Uhygienisk mann - hvordan skal man si fra??

[Gjest sol etter regn]

HVIS alt virkelig er så åpent og ærlig og nøytralt og detaljert mellom dere alle tre, så skjønner jeg ikke problemet ditt? Da forteller du ham bare akkurat det hun har sagt til deg akkurat slik det er. i hvertfall hvis han faktisk ber deg om råd i denne saken.

Akkurat når det gjelder dette med hygiene, er det et litt ømt punkt tror jeg. Er ikke akkurat omgangstonen å "irettesette" hverandre sånn til hverdags..

Jeg vil ikke være et mellomledd og si hva HUN har sagt, men kanskje mer hva JEG mener om "saken" på generelt grunnlag - hvordan JEG (og de fleste andre jenter) ønsker at mannen skal være. Ingenting er jo som å snuse på ren hud, og utgangspunktet for intimitet blir jo selvsagt bedre..

[Gjest sol etter regn]

Skjønner jeg veldig godt at det hadde blitt:))

Det får være måte på å utlevere sin partner og sitt samliv!

Ikke mye eksklusivt parforhold det der.

Og damen har nok også feilvurdert hvem hun utleverer mannen til, for vedkommende blir for involvert.

Men hvordan skal de få ryddet opp i problemet når han tydeligvis ikke hører hva hun sier - og hun ikke skal snakke åpent med familieterapeuten for å få løse opp i flokene?

At hun har snakket med meg anser jeg som veninneprat. Det er ulike grader av nærhet i veninneforhold, mange snakker om sexliv (om enn ikke spesielt detaljert - jeg er heller ikke intr. i detaljer). At han ikke har god personlig hygiene kan hver og en som er der over et par dager se - om man er opptatt av sånt selv.

Selv hadde jeg aldri orket å ha et sånt forhold. Men å forholde seg til han som venn blir noe annet..

Når det gjelder den praten har jeg bestemt meg for å legge det på is til han evt. spør direkte selv.

Takk for innspill.

[Gjest sol etter regn]

Herregud, gubben ser ut og lukter som en gris, det trenger man vel neppe være medlem av den innerste kretsen for å registrere.

At kona hans så innrømmer at det er et problem for henne, høres for meg ut som vanlig fortrolig venninneprat. Med mindre du er av typen som skygger banen hver gang samtalen dreier seg inn på andre tema enn været og bolleoppskrifter.

Hei.

Ja, det er mer sånn jeg føler det er. Når min veninne kommer til meg og trenger å blåse ut litt, så lytter jeg selvsagt til det hun har å si. Komme med råd eller innspill kan jeg alltids - men det er ikke alltid jeg gjør det. Ofte er det jo nok bare at man har fått sagt det til noen. Og når denne noen klarer å forholde seg til både deg og mannen uten å dra med seg det som ble sagt (ta parti etc.), så skjønner jeg jo at det fort kan bli lett å bli _veldig_ fortrolig.

Akkurat slik jeg føler det iforhold til vårt vennskap, så er dette at jeg VET ikke noe problem overhodet. Men jeg tror nok ikke at det er naturlig for meg å bli en så stor del av familien hos andre vennepar. Noen er man ganske enkelt mer nær/fortrolig med enn andre.

Men MiLLA36 har fått meg til å tenke litt, kanskje ER det for tett? Skal gruble litt til på det også.

Takk for innspill.

[Gjest sol etter regn]

Æsj - jeg hadde ikke latt det gå så mange år sammen med en urenslig mann. Hva skal man med dem?

Han har veldig mange andre gode kvaliteter da vet du.. Men - det hadde ikke vært meg heller, bare så det er sagt!

Spørs om det blir skilsmisse, om det ikke skjer drastiske endringer der i gården. :|

[MiLLa36]

Hei.

