Følelser smitter

[Gjest a survivor]

"Fordelen med å prate abstrakt, er at man kan si hva som helst om hva som helst.."

Der traff du hodet på spikeren, survivor!

Hva er egentlig poenget med å si hva som helst om hva som helst hvis en ikke har noen hensikt med det en skal si?

Hadde ikke tenkt å si noe her, men nå gjør jeg det likvel. Kjenner noen personer som bare prater og prater og prater og når en endelig er feridg med å prate med dem (dvs høre på dem) så aner en ikke hva de har pratet om....

Ja.

[Gjest Ikke vet jeg, men lurer jo litt.]

Dette er jo ingen vitenskapelig publikasjon.

Det er et Åpent Forum.

Hva er så galt med uryddighet?

Og når det er sagt, hva er egentlig så uryddig ved det jeg skriver?

Er mine tanker uryddige?

Ville det vært bedre om jeg hadde standardiserte ting som kom ut fra meg?

Du svarer med tifolds spørsmål, men hva med å ta det til deg og heller spørre deg selv eller gi svar utifra deg selv?

Ingen som orker å svare intetsigende spørsmål.

[Gjest a survivor]

Ja.

Eller nei, gjør vel ikke det

Det var psykiaterne jeg hadde i tankene...

for de prater jo så voldsomt med meg når jeg er innlagt... men når jeg kommer ut.... så ringer de aldi og hører hvordan det går med meg...

det er jo pga lovverk sikkert..

men.... det å ikke ønske livslange relasjoner...

er på mange måter slik du beskriver..

en fjær som blåser i vinden

[Gjest a survivor]

Du svarer med tifolds spørsmål, men hva med å ta det til deg og heller spørre deg selv eller gi svar utifra deg selv?

Ingen som orker å svare intetsigende spørsmål.

Slettes ikke verst at du kommenterte det hele da.

[Gjest a survivor]

Så hvorfor har du ikke sagt det enda da? Du er jo tydeligvis veldig opprørt over dette.

Og velger å skrive side opp og ned om hvor urettferdig systemet er og hvilket onde det er.

Men fortsagt har du ikke sagt et ord om hvorfor du ble innlagt og hva som gjør det til en sånn grusom ting.

jeg har skrevet det innimellom...

men det er vel fordi det er for sterkt til å gå i detalj på...

men jeg skriver litt innimellom... men ikke så mye...

men tiden kommer for det...

[Gjest gomle]

Nei, det gjør de ikke. Det er sinnstemninger som smitter. Følelser smitter ikke.

[Gjest a survivor]

Nei, det gjør de ikke. Det er sinnstemninger som smitter. Følelser smitter ikke.

Men det er vel nettopp sinnsstemninger som er følelser?

Er det ikke?

[Gjest gomle]

Men det er vel nettopp sinnsstemninger som er følelser?

Er det ikke?

Nei, det er det ikke, følelser kan være så mangt. Sinnstemninger er glad/sur f.eks. Følelser kan være dårlig samvittighet f.eks, og det smitter ikke. Det går selvsagt litt i hverandre, men følelser i seg selv smitter ikke. Er du såret f.eks, så smitter ikke det over slik at de rundt deg blir såret også. Sinne smitter heller ikke, men er noen gretten, så kan det smitte :-)

[Gjest a survivor]

Nei, det er det ikke, følelser kan være så mangt. Sinnstemninger er glad/sur f.eks. Følelser kan være dårlig samvittighet f.eks, og det smitter ikke. Det går selvsagt litt i hverandre, men følelser i seg selv smitter ikke. Er du såret f.eks, så smitter ikke det over slik at de rundt deg blir såret også. Sinne smitter heller ikke, men er noen gretten, så kan det smitte :-)

Hvordan vet du at skyldfølelse, sårhet, og sinne ikke smitter?

og viktigere.. for å holde meg til tema... dette er jo også sinnsstemninger...

skyldfølelse, sårhet, sinne... hvis det ikke er i psyken=sinnet disse befinner seg, hvor er det da?

for øvrig tror jeg ikke følelser egentlig befinner seg i hodet.. jeg tror de befinner seg i magen faktisk....

[Gjest gomle]

Hvordan vet du at skyldfølelse, sårhet, og sinne ikke smitter?

og viktigere.. for å holde meg til tema... dette er jo også sinnsstemninger...

skyldfølelse, sårhet, sinne... hvis det ikke er i psyken=sinnet disse befinner seg, hvor er det da?

for øvrig tror jeg ikke følelser egentlig befinner seg i hodet.. jeg tror de befinner seg i magen faktisk....

Jeg blir ikke smittet av sårhet eller dårlig samvittighet iallfall, så derfor antok jeg at dere andre heller ikke ble det. Du sliter litt hvis du blir smittet av alle andre sine følelser!! Jeg sa vel ikke at det satt i hodet, men det gjør selvsagt det, bare at symptomene viser seg i magen.

