Uhygienisk mann - hvordan skal man si fra??

[Gjest sol etter regn]

En venninne av meg har hatt et forhold i ca 15+ år. De har en dyp og ekte kjærlighet til hverandre og passer sammen på utrolig mange områder. Men det har vært en del opp og nedturer, pauser og nestenbrudd gjennom årene.

Hun mener nå at et av hovedproblemene er hans hygiene. Hun har virkelig PRØVD å si fra hundreogørti ganger, men det er skjerpings i 2 uker, og så back til scratch. Sex'en er nærmest ikke-eksisterende, og han klager og er selvsagt veldig frustrert over dette (men nekter (?) å se at det kan være en sammenheng..). Hun savner selvsagt nærhet og føler at hun glir vekk fra han følelsesmessig. Hun er ikke kravstor, men drageånde og svarte olje/røykfingre innbyr ikke akkurat til økt lyst..

De gangene han er nystrigla og rein kommer han sprettende og nærmest forventer at "nå skal det skje" - med det resultat at hun ofte trekker seg vekk i irritasjon. Hvorpå han ikke forstår reaksjonen hennes..

Nå trenger hun en pause, et brudd er nært forestående (?). De snakker nesten ikke sammen nå, hun føler at det ikke er mer å si, har prøvd så mange ganger uten at det skjer endring (over tid). Hun sier at om han ringer til meg, så må jeg bare ta bladet fra munnen og si hva jeg vil.

Snakker ("nøytralt") med begge to og har ingenting imot å snakke med han om hva det skulle være, og jeg tror faktisk kanskje at det ville hjulpet om en utenfra sa fra ang. hygiene ol. Men hvordan sier jeg det??

JEG vet jo at jeg aldri hadde orket å være sammen med en mann som var så lite "innbydende".. Men dette er et sensitivt tema, så jeg er usikker på hva jeg skal si og OM jeg skal/bør si noe i det hele tatt..

Hva tenker dere???? Hjelp! =)

[mrxx]

Verste jeg vet er uhygeniske folk.

Tja, hva skal du si? Skal du si noe så ikke legg noe i mellom. Dere jenter tror ofte at dere har sagt klart i fra, men dere hinter og hinter og det forstår ikke menn. Derfor skal du si alt i klartekst.

Men spørsmålet er hvor mye du skal legge deg bort i det. Hvis han ikke spør direkte da, da er det lov med direkte svar også.

Jeg kjenner jenter som mener at de har sagt klart i fra, men som egentlig ikke har sagt en dritt. Uten at jeg skal påstå noe sånt i dette tilfelle.

[Lillemus]

Hva om hun snakker med en familieterapeut på forhånd og så kan vedkommende ta en alvorsprat med mannen om saken? Fortelle ham at personlig hygiene har en grundig sammenheng med intimit samliv og forholdet ellers?

[Gjest sol etter regn]

Verste jeg vet er uhygeniske folk.

Tja, hva skal du si? Skal du si noe så ikke legg noe i mellom. Dere jenter tror ofte at dere har sagt klart i fra, men dere hinter og hinter og det forstår ikke menn. Derfor skal du si alt i klartekst.

Men spørsmålet er hvor mye du skal legge deg bort i det. Hvis han ikke spør direkte da, da er det lov med direkte svar også.

Jeg kjenner jenter som mener at de har sagt klart i fra, men som egentlig ikke har sagt en dritt. Uten at jeg skal påstå noe sånt i dette tilfelle.

Hehe.. du har nok rett - tror hun har hintet i laaang tid, før hun tok mot til seg og sa det rett ut. Da gjaldt det noe i samme gate, men ikke direkte på hygiene (som i vask/stell).

Sånn du foreslår er nogenlunde slik jeg har tenkt å gjøre det - svare direkte om han spør.. Noe annet kan bli helt feil, samme hvor diplomatisk man prøver å legge det frem.

En annen veninne av meg hadde en uhygienisk kompis; og han klaget over hvorfor han ikke fikk seg dame. Der fikk han "refs" og klar tale: "det første du må gjøre er å STELLE deg - dusje minst (annen)hver dag, PUSSE tennene, klippe negler..." osv. Han var takknemlig for det.

Er litt usikker på han her derimot, usikker på hvor mye han tåler av sånn tilbakemelding - særlig når han har gått og lullet seg inn i at det er "greit" i så mange år! Kommer nok i forsvarsposisjon de luxe.

