Og jeg bommet med en time da jeg uttalte meg før i tråden, det er snakk om tre timer. Ja, det er en lang kjøretur, men når det viser seg å være et problem kan man vurdere bosted på nytt.

Hele problemstillingen ligger i å få en FASTSATT avtale. Slik at mor ikke kan ombestemme seg om hvordan hun vil ha det hvert femte minutt. Far er helt prisgitt hennes luner. Far ønsker samvær. Omfanget er faktisk mindre viktig her, så lenge vi snakker om en kontinuitet som gagner barnet. Derfor spør jeg i trådstart (eller var det lenger ned?) om hvordan rutinene er ved megling, og hvordan dette følges opp ved trenering fra den ene parten. Innspillet mottas med takk uansett.

[Yia]

Vel - i så fall synes jeg han skal flytte nærmere med en gang.

Å forvente at et lite barn skal reise 50 mil annenhver helg er litt for mye forlangt spør du meg.

Min løsning på problemet ville vært at far undersøkte om han kunne leie et rom hos en pendler slik at han kan være på barnets hjemsted annenhver helg - alternativt flytte nærmere som jeg skrev.

Dette poengterer det jeg skrev i sted om at alt for mange foreldre ikke tenker på barnets beste oppi det hele - kun hva de ønsker selv.

Én helg i mnd kanskje, men annenhver helg er for mye.

Så beklager - jeg skjønner mors standpunkt i dette.

Hybeltips var et godt tips, men ikke økonomisk mulig dessverre.

[Gjest Persille]

Hybeltips var et godt tips, men ikke økonomisk mulig dessverre.

Om han deler med en pendler (altså en som ikke er der i helgen) så kan han betale en prosentandel bare...

[Gjest Persille]

Samværets omfang el er ikke poenget her.

Hun har ikke et problem i verden med reiseveien. På turene hit tidligere har barnet sovet. Og jeg bommet med en time da jeg uttalte meg før i tråden, det er snakk om tre timer. Ja, det er en lang kjøretur, men når det viser seg å være et problem kan man vurdere bosted på nytt.

Hele problemstillingen ligger i å få en FASTSATT avtale. Slik at mor ikke kan ombestemme seg om hvordan hun vil ha det hvert femte minutt. Far er helt prisgitt hennes luner. Far ønsker samvær. Omfanget er faktisk mindre viktig her, så lenge vi snakker om en kontinuitet som gagner barnet. Derfor spør jeg i trådstart (eller var det lenger ned?) om hvordan rutinene er ved megling, og hvordan dette følges opp ved trenering fra den ene parten. Innspillet mottas med takk uansett.

Hvor gammelt er barnet?

[Yia]

Hvor gammelt er barnet?

Et år om ikke alt for lenge. Og det eneste mor har vært klar på til nå er at da starter samvær hjemme hos far. Og far krysser fingre, tær, armer og ben for at hun ikke igjen skal ombestemme seg.

Det er ikke holdbart for noen parter at samværet forsetter hos mor da hun har et relativt høyt og aggressivt stemmevolum ovenfor far.

[Gjest Persille]

Et år om ikke alt for lenge. Og det eneste mor har vært klar på til nå er at da starter samvær hjemme hos far. Og far krysser fingre, tær, armer og ben for at hun ikke igjen skal ombestemme seg.

Det er ikke holdbart for noen parter at samværet forsetter hos mor da hun har et relativt høyt og aggressivt stemmevolum ovenfor far.

Hallo...

Vi snakker her om et barn UNDER ett år, som ikke noengang har bodd med far, som han ønsker å ha alene fra torsdag til mandag annenhver uke når han bor tre timers reisevei unna??

Skjønner du hva jeg mener med at han er egoistisk om han skal presse frem det?

Om han har noen som helst interesse i å ha et forhold til barnet sitt bør han reise dit barnet er annenhver helg, helst oftere. Og ikke forvente å få være alene med barnet før barnet kjenner ham!

Dette handler faktisk ikke om mors vrangvilje slik du fremstilte det først - det handler om barnets beste.

Og jeg tror helt ærlig, at om de møter til megling, og sier det akkurat som det er ifht til bosituasjon, så kommer megleren til å foreslå det samme.

Uansett hvem han drar med seg til den meglingen vil antagelig mor svare at det er HELT greit med samvær så lenge de tilbringer tid sammen først, deretter på deres sted - og at far deretter legger til rette for samvær.

Ja, det er begges ansvar - men her har faktisk mor et poeng tatt i betraktning at hun _alltid_ har vært alene med barnet.

