Forhold til psykolog

[Gjest er ennå ung, men mistet mange år]

Jeg hadde et forhold til min psykolog i ni år. Jeg forgudet han, så opp til han, og dyrket han. Så ble det over. Og jeg kunne ikke forutsi senvirkningene. Føler meg helt oppløst. Drikker annenhver dag. Går rundt og er generelt rasende, men det er i grunn på han. Han har gått videre, og jeg er rasende pga det også. Når jeg prøver å konfrontere han, spiller han ballen over til meg. Og det ender bare med at jeg får skyldfølelse.

Da jeg kom til han, så hadde jeg omfattende psykiske problemer. Var ikke trygg på noen. Det ble han jeg festet meg med. Og han ble den eneste person jeg var trygg på. Og sånn forble det..Utfallet av hans kontakt med meg, skulle være at jeg ble bedre. men jeg føler at det motsatte skjedde. Jeg gråter stort sett hver dag. Prøver å "ta meg sammen" å si til meg selv, at jeg må gå videre. At jeg må glemme. Men jeg klarer ikke la være å fortsatt være glad i han. Har også vurdert å anmelde.

Jeg går til terapi for å bearbeide. Vet at det å anmelde blir en vanskelig prosess. Kan kanskje ødelegge bådde han og meg. Men jeg er kanskje allerede ødelagt.

[willow]

Om du føler du ble verre, noe det virker som du ble.... Om du føler deg utnyttet, noe det virker som du ble...da har du all grunn til å anmelde. Evt ta det opp med noen som kan konfrontere ham. Ni år er lenge. Og såvidt jeg har forstått er ikke den typen forhold lov, fra hans side? Er litt usikker på det siste her men....

[Gjest been there...2]

Jeg har vært i en situasjon som er ganske lik din. Bare at jeg ble utnyttet av en person med en annen stilling innen omsorgstjenesten i kommunen. Han ble den faren jeg har savnet dypt hele livet, men nå etter 10 år begynner jeg å komme over han. Er det ikke helt enda, men nå forstår jeg hvor umoden denne mannen er og forhåpentligvis vil du også å forstå hvor umoden psykologen din er.

Du har en utrolig makt over denne idioten da du kan kjøre hele livet hans i grøfa om du vil. Kanskje er det nettopp en anmeldelse som skal til for å få satt en strek over det som har skjedd. Men du må finne ut om du er sterk nok til å gå gjennom en slik prosess og være forberedt på at saken kan bli avvist av påtalemyndighetene. Jeg vurderer også å annmelde han jeg har blitt utnyttet av, men jeg er ikke sterk nok enda. Er fortsatt såpass glad i han at jeg ikke greier det.

[Gjest er ennå ung, men mistet mange år]

Jeg har vært i en situasjon som er ganske lik din. Bare at jeg ble utnyttet av en person med en annen stilling innen omsorgstjenesten i kommunen. Han ble den faren jeg har savnet dypt hele livet, men nå etter 10 år begynner jeg å komme over han. Er det ikke helt enda, men nå forstår jeg hvor umoden denne mannen er og forhåpentligvis vil du også å forstå hvor umoden psykologen din er.

Du har en utrolig makt over denne idioten da du kan kjøre hele livet hans i grøfa om du vil. Kanskje er det nettopp en anmeldelse som skal til for å få satt en strek over det som har skjedd. Men du må finne ut om du er sterk nok til å gå gjennom en slik prosess og være forberedt på at saken kan bli avvist av påtalemyndighetene. Jeg vurderer også å annmelde han jeg har blitt utnyttet av, men jeg er ikke sterk nok enda. Er fortsatt såpass glad i han at jeg ikke greier det.

Det er det som har stoppet meg. Jeg har beskyttet han i 11 år nå. Og det gjør alt så vanskelig. Men jeg klarer ikke beskytte han mer. Jeg sitter allikevel igjen med svarteper. Følelsene kan jeg ikke styre. Jeg vet at han lever sitt liv videre med familien sin, og jeg sitter igjen med sorgen og alt det som har skjedd, og jeg føler så mye rart og sliter. Men jeg er fortsatt vanvittig glad i han. Men tenker mer og mer på å anmelde. Og da jeg leste saken om sognepresten så ble jeg veldig opprørt. Ble så sint på den presten..og forsto etterhvert at jeg egentlig er sint på han som var psykologen min..