Når det er sagt så vet jeg at jeg er en så nær venn (den nærmeste?) - at jeg kan faktisk SI slike ting uten at det "ødelegger" han... hmm *gruble litt til*

[Gjest sol etter regn]

Hva om hun snakker med en familieterapeut på forhånd og så kan vedkommende ta en alvorsprat med mannen om saken? Fortelle ham at personlig hygiene har en grundig sammenheng med intimit samliv og forholdet ellers?

Jeg er redd for at han vil føle det som om hun går bak ryggen hans og utleverer han (og gjøre vondt værre). Jeg TROR kanskje det vil være mindre ille for han om en som står han nærme tar det opp med han. (En som han vet respekterer han SELV om han har enkelte sider han kan forbedre - han er utrolig nok et fantastisk oppegående menneske på svært mange områder!)

Familieterapeut (eller tilsvarende) er besøkt noen ganger. Får god hjelp da, men de glir tilbake til gamle mønster seg imellom etter en stund..

[MiLLa36]

Hehe.. du har nok rett - tror hun har hintet i laaang tid, før hun tok mot til seg og sa det rett ut. Da gjaldt det noe i samme gate, men ikke direkte på hygiene (som i vask/stell).

Sånn du foreslår er nogenlunde slik jeg har tenkt å gjøre det - svare direkte om han spør.. Noe annet kan bli helt feil, samme hvor diplomatisk man prøver å legge det frem.

En annen veninne av meg hadde en uhygienisk kompis; og han klaget over hvorfor han ikke fikk seg dame. Der fikk han "refs" og klar tale: "det første du må gjøre er å STELLE deg - dusje minst (annen)hver dag, PUSSE tennene, klippe negler..." osv. Han var takknemlig for det.

Er litt usikker på han her derimot, usikker på hvor mye han tåler av sånn tilbakemelding - særlig når han har gått og lullet seg inn i at det er "greit" i så mange år! Kommer nok i forsvarsposisjon de luxe.

Når det er sagt så vet jeg at jeg er en så nær venn (den nærmeste?) - at jeg kan faktisk SI slike ting uten at det "ødelegger" han... hmm *gruble litt til*

Det er faktisk skremmende å se hvor langt et par lar andre komme "under huden" på dem.

Du overtar jo problemene deres i så stor grad at du skriver inn for å få råd. Dette høres usunt ut.

Det er visst flere ting de sliter med, og det største problemet slik jeg ser det er jo at de involverer deg alt for mye.

Nære venner er fint å ha, og det er flott å kunne betro seg når det røyner på. Men, det at du vet så mye om deres "indre parliv" kan falle negativ ut både for deg og for dem.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd å trekke meg litt tilbake her, og latt de ordne opp som to ansvarlig voksne personer.

Du skjønner, at når de har løst opp i disse problemene og har det fint igjen, så er det bare ubehagelig at du vet så mye..

[Gjest frkantiseptisk]

Æsj - jeg hadde ikke latt det gå så mange år sammen med en urenslig mann. Hva skal man med dem?

[gullfisk]

Jeg er redd for at han vil føle det som om hun går bak ryggen hans og utleverer han (og gjøre vondt værre). Jeg TROR kanskje det vil være mindre ille for han om en som står han nærme tar det opp med han. (En som han vet respekterer han SELV om han har enkelte sider han kan forbedre - han er utrolig nok et fantastisk oppegående menneske på svært mange områder!)

Familieterapeut (eller tilsvarende) er besøkt noen ganger. Får god hjelp da, men de glir tilbake til gamle mønster seg imellom etter en stund..

Hun går jo bak ryggens hans og utleverer han ved å fortelle dette til deg! Og hun snakker jo ikke nøytralt med deg når hun forteller så i detalj disse tingene. Jeg tror klar tale fra henne selv er bedre enn fra deg. Så får du være helt ærlig HVIS han skulle komme til deg og be om en second opinion. Forøvrig er ikke dette ditt problem.

[mrxx]

Hva om hun snakker med en familieterapeut på forhånd og så kan vedkommende ta en alvorsprat med mannen om saken? Fortelle ham at personlig hygiene har en grundig sammenheng med intimit samliv og forholdet ellers?

Det synes jeg er å gå bak ryggen hans. Det må varsles om på forhånd, så han vet at det kan bli tatt opp.

Hadde noen gjort noe sånt mot meg så hadde det blitt månelyst, noe inn i helvete også. Både for partneren og for familieterapeuten.

Det hadde jeg ikke funnet meg i.

[Gjest sol etter regn]

Det er faktisk skremmende å se hvor langt et par lar andre komme "under huden" på dem.

Du overtar jo problemene deres i så stor grad at du skriver inn for å få råd. Dette høres usunt ut.

