mennsker som kverulerer

[Gjest Lucy Lou]

Og hele tiden skal ha det til at de er en taper, et null og aldri vil ha en fremtid, uansett hva du sier. Hva sier man til det?

[Sofline]

"For noe tull, men fortsetter du å si det, begynner jeg å tro på det."

[Gjest Morentilfire]

Fenomenet står beskrevet i en bok om psykiatri som heter 'games people play'.

Denne 'leken' går ut på at person A klager over livet, person B kommer med et konstruktivt forslag som A raskt forkaster,

B kommer med et forslag til, A knuser dette forslaget også ...osv.

Den person som kommmer i en situasjon som B, bør altså helst avslutte før han/hun blir helt ødelagt.

Jeg vet ikke om dette sa deg noe, det er egentlig litt sent for meg...

[mrxx]

Etter noen forsøk på å kanskje hjelpe så hadde jeg ikke giddet mer. Skal noen få det bedre så må de ta tak i det selv, selvsagt kan omgivelsene være med på å hjelpe, men til syvende og sist så er det en selv som må ta tak i livet sitt.

[Gjest mij]

Da er de så opptatt av seg selv og sine problemer at de ikke er interessert i å løse dem, bare sutre over det til noen.

Slike trekker jeg meg sakte men sikkert unna, selv om jeg har veldig medfølelse en stund. Et venneforhold som arter seg slik, blir altfor skjevt.

[ikke fast nick]

"Neivel! Jeg gidder i så fall ikke bruke mer av min tid på deg, når det jeg sier ikke er godt nok for deg. Da kan du ha det så bra og klare deg selv, om det så går til helvete med deg. Jeg bryr meg ikke, og glem å spørre meg om råd, for det gidder jeg ikke bruke mer tid på når du likevel ikke liker forslagene mine! Hadet!"

[løvinne71]

Jatter med dem så overbevisende som mulig, og påpek at de helt sikkert har rett i det de tror om seg selv!

Mange som holder på slik enten "fisker" etter godord og bekreftelse, eller så tenker de rett og slett ikke over hvor irriterende "stakkars meg-innstllingen" virker på de som må høre på.

Hvis man jatter med dem, blir de kanskje litt betuttet når de ikke oppnår den reaksjonen de forventer, og forhåpentligvis ser de lettere seg selv med andres øyne...