musikerens Ti På Topp-liste over tidenes album.

[musikeren]

Dette var ikke lett, men her kommer ei mer eller mindre veloverveid liste over mine Topp Ti-album. Jeg har tenkt som så at musikken selvsagt må være bra, men også at albuma må ha satt sine dype spor hos meg. Og det har disse gjort. Alle disse platene er gjennomhørt og digga rått over flere år, og jeg trudde faktisk ikke at jeg noengang skulle gå lei. Og lei er vel kanskje feil ord å bruke, men jeg må nok si at de nå er ferdighørt.... :-/ Dessverre. Men det tok sin tid! Og jeg leiter og lever i håpet om noengang igjen å finne noe som kan skake og berøre meg i samme grad som disse.

1. The Wall med Pink Floyd. Ok, denne plata har faktisk noen ujevne kutt, men alt i alt, og på sitt beste er den så bra at jeg mangler ord! Hele førstesida for eksempel, og da snakker jeg gammelt LP-format, er av en annen verden.

2. Misplaced Childhood med Marillion, og Final Cut med Pink Floyd. Ikke mulig å skille disse. Misplaced Childhood var mitt første møte med noe annet enn Pink Floyd og Beatles. Møtte den med djup skepsis, men måtte motvillig innrømme at her var det noe, og etterhvert var jeg bergtatt. Progrock på sitt beste. Ei hundre prosent gjennomført plate uten svake spor. Final Cut er til overs-materiale fra The Wall, men for et til overs-materiale! Og det sier seg sjøl at dette bare måtte på plate det også.

4. Sergeant Peppers Lonely Hearts Club Band med The Beatles. Jeg var ti år og hadde sett et program om The Beatles på tv, og ønska meg Beatlesplater til jul. Faren min kjøpte Sergeant Pepper til meg, og han ante garantert ikke hva for et blinkskudd dette var. Spilt inn og produsert på en firespors opptager, og da burde det være håp for meg også, med mitt Cubase-program med div tilhørende effekter. Nuvel... :-)

5. The Day The Earth Caught Fire med City Boy. Totalt ukjent for de fleste, og det er synd. Def Lepard møter Pink Floyd og Marillion. Vanvittig heftig! Tre knallgode vokalister, hvorav særlig Roy Ward er helt sjuk i huet. Også ei hundre prosent gjennomført plate uten svakheter.

6. Selling England By The Pound med Genesis. Genesis med Peter Gabriel på sitt beste, og det sier det meste. Helt utrulig at disse gutta var i begynnelsen av tjueåra da de lagde dette. Og Gabriel har virkelig en av musikkverdenens merkverdigste stemmer.

7. Fugazi med Marillion. Marillion er veldig stort for meg. Vel å merke med Fish som vokalist. På Fugazi fikk de dessuten med seg trommeslager Ian Mosely, og det satte en ny standard. Røffere og mer upolert enn Misplaced, men dette er da også kun deres andre album. Det er forresten ofte noe med de første utgivelsene til et band som gjør at en aner spillegleden, nysgjerrigheten og lekenheten. Så også her.

8. Noe mer med Beatles. Hva som helst.

9. Wish You Were Here med Pink Floyd. En liten hilsen til Syd Barrett. Jeg var helt imponert over at ei låt kunne ta nesten ei hel LP-side. Shine On You Crazy Diamond varer i ... ørten minutter, og bruker tida si godt. Bygger seg opp sakte og sikkert, og når endelig refrenget kommer lytteren som et skudd.

10. Hysteria med Def Lepard. Ei vanvittig rockeplate! Så velprodusert, så knallsterke låter, her er jo hitsingler på rekke og rad, så mye energi! Ja, jeg digger Def!

Værsågod neste:-)

[KaVa]

1. Joshua three-albumet til U2 - først og fremst fordi jeg ble oppmerksom på at det fantes annet enn "tyggegummi-pop" den sommeren.

2. Boatsmans call - Nick Cave - vidunderlig album

3. OK computer - radiohead

4. Parade og 1999- Prince and the Revoulution

5. Out of time - REM

6.True Blue - Madonna

7. Ei med alt - Vamp

8. Jenter & Sånn - Di derre (først og fremst fordi tekstene er små perler)

9. Live at Tralfamadore - Madrugada

10: Jokke og valentinerne - stort sett alt

(Og nå kom jeg på Raga og Dum Dum i sine glansdager også)

[Hawkwind]

Kan nok ikke produsere en skikkelig ti på topp liste uten å bruke noen måneder på å lytte til musikk - men her er ti som har tålt mye gjenhøring opp gjennom årene ihvertfall; og som jeg stadig vender tilbake til. Og et nytt tilskudd.

