Han lover og lover, men...

[Gjest jeg er en idiot - vet det]

Det vil si, han lover ikke -han blir sint når jeg forsøker å få ham til å love. Det er nemlig ikke nødvendig å love noe som helst! Det er en fornærmelse å tro at han ikke holder det han sier!

Nå skar det seg igjen - han skulle ha barna denne måneden, jeg har lagt egne planer uten barn - og så kom telefonen om at det dessverre ikke går, likevel. Ikke hans skyld. Aldri hans skyld - kan han noe for at det dukker opp en jobb han bare må ta akkurat de ukene han skulle ha hatt barna?

Akkurat som han aldri kan ha barna hele helga han skal ha dem - fordi en eller annen har invitert ham eller bedt ham eller...alltid noe. Det er visst umulig for ham å si høyt til andre at han ikke kan noe, fordi han skal ha sine egne barn.

Så i morgen må jeg altså si fra meg den fine turen jeg skulle være med flere gode venner på, og har gledet meg til siden før påske. Og bøkene jeg hadde sett fram til å få lest, hagearbeidet jeg skulle gjøre, faren min som jeg skulle ha besøkt uten bråkete unger. Bare han og jeg, hadde jeg tenkt, han har ikke så lenge igjen, kanskje vi kunne ha fått pratet litt.

Jeg er en idiot som legger planer i det hele tatt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut uten å få noen dager for meg selv, uten unger og med andre voksne, uten å måtte tenke på barna hele tida.

Jeg har ingen som kan ta barna. Og jeg forbanner meg selv som hørte på ham i stedet for å melde ungene på fotballskoler og sommerleirer og andre aktiviteter - .

[Gjest Har vært der]

Jeg har en sånn eks jeg og. Som gjerne har ungene, men som kan droppe ut når det passer ham.

Da ungene var mindre så dekket jeg over. Nå gidder jeg ikke mer. Skulle bare ønske at jeg hadde skjønt litt mer for mange år siden.

Du må legge dine egne planer for ungene og deg, uavhengig av ham. Dersom han plutselig snur så kan du si at dessverre så er vi opptatt da. Du bruker så mye energi og krefter på dette som du i stedet kunne ha brukt på deg selv og ungene.

Ok, dine egne planer uten barn blir mer vanskelig. Du må ordne med barnevakt. Du mister en del opplevelser, men du får kontroll over eget liv.

Du kan ikke forandre ham. Kun deg selv.

[Clue1365380406]

Du får si at -dessverre, du må ta barna likevel, jeg har lagt andre planer.

Så får det være opp til ham hvordan han løser det med evt besteforeldre eller andre som kan passe barna mens han er på jobb.

Får han ikke noen til å passe dem, får han bare si fra seg jobben.

At han dobbeltbooker er ikke ditt ansvar, men hans.

Ikke vær for snill!

[oslogutt]

Skjønner ikke at du godtar det.

Et stenhardt prinsipp er: De kveldene og helgene den andre parten har barna, så har den parten fullt ansvar. Det betyr at hvis den parten må på jobb eller fest så må den parten finne løsninger med barnevakt selv. Deriblant ta alle kostnader med slikt.

Hvis man ikke klarer å bytte kveld/helg kan det bli aktuelt med å betale den andre parten for pass den kvelden/helgen. Høres kanskje drastisk ut, men hvorfor skal du droppe din fest for at han skal jobbe og tjene penger?

Hvis du ikke fantes måtte den andre parten ordne noe slikt, ikke sant?

[Atene]

Skjønner ikke at du godtar det.

Et stenhardt prinsipp er: De kveldene og helgene den andre parten har barna, så har den parten fullt ansvar. Det betyr at hvis den parten må på jobb eller fest så må den parten finne løsninger med barnevakt selv. Deriblant ta alle kostnader med slikt.

Hvis man ikke klarer å bytte kveld/helg kan det bli aktuelt med å betale den andre parten for pass den kvelden/helgen. Høres kanskje drastisk ut, men hvorfor skal du droppe din fest for at han skal jobbe og tjene penger?