Det er visst flere ting de sliter med, og det største problemet slik jeg ser det er jo at de involverer deg alt for mye.

Nære venner er fint å ha, og det er flott å kunne betro seg når det røyner på. Men, det at du vet så mye om deres "indre parliv" kan falle negativ ut både for deg og for dem.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd å trekke meg litt tilbake her, og latt de ordne opp som to ansvarlig voksne personer.

Du skjønner, at når de har løst opp i disse problemene og har det fint igjen, så er det bare ubehagelig at du vet så mye..

Tja, akkurat i DETTE tilfellet tror jeg faktisk ikke at det at jeg vet har så mye å si. Begge føler seg HELT komfortabel med at jeg er en så fortrolig venn. Han "utleverer" henne i like stor grad som hun gjør, så sånn sett er det ingen som har grunn til å være mer sår enn den andre. (Det har de heller ikke blitt ved tidligere anledninger/"rådgivninger").

"Trukket meg tilbake" har jeg gjort i alle år - har vært mer en sparringpartner og ventil enn noe annet. Først og fremst har jeg vel lyttet til frustrasjonene og komt med mine synspunkter - så har det vært helt opp til dem om de vil følge mine råd eller ikke.

Jeg er fullstendig klar over at dette er noe de må løse _selv_, tenkte bare at jeg kanskje kunne bidra litt på veien. De har begge uttrykt ved flere anledninger at jeg er god å ha, og bidrar til nøytrale utsagn som får dem til å tenke litt annerledes.

Håper selvsagt at de skal klare denne kneika også - men med mine innspill tror jeg kanskje at det kan bli lettere. Har ikke bestemt meg om jeg SKAL si noe med mindre han tar det opp selv. Får tygge litt på den.

[MiLLa36]

Det synes jeg er å gå bak ryggen hans. Det må varsles om på forhånd, så han vet at det kan bli tatt opp.

Hadde noen gjort noe sånt mot meg så hadde det blitt månelyst, noe inn i helvete også. Både for partneren og for familieterapeuten.

Det hadde jeg ikke funnet meg i.

Skjønner jeg veldig godt at det hadde blitt:))

Det får være måte på å utlevere sin partner og sitt samliv!

Ikke mye eksklusivt parforhold det der.

Og damen har nok også feilvurdert hvem hun utleverer mannen til, for vedkommende blir for involvert.

[MiLLa36]

Tja, akkurat i DETTE tilfellet tror jeg faktisk ikke at det at jeg vet har så mye å si. Begge føler seg HELT komfortabel med at jeg er en så fortrolig venn. Han "utleverer" henne i like stor grad som hun gjør, så sånn sett er det ingen som har grunn til å være mer sår enn den andre. (Det har de heller ikke blitt ved tidligere anledninger/"rådgivninger").

"Trukket meg tilbake" har jeg gjort i alle år - har vært mer en sparringpartner og ventil enn noe annet. Først og fremst har jeg vel lyttet til frustrasjonene og komt med mine synspunkter - så har det vært helt opp til dem om de vil følge mine råd eller ikke.

Jeg er fullstendig klar over at dette er noe de må løse _selv_, tenkte bare at jeg kanskje kunne bidra litt på veien. De har begge uttrykt ved flere anledninger at jeg er god å ha, og bidrar til nøytrale utsagn som får dem til å tenke litt annerledes.

Håper selvsagt at de skal klare denne kneika også - men med mine innspill tror jeg kanskje at det kan bli lettere. Har ikke bestemt meg om jeg SKAL si noe med mindre han tar det opp selv. Får tygge litt på den.

Du er ikke sann, famileterapaut for nære venner?

Få deg ditt eget liv!

[Gjest sol etter regn]

Hun går jo bak ryggens hans og utleverer han ved å fortelle dette til deg! Og hun snakker jo ikke nøytralt med deg når hun forteller så i detalj disse tingene. Jeg tror klar tale fra henne selv er bedre enn fra deg. Så får du være helt ærlig HVIS han skulle komme til deg og be om en second opinion. Forøvrig er ikke dette ditt problem.

For det første: Jeg gjør det ikke til mitt problem! Jeg har noen tanker om dette, og lufter det her for å få noen innspill på et konkret spørsmål.

"Hun går jo bak ryggens hans og utleverer han ved å fortelle dette til deg! Og hun snakker jo ikke nøytralt med deg når hun forteller så i detalj disse tingene."

Han snakker mye (og detaljert) med meg han også, særlig når jeg er på besøk (bor noen timer unna).

"Jeg tror klar tale fra henne selv er bedre enn fra deg."