--

Rush - Power Windows

Sofistikert og komplisert rock med mye bruk av keyboards, hard rock gitar og eminent tromming. En plate jeg lyttet til hver dag over en periode på over ett år, og hver gang hørte nye detaljer i sangene. Noe ujevn kvalitativt; men et stort flertall av geniale låter. Utgitt i 1984, om jeg husker rett.

--

Celtic Frost: Into The Pandemonium

Eksprimentell thrash. Strykere og operasangerinne funker svært godt sammen med thrash, viser det seg. Mye annet morsomt på plata og; gruppen er i dag ansett for å være like viktige for utviklingen i metall-musikken som Metallica; og genrebetegnelsen "avant-garde metal" ble oppfunnet på bakgrunn av anmeldelser av denne plata, som kom i 1987.

--

Gary Numan: Replicas

En av de første artistene som laget synth-rock. Dette var Numan's andre utgivelse, og en av de sterkeste platene hans frem til han revitaliserte seg som industrial-artist for noen år siden. Mørk og kald synthrock her, med låter som er blitt samplet av utallige artister siden utgivelsen av plata i 1979.

--

Eloy: Silent Cries and Mighty Echoes

Tyske Eloy var inspirert av flere av storhetene innen prog; mest hørbart i musikken er Jethro Tull og Pink Floyd. Greier likevel å skape enn helt særegen og unik sound, og denne plata fra 1977 er etter min mening deres beste.

--

Killing Joke: What's This For...?

Killing Joke er gruppen som oppfant brutal rockemusikk for alvor. Inspirasjonskilder for såvel Metallica som Ministry og Nine Inch Nails, på denne plata fra 1979 skjønner man hvorfor de er det. Punklignende musikk, utført av dyktige musikere; som bruker keyboards og skriver lange sanger. Hardt, mørkt og dystert - anbefales ikke til deprimerte.

--

Bel Canto: Shimmering, Warm and Bright

Vakker, vakker, vakker popmusikk fra norsk gruppe med en vokalist med stemmeprakt engler kunne misunne. Drømmende musikk som bringer ro til sjelen og sender hjernen avgårde til magiske steder. Synthpop er vel en mulig grei genrebeskrivelse av musikken på denne plata fra 1989.

--

Nazareth: No Mean City

De som kun kjenner Nazareth som balladegruppe, vil få bakoversveis av denne plata. Greit nok, de har et par ballader her, men på de fleste sangene snakker man om blytung, relativt enkel hard rock. Med fengende melodier og tidvise smågrøssende atmosfærer, især på tittellåta. Glimrende hard rock polate som dessverre druknet i discobølgen i 1978.

--

Robin Trower: Bridge of Sighs

Genial gitarist i genren blues-basert hard rock. Albumet svinger, og svake låter finnes knapt. Gode låter, god bassist og trommis, glimrende vokalist. En skikkelig høydare av rockeplater som ble gitt ut i 1974.

--

Kraftwerk: Trans Europe Express

Synthpionerer fra Tyskland. På denne plata fra 1977 er stemningen ganske mørk og dyster; men er dog min personlige favoritt av disse innovatørene innen synth-musikk.

--

Moonlight: Downwords

Polsk rock, også denne av ganske mørk karakter stemningsmessig. Utrolig komplisert musikk, som tidvis kan overgå King Crimson med å bruke detaljer, nyanser og disharmonier for å skape unike stemninger i lydbildet. Gruppa varierer og mye mellom rolige og vakre partier og harde og aggressive partier. Og har en svært dyktig kvinnelig vokalist. Plata er fra 2005; og i mine ører er dette en kommende klassiker.

---

...og der hadde jeg vel ti, tror jeg...

[Gjest Megler Smekk]

Dette var ikke lett, men i kronologisk rekkefølge:

The Beatles - Abbey Road

Black Sabbath - Paranoid

Joy Division - Closer

The Cure - Pornography

Celtic Frost - To Mega Therion

Throwing Muses - Throwing Muses

U2 - The Joshua Tree

REM - Green

Slayer - Seasons in the Abyss

Radiohead - OK Computer

[ShitDiddelyDo]

Denne skal jeg komme tilbake til senere i natt.

