Vennesland

[Gjest (Anonymous)]

Hei

Jeg har vært sammen med min mann i 10 år og gift i 3 år. De siste årene har vi slitt veldig fordi vi ikke får barn. Har hatt utallige prøverørsforsøk og det er tøft. Han vil ikke adoptere. Det er sannsynligvis meg det er noe feil med slik at vi ikke får barn. De siste ukene nå etter siste prøverørsforsøk har vært uutholdelige; Vanskelig å snakke sammen. Han sier at han bare er veldig sint. Han vil ikke leve sånn, og sier det er et alternativ at vi lever hver for oss. Dvs skilsmisse.

Hva gjør vi da? Jeg vil ikke skilles, jeg vil ha ham. Han er glad i meg og, men orker vel ikke leve med det nederlaget at vi ikke får til det vi ønsker mest her i livet. Ellers har vi alt når det gjelder matrielle ting, utdannelse og jobb. Det mangler bare den ene tingen...

Når jeg spør om han vil skilles sier han at det ikke er det han sier, men at det er et _alternativ_, og at han ikke orker å leve sånn som nå.

Hvordan skal jeg gripe dette an?

[knøttet2]

Min mor skilte seg etter ni barnløse år i ekteskap med en mann hun nok satte høyt.

Deretter giftet hun seg med min far, som allerede hadde et barn (les: var fruktbar).

De fikk to barn var gift til barna var voksne, og skilte seg så.

Blir man lykkelig av å få barn ?

Jeg tror faktisk mest på at man blir lykkelig av å få leve sammen med den man elsker, -med eller uten barn !!!

Jeg har fått tre barn selv, og dem elsker jeg høyt! Så jeg har kanskje ingen rett til å uttale meg ?

Men jeg vet hva det vil si å være barn av foreldre som ikke elsker hverandre, men som holder sammen "for barnas skyld".

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at dere sliter.

Brevet ditt får meg til å tenke at det skal mye til for å kunne se klart i en så følsom sak.

Jeg tror slitet dere har hatt med å bli gravid (i 3 år?), preger dere. Å veksle mellom så mye håp og fortvilelse er uhyre krevende.

For å gripe dette an vil jeg forelså flg.

I steden for å drøfte brudd/skilsmisse, kan dere først avklare om dere skal fortsette forsøkene med å få barn. Har dere blitt enige om det?

Forsøk å rydde i problemene og ta en ting av gangen.

Jeg vil råde dere til å bruke en 3. person som ikke er følelsesmessig involvert, f.eks. en lege eller en samlivsterapeut.