Ja, det er mer sånn jeg føler det er. Når min veninne kommer til meg og trenger å blåse ut litt, så lytter jeg selvsagt til det hun har å si. Komme med råd eller innspill kan jeg alltids - men det er ikke alltid jeg gjør det. Ofte er det jo nok bare at man har fått sagt det til noen. Og når denne noen klarer å forholde seg til både deg og mannen uten å dra med seg det som ble sagt (ta parti etc.), så skjønner jeg jo at det fort kan bli lett å bli _veldig_ fortrolig.

Akkurat slik jeg føler det iforhold til vårt vennskap, så er dette at jeg VET ikke noe problem overhodet. Men jeg tror nok ikke at det er naturlig for meg å bli en så stor del av familien hos andre vennepar. Noen er man ganske enkelt mer nær/fortrolig med enn andre.

Men MiLLA36 har fått meg til å tenke litt, kanskje ER det for tett? Skal gruble litt til på det også.

Takk for innspill.

Hei sol etter regn!

Jeg har selv betrodd meg for mye for enkelte nære venninner, og det er veldig lett for at det kan bli slitsomt i ettertid. Som du vet, så kan et forhold gå i bølgedaler, og du kan tro at du er orientert, og si helt feil ting på feil plass.

Bare det at du spør venninnen din om hvordan det går med denne saken dersom den er løst og de har det bra igjen, kan oppleves på påtrengede og ubehagelig.

Så det er nok lurt å tenke seg om to ganger på hvor involvert du ønsker å være.

Og, for å være ærlig, man kan jo også risikere å få høre ting man synes er usympatisk, som nå i ditt tilfelle, og delvis miste respekten for dem dette angår.

Det er vel hyggeligere for deg å omgås dem uten å måtte forholde deg så mye til deres intimsfære?

Lykke til uansett!

Det er lett å bli dratt inn i ting:)

[Gjest sol etter regn]

Hei sol etter regn!

Jeg har selv betrodd meg for mye for enkelte nære venninner, og det er veldig lett for at det kan bli slitsomt i ettertid. Som du vet, så kan et forhold gå i bølgedaler, og du kan tro at du er orientert, og si helt feil ting på feil plass.

Bare det at du spør venninnen din om hvordan det går med denne saken dersom den er løst og de har det bra igjen, kan oppleves på påtrengede og ubehagelig.

Så det er nok lurt å tenke seg om to ganger på hvor involvert du ønsker å være.

Og, for å være ærlig, man kan jo også risikere å få høre ting man synes er usympatisk, som nå i ditt tilfelle, og delvis miste respekten for dem dette angår.

Det er vel hyggeligere for deg å omgås dem uten å måtte forholde deg så mye til deres intimsfære?

Lykke til uansett!

Det er lett å bli dratt inn i ting:)

Hei igjen.

Ja, det er lett å bli dratt inn, mer enn man hadde tenkt. Men jeg føler at jeg er flink til å trekke meg vekk når det er behov for det - samtidig som jeg er der om de trenger meg.

Jeg ER jo bare en "utenfra-person" og kan ikke leve deres liv for dem. Det klarer de utmerket selv(??), og om de ikke klarer det, så hjelper man der man kan, man er jo venner.

Jeg tviler på at jeg kommer til å miste respekten for hverken mannen hennes, eller veninnen min (han sier ganske graverende ting han også). Jeg har kjent dem i 10 år+, og dette er ikke noen ny problemstilling akkurat. Jeg aksepterer begge med hud og hår, og alt annet som følger med og er like glade i begge selv om jeg ikke alltid skjønner valgene deres og livsførselen. Men vi er alle forskjellige, og takk gud for det.

Men når det gjelder å være en for stor del av forholdet (som du sa i et annet innlegg); så skal jeg iallefall tenke gjennom HVA som er HVA, og finne ut om det _egentlig_ er et problem for oss at vi har det forholdet vi har.. Kan nok være sunt å prøve å se litt objektivt på det også.

[Prozak]

Tenker? At enkelte er utrolig nære ved å være tilbakestående, uten å ha en diagnose. Fysj og faen.

"............................................."