[Yia]

Hallo...

Vi snakker her om et barn UNDER ett år, som ikke noengang har bodd med far, som han ønsker å ha alene fra torsdag til mandag annenhver uke når han bor tre timers reisevei unna??

Skjønner du hva jeg mener med at han er egoistisk om han skal presse frem det?

Om han har noen som helst interesse i å ha et forhold til barnet sitt bør han reise dit barnet er annenhver helg, helst oftere. Og ikke forvente å få være alene med barnet før barnet kjenner ham!

Dette handler faktisk ikke om mors vrangvilje slik du fremstilte det først - det handler om barnets beste.

Og jeg tror helt ærlig, at om de møter til megling, og sier det akkurat som det er ifht til bosituasjon, så kommer megleren til å foreslå det samme.

Uansett hvem han drar med seg til den meglingen vil antagelig mor svare at det er HELT greit med samvær så lenge de tilbringer tid sammen først, deretter på deres sted - og at far deretter legger til rette for samvær.

Ja, det er begges ansvar - men her har faktisk mor et poeng tatt i betraktning at hun _alltid_ har vært alene med barnet.

Når sa jeg at 3 dager var ordningen som umiddlebart skulle trå i kraft? Det er selvfølgelig snakk om en opptrapping her. Det er mange måter å få det til på. Tre dagers samvær er målet som det nå jobbes for å få til på sikt. Far presser ikke igjennom noe på noen måte.

Far må forsøke å samarbeide med et menneske som ikke engang har ordet 'dialog' i vokabularet, ergo trengs det retnigslinjer utenfra. Meglingens mål var for å få til en slik opptrappingordning og på sikt fast samvær. Tre dagers samvær har vært et forslag, ikke noe man på død og liv vil tvinge igjennom. Jeg forsøker å se fremover og være forberedt på hva som kan komme og hva som er muligheten om avtalen ikke blir overholdt.

[Yia]

Hallo...

Vi snakker her om et barn UNDER ett år, som ikke noengang har bodd med far, som han ønsker å ha alene fra torsdag til mandag annenhver uke når han bor tre timers reisevei unna??

Skjønner du hva jeg mener med at han er egoistisk om han skal presse frem det?

Om han har noen som helst interesse i å ha et forhold til barnet sitt bør han reise dit barnet er annenhver helg, helst oftere. Og ikke forvente å få være alene med barnet før barnet kjenner ham!

Dette handler faktisk ikke om mors vrangvilje slik du fremstilte det først - det handler om barnets beste.

Og jeg tror helt ærlig, at om de møter til megling, og sier det akkurat som det er ifht til bosituasjon, så kommer megleren til å foreslå det samme.

Uansett hvem han drar med seg til den meglingen vil antagelig mor svare at det er HELT greit med samvær så lenge de tilbringer tid sammen først, deretter på deres sted - og at far deretter legger til rette for samvær.

Ja, det er begges ansvar - men her har faktisk mor et poeng tatt i betraktning at hun _alltid_ har vært alene med barnet.

Hvor lang skal denne bli kjent fasen vare da når de har tilbragt nesten hver helg i snart et år sammen?

Og det handler mye om mors motvillighet til å samarbeide. Samværet pappa har hatt har kostet ham gudene vet hvor mange timer i tlf på forhånd for å kunne dra dit. Hun er rasende om han ikke viser interesse (ikke sender 10 sms hver dag for å spørre hvordan barnet har det), og rasende om han skulle vise intersse. Uansett hva han gjør er det galt. Hvordan ville du ha forholdt deg til sånt?

[Gjest Persille]

Hvor lang skal denne bli kjent fasen vare da når de har tilbragt nesten hver helg i snart et år sammen?

Og det handler mye om mors motvillighet til å samarbeide. Samværet pappa har hatt har kostet ham gudene vet hvor mange timer i tlf på forhånd for å kunne dra dit. Hun er rasende om han ikke viser interesse (ikke sender 10 sms hver dag for å spørre hvordan barnet har det), og rasende om han skulle vise intersse. Uansett hva han gjør er det galt. Hvordan ville du ha forholdt deg til sånt?

"Og det handler mye om mors motvillighet til å samarbeide."

Har du barn selv?

Dette skriver jeg IKKE for å forsvare mors evnt. manglende samarbeidsvilje - jeg prøver bare å se det litt fra hennes side her.