Jeg vil gjerne sette en strek over det hele. Jeg vil videre. Det er ikke riktig det som skjedde, det er ikke riktig at jeg skal sitte igjen, at ungdommen min skal bli frastjelt og jeg skal sitte ribbet tilbake. Jeg vil ha oppreisning. Og jeg er rasende. Jeg er veldig sterk, men også svak. Så akkurat nå vet jeg ikke..

[Nikki]

Anmeld ham! Slik skal han ikke gjøre, og det vet han.

[Gjest er ennå ung, men mistet mange år]

Anmeld ham! Slik skal han ikke gjøre, og det vet han.

Jeg sitter her og vurderer det..

Det er ikke rett, det som har skjedd. Tror jeg forsto det da jeg leste om sognepresten som hadde hatt et forhold til den yngre jenta. Jeg ble rasende på den presten, helt til jeg forsto at jeg egentlig var rasende på min tidligere psykolog. Han trodde han kunne utnytte meg, og går videre med kone og familie. Og jeg sitter igjen med svarteper og all smerte.

Jeg blir rasende.

[Nikki]

Jeg sitter her og vurderer det..

Det er ikke rett, det som har skjedd. Tror jeg forsto det da jeg leste om sognepresten som hadde hatt et forhold til den yngre jenta. Jeg ble rasende på den presten, helt til jeg forsto at jeg egentlig var rasende på min tidligere psykolog. Han trodde han kunne utnytte meg, og går videre med kone og familie. Og jeg sitter igjen med svarteper og all smerte.

Jeg blir rasende.

Ta kontakt med politiet. I en sak som denne vil du ha krav på bistandsadvokat. Denne personen vil kunne gi deg mye støtte, og også være med på avhør osv. Finnes mange flinke bistandsadvokater - også mange kvinnelige.

[Gjest er ennå ung, men mistet mange år]

Ta kontakt med politiet. I en sak som denne vil du ha krav på bistandsadvokat. Denne personen vil kunne gi deg mye støtte, og også være med på avhør osv. Finnes mange flinke bistandsadvokater - også mange kvinnelige.

Takk for tipset..skal forhøre meg videre..

[Gjest been there...2]

Det er det som har stoppet meg. Jeg har beskyttet han i 11 år nå. Og det gjør alt så vanskelig. Men jeg klarer ikke beskytte han mer. Jeg sitter allikevel igjen med svarteper. Følelsene kan jeg ikke styre. Jeg vet at han lever sitt liv videre med familien sin, og jeg sitter igjen med sorgen og alt det som har skjedd, og jeg føler så mye rart og sliter. Men jeg er fortsatt vanvittig glad i han. Men tenker mer og mer på å anmelde. Og da jeg leste saken om sognepresten så ble jeg veldig opprørt. Ble så sint på den presten..og forsto etterhvert at jeg egentlig er sint på han som var psykologen min..

Jeg vil gjerne sette en strek over det hele. Jeg vil videre. Det er ikke riktig det som skjedde, det er ikke riktig at jeg skal sitte igjen, at ungdommen min skal bli frastjelt og jeg skal sitte ribbet tilbake. Jeg vil ha oppreisning. Og jeg er rasende. Jeg er veldig sterk, men også svak. Så akkurat nå vet jeg ikke..

Saken med sognepresten fikk også meg til å tenke. Skal bli spennende å se hvordan den ender. Visst du føler deg sterk så ring til politiet i morgen og si du vil anmelde psykologen. Det er veldig strenge regler om at seksuell kontakt ikke skal forekomme mellom en psykolog og en pasient. Han bærer det fulle og hele ansvaret og har vist stor umodenhet. Du kan også gjøre andre en stor tjeneste ved å fjerne han fra sin stilling, men først og fremst skal du gjøre det for din egen del. Dersom jeg hører at du anmelder psykologen, så skal jeg fan med anmelde han som utnyttet meg. Hans liv er ikke mer verdt enn mitt.