[Gjest a survivor]

Jeg blir ikke smittet av sårhet eller dårlig samvittighet iallfall, så derfor antok jeg at dere andre heller ikke ble det. Du sliter litt hvis du blir smittet av alle andre sine følelser!! Jeg sa vel ikke at det satt i hodet, men det gjør selvsagt det, bare at symptomene viser seg i magen.

Ikke noe i denne verden er selvsagt

Finnes det noen sannhet, så er det vel at etablerte sannheter står for fall

[Gjest PandaMiranda]

Ikke noe i denne verden er selvsagt

Finnes det noen sannhet, så er det vel at etablerte sannheter står for fall

Jeg er i grunnen enig i at følelser kan ha en tendens til å smitte.

Hvis en person er glad, kan lett andre rundt bli påvirket til å bli glade, også.

Eller hvis en person er sur, kan det fort spre seg.

Og hvis noen er veldig lei seg, kan det være at noen andre også føler for å gråte litt.

Og hvis en person reagerer med sinne, kan fort den som den prater med bli provosert tilbake, og så har man begynt å bygge en konflikttrapp...

Uansett må jo en person ta initiativet for at en følelse skal spre seg, så et sted starter det jo. Men det er kanskje ikke altfor ofte at det skjer bevisst eller villet - følelser har jo en tendens til å komme automatisk.

Man har heller ikke noen garanti for at den eller de andre blir påvirket. Vi reagerer jo i ulike grader. Og det kan dessuten være at enkelte ikke ønsker å la seg påvirke av en bestemt følelse, og derfor stenger av for det. For eksempel hvis man ikke ønsker å bygge en konflikttrapp, kan man bestemme seg for at man vil overse at en annen er sint, og heller svare tilbake med rolig stemme. Og da kommer man kanskje også lettere til en løsning ved at man får snakket ordentlig igjennom ting, framfor å slenge beskyldninger til hverandre.

Men ofte tror jeg vi alle har godt av å kjenne innover i våre egne følelser. For det kan være altfor lett - i hvert fall for mange av oss - å fortrenge hva vi egentlig føler, fordi vi vil passe inn i fellesskapets væremåter. Og så blir vi kanskje redd for at den ene eller andre typen følelser blir oppfattet som rar eller feil eller vanskelig.

Men i det lange løp tror jeg at vi vil tjene på å være ærlige om følelser.

[Gjest Samfunnskritiker]

Hvordan vet du at skyldfølelse, sårhet, og sinne ikke smitter?

og viktigere.. for å holde meg til tema... dette er jo også sinnsstemninger...

skyldfølelse, sårhet, sinne... hvis det ikke er i psyken=sinnet disse befinner seg, hvor er det da?

for øvrig tror jeg ikke følelser egentlig befinner seg i hodet.. jeg tror de befinner seg i magen faktisk....

godt gjennomtenkt beskrivelse, jeg tro følelsene er et resultat av noe inni hodet et sted...i sjelen kanskje?

[Gjest Samfunnskritiker]

Generelt må man snart også forstå at det et menneske sier er vedkommendes syn, og at vedkommende aldri kan utgi noe objektivt syn.

Det et mennekse sier er og vil allid forbli subjektivt.

I dag er det 20 grader ute, objektivt eller?

I dag regner det, også objektivt?

Huset er 6 meter høyt, veldig objektivt?

Hva er objektivt?

[Gjest a survivor]

I dag er det 20 grader ute, objektivt eller?

I dag regner det, også objektivt?

Huset er 6 meter høyt, veldig objektivt?

Hva er objektivt?

Alle dine tre utsagn er dine subjektive utsagn omkring noe de fleste vil si seg enige i.

Objektive utsagn er vel noe som alle vil si seg enige. Men det finnes intet som alle vil si seg enige i.

En annen vil kunne si at idag er det 20,3 grader ute.

En annen vil kunne si at idag er det bare litt småduskregn i lufta, mens en tredje vil si at idag høljregner det.

En annen til kunne si at huset er to etasjer høyt.

[Gjest a survivor]

godt gjennomtenkt beskrivelse, jeg tro følelsene er et resultat av noe inni hodet et sted...i sjelen kanskje?

Ja, følelsene er nok et resultat av noe som skjer inni hodet.

Men de kan også være direkte konsekvenser av ting som skjer med kroppen.

Dersom man sperres inne, så vil kroppen kunne føle direkte ubehag ved det, og ikke trenge å prosessere i hjernen før en følelse av sinne dannes i magen.

Men ofte er det nok slik at tankeprosesser ligger bak at en følelse deretter oppstår, eller kanskje riktigere, underveis oppstår.