ferie og prioritering av partner

[Gjest determegja]

har vært i et veldig bra forhold i snart 6 år. men som alle andre har vi våre issues vi og.

og det er prioriteringer.

for å gjøre en lang historie kort, så er vi bege ganske glad i å være med venner på hver vår side. dette har fungert veldig bra i og for seg, men det har vært noen runder hvor han virkelig har nedprioritert meg fremfor kamerater/jobb. argumentene er forsåvidt gode, mange av vennene hans bor ikke i samme by, og derfor vil han benytte sjansen til å treffe dem.

det er jeg selvsagt helt for, men det kan ta ganske av i peridoder. tilogmed hans egne kamerater lurer på om jeg ikke skal sette ned foten.

jeg er nå ganske lei meg. jeg er nyutdannet i jobb, og skal derfor ha ferie for første gang. og det er samtidig med han:) men jeg gruer meg egentlig litt, fordi all erfaring sier meg at vi ikke kommer til å tilbringe noe særlig tid sammen.

nå som ting begynner å bli virkelig seriøst mellom oss(tanker om ektesksp,barn, huskjøp osv) så må jeg bare finne en måte å bli sett på i denne sammenhengen. han er veldig omtenksom og hengiven på mange andre områder, men her svikter han- og det går utover vårt forhold i lengden

jeg ønsker å få han til å forstå at mitt ønske er at han skal ville prioriere meg mer, ikke at jeg må be om det. da føler jo bare jeg at han ikke har lyst selv om det oftest ikke er tilfelle.

jeg har prøvd det meste: kjefting, venting, masing, lange samtaler, konkrete avtaler som han selv har laget osv. dette hjelper ingenting.

noen som har tips?

og nb: jeg vil ikke ha sånn "dump han- min kjæreste gjennom ett år er helt annerledes" og slike liknende svar.

jeg trenger gode råd som virker, og som er rasjonelle.

[Gjest linn-erle]

Jeg tror ikke han vil endre seg, ikke om dere gifter dere eller får barn, så du må ta han som han er. Og det vil si at du blir nedprioritert for ting han liker bedre, jobb og kamerater.

I min verden så ville ikke sånt funke i det hele tatt. Litt tid på hver sin kant, men ikke mye. Etterhvert som man har vært sammen en stund går man jo over i å være sammen med venner sammen, sånn at hans venner blir dine og omvendt. Og man får seg gjerne vennepar som man bruker tid på sammen.

Vil dere ikke involvere hverandre i deres venner så virker ikke forholdet veldig seriøst eller varig da, en kan jo spørre seg hvorfor han vil ha all denne tiden alene med kompiser ikke sant? Virker ikke som han er klar for å slå rot akkurat.

Dere må snakke om det, høre hvordan han ser dere i fremtiden med feks barn.

Selv om du ikke vil høre det så ville ikke jeg levd med en som nedprioriterte meg, kjedelig å ikke være sammen om ting da. Og at vi ikke skulle ordne oss ferie i sammen og faktisk være i sammen da er for meg helt utenkelig, og nesten skilsmissegrunn i seg selv. Han må jo ønske å være sammen med meg om forholdet skal ha noen fremtid og faktisk trives med det synes det er gøy.

Hva gjør dere sammen da? Hva limer dere sammen?

[Gjest signatura]

Det er jo ingen andre enn dere to som kan finne ut av det her da. Hvis du ikke vil risikere at du får hovedansvaret for eventuelle unger alene, i ferier og ellers, så MÅ du bare ta det opp med han. Og kjøp heller ikke hus med noen hvis dere ikke har diskutert premissene skikkelig. Hvis du har kjeftet og mast og pratet så ER det jo rart at han fortsatt ikke tar hensyn, synes jeg. All den tid dere har snakket om barn. Hva tenker han om det da? At du går gravid og tar deg av barn og hjem, han kan jobbe og serve dere litt økonomisk, og utenom det treffe kamerater som før?

[Gjest fridalida]

Du vil ikke ha "dump ham" svar - sier du. Men du vil vel ha realistiske svar?

Det kan hende fyren kan endre seg - kanskje feks når dere får barn sammen, da vil han forhåpentligvis ønske å tilbringe ferien med barna og deg. Men det er jo noe du i høyeste grad må ta opp med ham før barn blir aktuelt.

Og dere trenger tydeligvis en diskusjon om hvilken plattform dere skal ha for forholdet deres - om dere har like verdier og prioriteringer, og om dere kan gjøre kompromiss der dere ikke er enige. Hvordan dere vil feriere, og med hvem, må jo inngå som en del av dette.

Men jeg kan ikke anbefale annet enn en sakelig diskusjon, helst når dere ikke har en konkret ferie i tankene. Mer prinsipper.

Nytter ikke det, så har du etter min mening tre valg. Forsøke å endre ham, altså en person som ikke ønsker å bli endret - det fører neppe til noe godt, og blir sannsynligvis bare bråk både på kort og lang sikt - endre deg selv og din holdning til ferie, slik at du tilpasser deg, eller dumpe ham.

Sorry, men så kynisk er altså jeg.