Hun har vært gravid alene, hun har født alene, hun har stort sett klart seg alene et helt år med sin lille baby. En liten nyfødt baby krever ENORMT, selv når man er to - og dette har hun gjort alene.

Så kommer faren og sier han vil ha barnet annenhver helg. Han har ikke vært der i svangerskapet, han har ikke vært i nærheten alle ukedagene hun har trengt ham. Han har ikke vært der når barnet har vært sykt, hatt kolikk, ikke har sovet om natten, har fått tenner - i det hele tatt.

Les dette med en klype salt, for jeg kjenner ikke historien deres - jeg bare tenker meg hvordan hun må føle det...

Jeg hadde satt meg på bakbena. Jeg hadde stilt urimelige krav. Ja, hun har fått barn med en mann hun ikke var i et forhold med, det var hennes valg. Men det var hans valg å ikke ta konsekvensen av den ene natten og gjøre et forsøk på å tilnærme seg et forhold til moren (ikke kjæreste), f.eks flytte litt på seg, litt nærmere henne.

Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med ham - og jeg vet ikke hva forholdet mellom mor og far var før de fikk barn, heller ikke hvor gamle dere er. Alt dette er ting som spiller inn, enten man liker det eller ikke.

Det jeg vet - er at det er et lite barn involvert her, et lite barn som ikke har bedt om å bli dratt mellom mor og far.

Sett ut fra hensyn til barnet, og hva jeg personlig mener er best (ikke nødvendigvis en fasit) - så synes jeg far og mor begge burde vurdere å flytte på seg for å komme nærmere den andre, for å forenkle samvær. Denne situasjonen er de begge skyld i, og begge burde ta konsekvensen. Likevel har jeg en viss forståelse for at mor vil bli igjen et sted hun har støttespillere - for det er ingen dans på roser å være alene med et barn.

Hvor lang tid det skal ta? Jeg vet ikke...

Jeg flyttet fra faren til mitt barn da hun var litt over året. De hadde hatt liten tid alene sammen, noe som gjorde at det ikke var gjort i en vips å venne henne til å være borte fra meg. Men; han ble boende i leiligheten vår, så selv om jeg ikke var der - var det hjemme for henne.

Vi begynte med at hun var hos ham en natt i uken, og torsdag til søndag annen hver uke (motsatte uker). Den helgen hun var der var jeg sammen med dem store deler av lørdagen.

Den helgen hun var hos meg, var han hos oss store deler av lørdagen, i tillegg til at han spiste middag hos meg en ettermiddag i uken.

Og vi hadde tross alt bodd sammen i over et år - så hun var vant til oss begge...

Nå er hun fortsatt mest hos meg, og vår ordning med annenhver helg hos han har fungert smertefritt i to år (vi tilbringer ikke lørdagene sammen lenger). Men; så fikk han ny dame som ikke liker at han har barn - nå er det et helvete uten like hver gang hun skal til ham...

Så; jeg vet ikke hvor lang tid man skal bruke. Jeg vet ikke den perfekte løsningen. Og jeg vet ikke hva som er best for akkurat dette barnet.

Jeg sier bare at jeg synes foreldre FØRST OG FREMST skal tenke på hva som er best for barnet. Hva er det barnet har godt av? Hvordan fungerer dette opplegget for barnet?

Deretter må de tenke, hva er mest praktisk FOR DEN ANDRE foreldren? Hvis jeg var den andre, hva ville jeg ønsket?

Det tredje er - hva vil JEG?

Og til sist - hvordan kombinere disse tre mest mulig smertefritt for ALLE parter?

Megling foregår ved at mor og far møtes med nøytral tredjeperson. Far forteller sin historie, mor forteller sin - ingen får kommentere eller avbryte. Far fremlegger sine ønsker/krav - mor fremlegger sine.

Vanligvis spør megleren mor hva som skal til for at far skal få oppfyllt sine ønsker og omvendt - og forsøker å få til en dialog på det.

Ingen av dem burde ha med noen andre i et slikt møte - ingen andre har rett til å mene noe i denne saken, dette handler om far og mor - og DERES barn.

De langt fleste klarer å bli enige om en ordning under slik megling. Det er gratis, de er upartiske, og de presser ingen.

Det du opplever som en kranglete og vanskelig mor, er kanskje en mor som er bekymret for barnets velferd - og som kanskje opplever dere som urimelige. Jeg sier ikke at hun ikke er vanskelig, jeg sier bare at du må forsøke å se dette fra hennes synspunkt, før du kan gå inn på noen dialog med henne.

Det er ikke alltid sånn at mor vinner frem med det HUN vil.