Det er nettopp det som er problemet, hun har prøvd så mange år - og nå orker hun ikke snakke om det mer, blir bare oppgulp.

Om det blir brudd pga disse tingene, er det noe de må ta ansvar for selv. Jeg håper derimot at de kan klare det - og at han kan endre på hygienen for godt, slik at dette ikke trenger bli en sak flere ganger.

[Gjest sol etter regn]

Du er ikke sann, famileterapaut for nære venner?

Få deg ditt eget liv!

hahaha!

Du aner ingenting om vårt venneforhold eller omstendighetene ellers.

Tror nok jeg har mitt eget liv du!

[MiLLa36]

hahaha!

Du aner ingenting om vårt venneforhold eller omstendighetene ellers.

Tror nok jeg har mitt eget liv du!

Det er sant, jeg vet ingenting om dere.

Men ut fra det du skriver her, så virker det ikke som om du klarer å lytte til din venninnes problemer uten å bli en del av det.

Det som er trist her, er jo nettopp at paret mister litt av sin eksklusivitet ved å utlevere hverandre til deg.

Skal du hjelpe dem med noe, så burde det kanskje vært ved å stille deg mindre disponibel for å være deltager i deres "indre parliv".

[gullfisk]

For det første: Jeg gjør det ikke til mitt problem! Jeg har noen tanker om dette, og lufter det her for å få noen innspill på et konkret spørsmål.

"Hun går jo bak ryggens hans og utleverer han ved å fortelle dette til deg! Og hun snakker jo ikke nøytralt med deg når hun forteller så i detalj disse tingene."

Han snakker mye (og detaljert) med meg han også, særlig når jeg er på besøk (bor noen timer unna).

"Jeg tror klar tale fra henne selv er bedre enn fra deg."

Det er nettopp det som er problemet, hun har prøvd så mange år - og nå orker hun ikke snakke om det mer, blir bare oppgulp.

Om det blir brudd pga disse tingene, er det noe de må ta ansvar for selv. Jeg håper derimot at de kan klare det - og at han kan endre på hygienen for godt, slik at dette ikke trenger bli en sak flere ganger.

HVIS alt virkelig er så åpent og ærlig og nøytralt og detaljert mellom dere alle tre, så skjønner jeg ikke problemet ditt? Da forteller du ham bare akkurat det hun har sagt til deg akkurat slik det er. i hvertfall hvis han faktisk ber deg om råd i denne saken.

[mrxx]

Skjønner jeg veldig godt at det hadde blitt:))

Det får være måte på å utlevere sin partner og sitt samliv!

Ikke mye eksklusivt parforhold det der.

Og damen har nok også feilvurdert hvem hun utleverer mannen til, for vedkommende blir for involvert.

Enig, jeg hadde ikke likt å bli utlevert på denne måten. Taket hadde flydd av når jeg hadde tent på alle pluggene i dette tilfelle.

[MiLLa36]

Enig, jeg hadde ikke likt å bli utlevert på denne måten. Taket hadde flydd av når jeg hadde tent på alle pluggene i dette tilfelle.

Ja, det skulle bare mangle.

De fleste liker vel å tro at det de har sammen med partneren er nettopp mellom dem.

Det ser jo ut som om de tre stykker i dette forholdet. Det er vel ingen med respekt for seg selv som ville like det!

[Gjest spandex]

Det synes jeg er å gå bak ryggen hans. Det må varsles om på forhånd, så han vet at det kan bli tatt opp.

Hadde noen gjort noe sånt mot meg så hadde det blitt månelyst, noe inn i helvete også. Både for partneren og for familieterapeuten.

Det hadde jeg ikke funnet meg i.

Pluss at de familieterapeutene jeg har vært borti, i størst mulig grad ønsker å være nøytrale overfor partene.

[Gjest spandex]

Det er sant, jeg vet ingenting om dere.

Men ut fra det du skriver her, så virker det ikke som om du klarer å lytte til din venninnes problemer uten å bli en del av det.

Det som er trist her, er jo nettopp at paret mister litt av sin eksklusivitet ved å utlevere hverandre til deg.

Skal du hjelpe dem med noe, så burde det kanskje vært ved å stille deg mindre disponibel for å være deltager i deres "indre parliv".

Herregud, gubben ser ut og lukter som en gris, det trenger man vel neppe være medlem av den innerste kretsen for å registrere.

At kona hans så innrømmer at det er et problem for henne, høres for meg ut som vanlig fortrolig venninneprat. Med mindre du er av typen som skygger banen hver gang samtalen dreier seg inn på andre tema enn været og bolleoppskrifter.