Hvis du ikke fantes måtte den andre parten ordne noe slikt, ikke sant?

Du skjønner ikke at hun godtar det? Men hva er egentlig alternativet? Henter han ikke barna til avtalt tid, kan hun ikke bare stikke av - da blir de jo alene.

[Atene]

Jeg har en sånn eks jeg og. Som gjerne har ungene, men som kan droppe ut når det passer ham.

Da ungene var mindre så dekket jeg over. Nå gidder jeg ikke mer. Skulle bare ønske at jeg hadde skjønt litt mer for mange år siden.

Du må legge dine egne planer for ungene og deg, uavhengig av ham. Dersom han plutselig snur så kan du si at dessverre så er vi opptatt da. Du bruker så mye energi og krefter på dette som du i stedet kunne ha brukt på deg selv og ungene.

Ok, dine egne planer uten barn blir mer vanskelig. Du må ordne med barnevakt. Du mister en del opplevelser, men du får kontroll over eget liv.

Du kan ikke forandre ham. Kun deg selv.

Enig.

[Gjest been there done that]

Nå sier du ifra til han at dette fram-og-tilbake samværet ikke er bra for barna og for deg. Derfor er konsekvensen at han ikke får samvær.

Så kontakter du hjelpetjenesten og søker om avlastning.

Så kommer han sprettende etter noen uker og påstår at du nekter han kontakt med barna. Så sier du "enten bindende samværskontrakt eller ingenting".

Voila, du får det som du vil!

Jeg fikk det i allefall etter år med en fyr som aldri ville forplikte seg i forhold til barna. Du skjønner, når det går opp for dem at samværet ikke er for at du skal ha fri får pipa en annen låt.

[oslogutt]

Du skjønner ikke at hun godtar det? Men hva er egentlig alternativet? Henter han ikke barna til avtalt tid, kan hun ikke bare stikke av - da blir de jo alene.

Ja det er klart at barna ikke skal bli gisler i en slik situasjon. Men ikke la mannen slippe unna med slikt. Det blir for lett.

Som en mor jeg kjenner sier det: Han måtte jo og hadde jo klart å ta seg av dem hvis jeg var død! Litt drastisk, men poenget kommer vel frem.

- Man kan levere barna i stedet for at de blir henta.

- Regningen for barnevakt sendes mannen (i dette tilfellet)

- Hvis ikke MÅ kvelder/helger byttes.

En eks må oppdras fra begynnelsen av. Her ser det ut som om moren er blitt oppdratt....

[Atene]

Ja det er klart at barna ikke skal bli gisler i en slik situasjon. Men ikke la mannen slippe unna med slikt. Det blir for lett.

Som en mor jeg kjenner sier det: Han måtte jo og hadde jo klart å ta seg av dem hvis jeg var død! Litt drastisk, men poenget kommer vel frem.

- Man kan levere barna i stedet for at de blir henta.

- Regningen for barnevakt sendes mannen (i dette tilfellet)

- Hvis ikke MÅ kvelder/helger byttes.

En eks må oppdras fra begynnelsen av. Her ser det ut som om moren er blitt oppdratt....

"Man kan levere barna i stedet for at de blir henta."

Og hvis han ikke er hjemme? Eller nekter å ta imot dem? Moro for barna...

"Regningen for barnevakt sendes mannen (i dette tilfellet)"

Den kan han jo bare la være å betale.

"Hvis ikke MÅ kvelder/helger byttes."

Hvordan skal hun tvinge igjennom det?

Jeg er enig i at mannen må oppdras. Dessverre er det ikke alltid like lett å oppdra voksne mennesker. Ofte er også årsaken til bruddet at man ble lei av å forsøke.

Slik jeg ser det, er eneste alternativ det som "been there done that" beskriver. Kan han ikke forplikte seg, får man droppe hele samværet.

Dette fører ofte til at samværet nettopp blir droppet. Men egentlig er det en enklere situasjon. Man vet hva man har å forholde seg til.