Hadde min eks stevnet meg ville det vært 50% sjanse for oss begge til å sitte med hovedomsorgen, vi er like skikket begge to. Men; hun hadde tilbragt stort sett hele livet sitt med meg, han var "annenrangs" tidsmessig ifht henne - og det ga meg det sterke kortet om man kan si det sånn.

Nå har jeg skrevet mye mer enn jeg tenkte

Og jeg har antagelig fått frem poenget mitt ganske klart tror jeg?

Uansett, lykke til

[Yia]

"Og det handler mye om mors motvillighet til å samarbeide."

Har du barn selv?

Dette skriver jeg IKKE for å forsvare mors evnt. manglende samarbeidsvilje - jeg prøver bare å se det litt fra hennes side her.

Hun har vært gravid alene, hun har født alene, hun har stort sett klart seg alene et helt år med sin lille baby. En liten nyfødt baby krever ENORMT, selv når man er to - og dette har hun gjort alene.

Så kommer faren og sier han vil ha barnet annenhver helg. Han har ikke vært der i svangerskapet, han har ikke vært i nærheten alle ukedagene hun har trengt ham. Han har ikke vært der når barnet har vært sykt, hatt kolikk, ikke har sovet om natten, har fått tenner - i det hele tatt.

Les dette med en klype salt, for jeg kjenner ikke historien deres - jeg bare tenker meg hvordan hun må føle det...

Jeg hadde satt meg på bakbena. Jeg hadde stilt urimelige krav. Ja, hun har fått barn med en mann hun ikke var i et forhold med, det var hennes valg. Men det var hans valg å ikke ta konsekvensen av den ene natten og gjøre et forsøk på å tilnærme seg et forhold til moren (ikke kjæreste), f.eks flytte litt på seg, litt nærmere henne.

Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med ham - og jeg vet ikke hva forholdet mellom mor og far var før de fikk barn, heller ikke hvor gamle dere er. Alt dette er ting som spiller inn, enten man liker det eller ikke.

Det jeg vet - er at det er et lite barn involvert her, et lite barn som ikke har bedt om å bli dratt mellom mor og far.

Sett ut fra hensyn til barnet, og hva jeg personlig mener er best (ikke nødvendigvis en fasit) - så synes jeg far og mor begge burde vurdere å flytte på seg for å komme nærmere den andre, for å forenkle samvær. Denne situasjonen er de begge skyld i, og begge burde ta konsekvensen. Likevel har jeg en viss forståelse for at mor vil bli igjen et sted hun har støttespillere - for det er ingen dans på roser å være alene med et barn.

Hvor lang tid det skal ta? Jeg vet ikke...

Jeg flyttet fra faren til mitt barn da hun var litt over året. De hadde hatt liten tid alene sammen, noe som gjorde at det ikke var gjort i en vips å venne henne til å være borte fra meg. Men; han ble boende i leiligheten vår, så selv om jeg ikke var der - var det hjemme for henne.

Vi begynte med at hun var hos ham en natt i uken, og torsdag til søndag annen hver uke (motsatte uker). Den helgen hun var der var jeg sammen med dem store deler av lørdagen.

Den helgen hun var hos meg, var han hos oss store deler av lørdagen, i tillegg til at han spiste middag hos meg en ettermiddag i uken.

Og vi hadde tross alt bodd sammen i over et år - så hun var vant til oss begge...

Nå er hun fortsatt mest hos meg, og vår ordning med annenhver helg hos han har fungert smertefritt i to år (vi tilbringer ikke lørdagene sammen lenger). Men; så fikk han ny dame som ikke liker at han har barn - nå er det et helvete uten like hver gang hun skal til ham...

Så; jeg vet ikke hvor lang tid man skal bruke. Jeg vet ikke den perfekte løsningen. Og jeg vet ikke hva som er best for akkurat dette barnet.

Jeg sier bare at jeg synes foreldre FØRST OG FREMST skal tenke på hva som er best for barnet. Hva er det barnet har godt av? Hvordan fungerer dette opplegget for barnet?

Deretter må de tenke, hva er mest praktisk FOR DEN ANDRE foreldren? Hvis jeg var den andre, hva ville jeg ønsket?

Det tredje er - hva vil JEG?

Og til sist - hvordan kombinere disse tre mest mulig smertefritt for ALLE parter?

Megling foregår ved at mor og far møtes med nøytral tredjeperson. Far forteller sin historie, mor forteller sin - ingen får kommentere eller avbryte. Far fremlegger sine ønsker/krav - mor fremlegger sine.