[nøffgakkmøbææ]

Jeg tror ikke han vil endre seg, ikke om dere gifter dere eller får barn, så du må ta han som han er. Og det vil si at du blir nedprioritert for ting han liker bedre, jobb og kamerater.

I min verden så ville ikke sånt funke i det hele tatt. Litt tid på hver sin kant, men ikke mye. Etterhvert som man har vært sammen en stund går man jo over i å være sammen med venner sammen, sånn at hans venner blir dine og omvendt. Og man får seg gjerne vennepar som man bruker tid på sammen.

Vil dere ikke involvere hverandre i deres venner så virker ikke forholdet veldig seriøst eller varig da, en kan jo spørre seg hvorfor han vil ha all denne tiden alene med kompiser ikke sant? Virker ikke som han er klar for å slå rot akkurat.

Dere må snakke om det, høre hvordan han ser dere i fremtiden med feks barn.

Selv om du ikke vil høre det så ville ikke jeg levd med en som nedprioriterte meg, kjedelig å ikke være sammen om ting da. Og at vi ikke skulle ordne oss ferie i sammen og faktisk være i sammen da er for meg helt utenkelig, og nesten skilsmissegrunn i seg selv. Han må jo ønske å være sammen med meg om forholdet skal ha noen fremtid og faktisk trives med det synes det er gøy.

Hva gjør dere sammen da? Hva limer dere sammen?

det som gjør at jeg ikke har tatt noen drastiske utveier er at vi fortsatt er veldig forelsket....vi er begge veldig innstilt på å være sammen, men iom at vi ble sammen når jeg var 20 og han 22, så tror jeg det er først nå det går opp for han hvor alvorlig det begynner å bli mellom oss. jeg merker han har begynt å tenke på barn og slikt, men problemet hans er at han er så utrolig sta.....hvis han synes han har rett så skal han liksom ha det på trass føles det som.

men, foreløpig i denne ferien så har han faktisk skjerpet seg betraktelig:) men, man vet jo aldri hvor lenge det varer.....

han er utrolig oppmerksom på mange områder, langt mer enn "normalt", og vi får stadige bemerkninger på hvor heldige vi er som fortsatt virker så forelsket og oppmerksomme mot hverandre, særskilt han mot meg.

problemet er vel at han selv ikke klarer å se fremtidige konsekvenser, og forstår heller ikke hvor alvorlig det kan utvikle seg om det fortsetter. og det er liksom det jeg må finne en måte å forklare slik at han virkelig forstår greia.

ikke så lett....

[nøffgakkmøbææ]

Det er jo ingen andre enn dere to som kan finne ut av det her da. Hvis du ikke vil risikere at du får hovedansvaret for eventuelle unger alene, i ferier og ellers, så MÅ du bare ta det opp med han. Og kjøp heller ikke hus med noen hvis dere ikke har diskutert premissene skikkelig. Hvis du har kjeftet og mast og pratet så ER det jo rart at han fortsatt ikke tar hensyn, synes jeg. All den tid dere har snakket om barn. Hva tenker han om det da? At du går gravid og tar deg av barn og hjem, han kan jobbe og serve dere litt økonomisk, og utenom det treffe kamerater som før?

i know!! samme tenker jeg. jeg er vant til å se andre bare ha skikkeli drittmenn som ike stiller opp overhodet, så jeg er jo av natur engstelig for dette:)

[nøffgakkmøbææ]

Du vil ikke ha "dump ham" svar - sier du. Men du vil vel ha realistiske svar?

Det kan hende fyren kan endre seg - kanskje feks når dere får barn sammen, da vil han forhåpentligvis ønske å tilbringe ferien med barna og deg. Men det er jo noe du i høyeste grad må ta opp med ham før barn blir aktuelt.

Og dere trenger tydeligvis en diskusjon om hvilken plattform dere skal ha for forholdet deres - om dere har like verdier og prioriteringer, og om dere kan gjøre kompromiss der dere ikke er enige. Hvordan dere vil feriere, og med hvem, må jo inngå som en del av dette.

Men jeg kan ikke anbefale annet enn en sakelig diskusjon, helst når dere ikke har en konkret ferie i tankene. Mer prinsipper.

Nytter ikke det, så har du etter min mening tre valg. Forsøke å endre ham, altså en person som ikke ønsker å bli endret - det fører neppe til noe godt, og blir sannsynligvis bare bråk både på kort og lang sikt - endre deg selv og din holdning til ferie, slik at du tilpasser deg, eller dumpe ham.

Sorry, men så kynisk er altså jeg.

ja, sant nok....jeg har nok vært litt trassete på den siden jeg føler jeg er kommunikatoren i forholdet, men jeg ser jo at jeg må ta initiativet til den diskusjonen på et annet tidspunkt enn når man står midt i det.

og du har jo rett, deler man overhodet ikke samme verdier så er det jo to utveier.

problemet er å få han til å fatte det....jeg har forsøkt å forklare han akkurat det der, men han ser alt svart hvitt og klarer ikke å se at jeg bare vil ha en balansegang.

hvordan få han til å skjønne fremtidige konsekvenser?

ååååååååååååhhhhh frustrasjon!