[Gjest Megler Smekk]

Dette var ikke lett, men i kronologisk rekkefølge:

The Beatles - Abbey Road

Black Sabbath - Paranoid

Joy Division - Closer

The Cure - Pornography

Celtic Frost - To Mega Therion

Throwing Muses - Throwing Muses

U2 - The Joshua Tree

REM - Green

Slayer - Seasons in the Abyss

Radiohead - OK Computer

I svare da, dette ble jo bare rot. Prøver igjen:

The Beatles - Abbey Road

Black Sabbath - Paranoid

Joy Division - Closer

The Cure - Pornography

Celtic Frost - To Mega Therion

Throwing Muses - Throwing Muese

U2 - The Joshua Tree

REM - Green

Slayer - Seasons in the Abyss

Radiohead - OK Computer

[Hawkwind]

Dette var ikke lett, men i kronologisk rekkefølge:

The Beatles - Abbey Road

Black Sabbath - Paranoid

Joy Division - Closer

The Cure - Pornography

Celtic Frost - To Mega Therion

Throwing Muses - Throwing Muses

U2 - The Joshua Tree

REM - Green

Slayer - Seasons in the Abyss

Radiohead - OK Computer

Ah, så jeg er ikke den eneste her som kjenner til Celtic Frost ;-)

[yellow]

Og hvor ble likson Tina, Lina, Dina, Aylar og alle disse av liksom??

Høøøø?..bare spør jeg

*bli hos meeeeeeeg...*

:-)

[Prozak]

Pass nå endelig på å få med at alle som er uenige med deg, eller gudforby - sier noe negativt om en av dine helter - er idioter og neper, da...:-)

"............................................"

[musikeren]

Kan nok ikke produsere en skikkelig ti på topp liste uten å bruke noen måneder på å lytte til musikk - men her er ti som har tålt mye gjenhøring opp gjennom årene ihvertfall; og som jeg stadig vender tilbake til. Og et nytt tilskudd.

--

Rush - Power Windows

Sofistikert og komplisert rock med mye bruk av keyboards, hard rock gitar og eminent tromming. En plate jeg lyttet til hver dag over en periode på over ett år, og hver gang hørte nye detaljer i sangene. Noe ujevn kvalitativt; men et stort flertall av geniale låter. Utgitt i 1984, om jeg husker rett.

--

Celtic Frost: Into The Pandemonium

Eksprimentell thrash. Strykere og operasangerinne funker svært godt sammen med thrash, viser det seg. Mye annet morsomt på plata og; gruppen er i dag ansett for å være like viktige for utviklingen i metall-musikken som Metallica; og genrebetegnelsen "avant-garde metal" ble oppfunnet på bakgrunn av anmeldelser av denne plata, som kom i 1987.

--

Gary Numan: Replicas

En av de første artistene som laget synth-rock. Dette var Numan's andre utgivelse, og en av de sterkeste platene hans frem til han revitaliserte seg som industrial-artist for noen år siden. Mørk og kald synthrock her, med låter som er blitt samplet av utallige artister siden utgivelsen av plata i 1979.

--

Eloy: Silent Cries and Mighty Echoes

Tyske Eloy var inspirert av flere av storhetene innen prog; mest hørbart i musikken er Jethro Tull og Pink Floyd. Greier likevel å skape enn helt særegen og unik sound, og denne plata fra 1977 er etter min mening deres beste.

--

Killing Joke: What's This For...?

Killing Joke er gruppen som oppfant brutal rockemusikk for alvor. Inspirasjonskilder for såvel Metallica som Ministry og Nine Inch Nails, på denne plata fra 1979 skjønner man hvorfor de er det. Punklignende musikk, utført av dyktige musikere; som bruker keyboards og skriver lange sanger. Hardt, mørkt og dystert - anbefales ikke til deprimerte.

--

Bel Canto: Shimmering, Warm and Bright

Vakker, vakker, vakker popmusikk fra norsk gruppe med en vokalist med stemmeprakt engler kunne misunne. Drømmende musikk som bringer ro til sjelen og sender hjernen avgårde til magiske steder. Synthpop er vel en mulig grei genrebeskrivelse av musikken på denne plata fra 1989.

--

Nazareth: No Mean City

De som kun kjenner Nazareth som balladegruppe, vil få bakoversveis av denne plata. Greit nok, de har et par ballader her, men på de fleste sangene snakker man om blytung, relativt enkel hard rock. Med fengende melodier og tidvise smågrøssende atmosfærer, især på tittellåta. Glimrende hard rock polate som dessverre druknet i discobølgen i 1978.

--

Robin Trower: Bridge of Sighs

Genial gitarist i genren blues-basert hard rock. Albumet svinger, og svake låter finnes knapt. Gode låter, god bassist og trommis, glimrende vokalist. En skikkelig høydare av rockeplater som ble gitt ut i 1974.

--

Kraftwerk: Trans Europe Express

Synthpionerer fra Tyskland. På denne plata fra 1977 er stemningen ganske mørk og dyster; men er dog min personlige favoritt av disse innovatørene innen synth-musikk.

--

Moonlight: Downwords

Polsk rock, også denne av ganske mørk karakter stemningsmessig. Utrolig komplisert musikk, som tidvis kan overgå King Crimson med å bruke detaljer, nyanser og disharmonier for å skape unike stemninger i lydbildet. Gruppa varierer og mye mellom rolige og vakre partier og harde og aggressive partier. Og har en svært dyktig kvinnelig vokalist. Plata er fra 2005; og i mine ører er dette en kommende klassiker.