Vanligvis spør megleren mor hva som skal til for at far skal få oppfyllt sine ønsker og omvendt - og forsøker å få til en dialog på det.

Ingen av dem burde ha med noen andre i et slikt møte - ingen andre har rett til å mene noe i denne saken, dette handler om far og mor - og DERES barn.

De langt fleste klarer å bli enige om en ordning under slik megling. Det er gratis, de er upartiske, og de presser ingen.

Det du opplever som en kranglete og vanskelig mor, er kanskje en mor som er bekymret for barnets velferd - og som kanskje opplever dere som urimelige. Jeg sier ikke at hun ikke er vanskelig, jeg sier bare at du må forsøke å se dette fra hennes synspunkt, før du kan gå inn på noen dialog med henne.

Det er ikke alltid sånn at mor vinner frem med det HUN vil.

Hadde min eks stevnet meg ville det vært 50% sjanse for oss begge til å sitte med hovedomsorgen, vi er like skikket begge to. Men; hun hadde tilbragt stort sett hele livet sitt med meg, han var "annenrangs" tidsmessig ifht henne - og det ga meg det sterke kortet om man kan si det sånn.

Nå har jeg skrevet mye mer enn jeg tenkte

Og jeg har antagelig fått frem poenget mitt ganske klart tror jeg?

Uansett, lykke til

Takk, Persille! Det var et kjempefint svar.

Jeg har i et og et halvt år forsøkt å forstå denne moren, jeg har virkelig forsøkt! Men jeg har gitt opp.

Jeg ser en mor som bruker barnet sitt som brekkstang for å tvinge en mann til være sammen med henne, som overlater barnet sitt til sine egne foreldre store deler av tiden. Hun står ikke opp med barnet, det gjør mormor. Hun drar på fylla oftere enn jeg gjør, uten barn. Jeg ser en mor som truer med å bli sammen med sin voldelige eks om ikke min kjæreste blir sammen med henne. Jeg så en gravid mor som truet med å påføre fosteret skader.

Hadde jeg fått se en mor som tok ansvar (hun er nærmere tredve enn tyve) så kunne jeg forstå henne, men dette er ikke et menneske som ønsket seg barn, hun ville leke dukkestue. Når planen hennes gikk i vasken, bestemte hun seg for å gjøre barnefarens liv til et helvete.

Jeg ser også en far som sliter med skyldfølelse ovenfor barnet sitt, som tåler alt han får slengt etter seg. En far som reise tre timer for å være med på ultralyd, som var med på fødsel, som besøker barnet sitt så fort han har anledning.

Som tok i mot mor i sitt hjem på tvers sine egne ønsker når hun var gravid, som har stilt opp hele veien. Som bor i hennes foreldres hjem for å besøke barnet sitt.

Hadde hun refletert over situasjon slik du ville gjort, forsøkt å gå i dialog med far som far forsøker med henne hadde situasjonen sett anderledes ut. Dessverre er dette et menneske som gjør alt for å få mannen hun er forelsket i tilbake.

Det jeg kan forstå er at hun vil ha ham, at hun er desperat fordi han ikke vil ha henne. Men det er metodene jeg ikke kan for mitt bare liv forstå.

Hadde det enda vært en mor som faktisk tenkte på sitt barns beste, dessverre er hun kun ute etter å mele sin egen kake.

Og jeg er heller ikke den onde stemoren som gjør situasjonen vanskelig, jeg støtter far i tilbringe tid med barnet. Jeg ønsker å hjelpe far med å skape et trygt hjem for barnet når det kommer hit. Jeg vil også være en del av barnets liv og jeg klandrer ikke barnet for den situasjonen barnet er født inn i, barnet er den ene uskyldige part her. Jeg kommer aldri til å stikker kjepper i hjulene for at far og barn skal ha et forhold, tvert i mot.

Oi, du fikk visst et fryktelig langt svar tilbake.

[Gjest Persille]

Takk, Persille! Det var et kjempefint svar.

Jeg har i et og et halvt år forsøkt å forstå denne moren, jeg har virkelig forsøkt! Men jeg har gitt opp.

Jeg ser en mor som bruker barnet sitt som brekkstang for å tvinge en mann til være sammen med henne, som overlater barnet sitt til sine egne foreldre store deler av tiden. Hun står ikke opp med barnet, det gjør mormor. Hun drar på fylla oftere enn jeg gjør, uten barn. Jeg ser en mor som truer med å bli sammen med sin voldelige eks om ikke min kjæreste blir sammen med henne. Jeg så en gravid mor som truet med å påføre fosteret skader.

Hadde jeg fått se en mor som tok ansvar (hun er nærmere tredve enn tyve) så kunne jeg forstå henne, men dette er ikke et menneske som ønsket seg barn, hun ville leke dukkestue. Når planen hennes gikk i vasken, bestemte hun seg for å gjøre barnefarens liv til et helvete.

Jeg ser også en far som sliter med skyldfølelse ovenfor barnet sitt, som tåler alt han får slengt etter seg. En far som reise tre timer for å være med på ultralyd, som var med på fødsel, som besøker barnet sitt så fort han har anledning.

Som tok i mot mor i sitt hjem på tvers sine egne ønsker når hun var gravid, som har stilt opp hele veien. Som bor i hennes foreldres hjem for å besøke barnet sitt.

Hadde hun refletert over situasjon slik du ville gjort, forsøkt å gå i dialog med far som far forsøker med henne hadde situasjonen sett anderledes ut. Dessverre er dette et menneske som gjør alt for å få mannen hun er forelsket i tilbake.

Det jeg kan forstå er at hun vil ha ham, at hun er desperat fordi han ikke vil ha henne. Men det er metodene jeg ikke kan for mitt bare liv forstå.

Hadde det enda vært en mor som faktisk tenkte på sitt barns beste, dessverre er hun kun ute etter å mele sin egen kake.

Og jeg er heller ikke den onde stemoren som gjør situasjonen vanskelig, jeg støtter far i tilbringe tid med barnet. Jeg ønsker å hjelpe far med å skape et trygt hjem for barnet når det kommer hit. Jeg vil også være en del av barnets liv og jeg klandrer ikke barnet for den situasjonen barnet er født inn i, barnet er den ene uskyldige part her. Jeg kommer aldri til å stikker kjepper i hjulene for at far og barn skal ha et forhold, tvert i mot.

Oi, du fikk visst et fryktelig langt svar tilbake.

Et langt, men reflektert og godt svar

Det er vanskelig å gjøre annet enn å ønske dere lykke til, denne situasjonen er ikke god verken for dere, barnet, moren eller andre involverte.

[Yia]

Et langt, men reflektert og godt svar

Det er vanskelig å gjøre annet enn å ønske dere lykke til, denne situasjonen er ikke god verken for dere, barnet, moren eller andre involverte.

Den er ikke det. Fint du orket å lese alt.

Det var faktisk fint å diskutere med deg. Takk for lykkeønskninger! Og lykke til selv!

[Gjest Persille]

Den er ikke det. Fint du orket å lese alt.

Det var faktisk fint å diskutere med deg. Takk for lykkeønskninger! Og lykke til selv!

Det er som oftest fint å diskkutere litt med folk som ikke ser alt med samme øyne som deg, man ser seg gjerne litt blind på ting

Men det viktige er at man holder seg til sak, og ikke f.eks blir ekle, spydige og drittslengende som enkelte gjør, da drukner poengene i råttenhet.

Du får si fra om du vil ha svar på noe annet - her inne får du det som oftest ganske kjapt

[Yia]

Det er som oftest fint å diskkutere litt med folk som ikke ser alt med samme øyne som deg, man ser seg gjerne litt blind på ting

Men det viktige er at man holder seg til sak, og ikke f.eks blir ekle, spydige og drittslengende som enkelte gjør, da drukner poengene i råttenhet.

Du får si fra om du vil ha svar på noe annet - her inne får du det som oftest ganske kjapt

Stille og forsiktig har jeg vel hengt rundt her i et halvt års tid, så at her får man svar, det har jeg skjønt :-)

Nye perspektiver er alltid bra, som du påpeker blir man fort blind, men noen ganger skulle man ønske man ikke så så klart heller.

[frosken]

Her er et sitat fra barneloven om mekling:

"§ 53. Frammøte

Foreldra skal møte personleg og samstundes til mekling. Den som meklar kan likevel avgjere at dei skal møte kvar for seg dersom det er tenleg. Meklaren kan i særlege høve gje løyve til at ein eller begge partar møter saman med ein fullmektig. "

Dersom mor kan tenke seg å ha med seg veileder fra eget familiekontor, så vil det sannsynligvis være greit såfremt man på forhånd kontakter mekleren og legger frem saken.

Målsetningen er jo å finne en løsning, og dersom partene er enige om at dette vil kunne bidra, så kan det være en god ide.