---

...og der hadde jeg vel ti, tror jeg...

Hm. Vel. I og med at jeg ikke kjenner navna på halvparten av disse, så burde jeg vel holde kjeft. Men polsk rock virker noe vel heavy, synes jeg;-)

[musikeren]

1. Joshua three-albumet til U2 - først og fremst fordi jeg ble oppmerksom på at det fantes annet enn "tyggegummi-pop" den sommeren.

2. Boatsmans call - Nick Cave - vidunderlig album

3. OK computer - radiohead

4. Parade og 1999- Prince and the Revoulution

5. Out of time - REM

6.True Blue - Madonna

7. Ei med alt - Vamp

8. Jenter & Sånn - Di derre (først og fremst fordi tekstene er små perler)

9. Live at Tralfamadore - Madrugada

10: Jokke og valentinerne - stort sett alt

(Og nå kom jeg på Raga og Dum Dum i sine glansdager også)

Og takk for det:-)

Menne.... Di derre? Hallo;-)

[musikeren]

Dette var ikke lett, men i kronologisk rekkefølge:

The Beatles - Abbey Road

Black Sabbath - Paranoid

Joy Division - Closer

The Cure - Pornography

Celtic Frost - To Mega Therion

Throwing Muses - Throwing Muses

U2 - The Joshua Tree

REM - Green

Slayer - Seasons in the Abyss

Radiohead - OK Computer

Vurderte Abbey Road jeg og.

[musikeren]

Pass nå endelig på å få med at alle som er uenige med deg, eller gudforby - sier noe negativt om en av dine helter - er idioter og neper, da...:-)

"............................................"

Selvfølgelig er de det! :-D

[KaVa]

Og takk for det:-)

Menne.... Di derre? Hallo;-)

I know :-)

Men så er jeg en sucker for ordspill og snedige tekstlinjer - og det har faktisk Di Derre i en del av sine låter...

[Gjest girasol]

Er helt enig med din første, andre og fjerde plass!!! Pink Floyd, ingen over, ingen ved siden, for min del!!

Ellers vil jeg si at 10 på top hos meg må bli noe sånt:

1. The Wall, Pink Floyd

2. The Joshua Tree, U2

3. Final Cut, Pink Floyd

4. Brothers in Arms, Dire Straits

5. Waterloo, Abba

6. Rattle and Hum, U2

7. Road to Hell, Chris Rea

8. Various Positions, Leonard Cohen

9. The Beatles, White Album

10. Slow train coming, Bob Dylan

[Gjest BattleClown]

Og hvor ble likson Tina, Lina, Dina, Aylar og alle disse av liksom??

Høøøø?..bare spør jeg

*bli hos meeeeeeeg...*

:-)

Har Aylar gitt ut et helt album enda..?

[KaVa]

Har Aylar gitt ut et helt album enda..?

*angst*

kan ikke den dama bare holde fram puppene og ellers holde kjeft?

[thinkerbell]

*angst*

kan ikke den dama bare holde fram puppene og ellers holde kjeft?

jeg har så lyst til å strikke en god og svær genser til den jenta :-)

[musikeren]

Er helt enig med din første, andre og fjerde plass!!! Pink Floyd, ingen over, ingen ved siden, for min del!!

Ellers vil jeg si at 10 på top hos meg må bli noe sånt:

1. The Wall, Pink Floyd

2. The Joshua Tree, U2

3. Final Cut, Pink Floyd

4. Brothers in Arms, Dire Straits

5. Waterloo, Abba

6. Rattle and Hum, U2

7. Road to Hell, Chris Rea

8. Various Positions, Leonard Cohen

9. The Beatles, White Album

10. Slow train coming, Bob Dylan

Jeg vurderte også å sette opp White Album, men kom til at det er for ujevnt... Hadde det albumet blitt redigert ned fra dobbelt til enkelt-album kunne det vært veldig sterkt!

[Hawkwind]

Hm. Vel. I og med at jeg ikke kjenner navna på halvparten av disse, så burde jeg vel holde kjeft. Men polsk rock virker noe vel heavy, synes jeg;-)

Mange utmerkede prog-grupper som dukker opp i Polen for tiden; kan nesten se ut som de overtar Sveriges rolle som produsenter av gode, nye prog-band nå.

Moonlight er dog veteraner, og har holdt på i drøyt 10 år nå.

Hjemmesiden deres kan være verdt et besøk:

http://www.moonlight-band.art.pl/index_en.php

Ellers - kan godt maile over noen smakebiter til deg av det som er ukjent for deg; sleng over en mail til meg på [email protected] så kan jeg sy sammen en liten gavepakke med ogg-filer til deg ;-)