Store problemer

[pappatil2barn]

Vi er et par i 30-årene som har to barn sammen. Ble gift for 6 år siden. Etter at vi fikk vårt første barn, har sexlivet så og si forsvunnet.

Det siste året har hun i tillegg vært sykmeldt p.g.a psykiske lidelser.

Hun har alltid hatt dårlig selvtillit. Dårlig forhold til kroppen sin. Trenger alltid bekreftelse på at hun er bra nok.

Det siste året har vært svært tungt, da hun fungerer så dårlig at jeg til stadighet må ha barnevakt for å kunne gå på jobb. (jobber mye ettermiddag).

Vi har aldri sex, Jeg må ta meg av alt av bringing og henting i barnehage når jeg er hjemme. Huset er stort sett kaos bestandig, da dagen hennes går med til å ha angstanfall om natten og sove til 15-16 hver dag. Når jeg ikke er på jobb, så skifter jeg bleier, rydder hjemme, følger barnehagen, mater barn og legger barn. Hun ligger enten i sengen eller på sofaen.

Årsaken til at hun har angstanfall er at vi hadde sex uten at hun fikk det med seg en natt. Jeg fikk respons og hadde samleie med henne. Hun ga fysiske tegn på at hun likte det som skjedde selv om hun ikke var spesielt deltagende. Selv sier hun at hun på den tiden var svært trøtt på grunn av mye amming. Hun våknet neste morgen og følte dette som en voldtekt. Jeg, på min side ønsket aldri å overskride hennes grenser.

Ut i fra mitt synspunkt så ser det ut til at våre problemer blir for store og at det blir skilsmisse. Hun ønsker ikke dette. Jeg synes det er svært vanskelig å leve i ett ekteskap som bare gir meg bekymringer og ingen gleder andre enn barna våre.

Noen som har vært borti noe lignende eller har noen kommentarer?

[pappatil2barn]

Må føye til at denne hendelsen"voldtekt" som hun opplever det som, har jeg krevd at hun ikke skulle snakke med andre enn psykologen om. Men hun hadde slikt stort behov for å snakke med andre at det gjorde hun likevel. Har fått vite at to venninner + mor hennes at visst det i fleremåneder. Mens jeg har gått rundt og trodd at hun kun jobbet med dette problemet sammen med sin psykolog! Hva synes dere om dette???

[Gjest En annen kvinne]

Må føye til at denne hendelsen"voldtekt" som hun opplever det som, har jeg krevd at hun ikke skulle snakke med andre enn psykologen om. Men hun hadde slikt stort behov for å snakke med andre at det gjorde hun likevel. Har fått vite at to venninner + mor hennes at visst det i fleremåneder. Mens jeg har gått rundt og trodd at hun kun jobbet med dette problemet sammen med sin psykolog! Hva synes dere om dette???

Jeg syns ikke det er rart at hun har betrodd seg til venninner om det som hun opplever som en voldtekt. At hun også har snakket med moren sin om det viser bare at de har et nært forhold.

Jeg ser at du pakker det pent inn, men jeg er nærliggende til å tro at du virkelig voldtok henne siden hun reagerer så voldsomt.

Slik jeg ser det, er det nok det beste for dere at dere skilles. Når hun ikke lenger har deg konstant i huset, så får vi håpe at hun kan komme over angsten sin. Det er heller ikke noe godt liv for deg, slik dere har det nå.

Jeg vil bare avslutte med å si at sex i halvsøvne ikke er noe galt i seg selv, så det er derfor jeg tror det må ha ligget noe mer bak.

[pappatil2barn]

Jeg syns ikke det er rart at hun har betrodd seg til venninner om det som hun opplever som en voldtekt. At hun også har snakket med moren sin om det viser bare at de har et nært forhold.

Jeg ser at du pakker det pent inn, men jeg er nærliggende til å tro at du virkelig voldtok henne siden hun reagerer så voldsomt.

Slik jeg ser det, er det nok det beste for dere at dere skilles. Når hun ikke lenger har deg konstant i huset, så får vi håpe at hun kan komme over angsten sin. Det er heller ikke noe godt liv for deg, slik dere har det nå.

Jeg vil bare avslutte med å si at sex i halvsøvne ikke er noe galt i seg selv, så det er derfor jeg tror det må ha ligget noe mer bak.

Hun sov. Det ble ble misoppfattet, og hun våknet etter samleiet var over. Jeg trodde at hun vår våken da hun responderte på mne tilnærmelser. Så hun opplevde det som voldtekt, men ikke jeg. Jeg kunne aldri drømme om å gjøre et slikt overgrep med viten og vilje.

[mrxx]

For å si det som det er så hadde jeg aldri orket å leve i et slikt forhold. Det hjelper ikke at hun er syk.

[Gjest Samfunnskritiker]

uANSETT TIDSPØRSMÅL FØR SKILSMISSE ER ET FAKTUM, TROR JEG. jEG TROR OG AT BARNA VIL FÅ DET BEDRE HOS DEG. (bARN AV PSYKISK SYKE FORELRE, ER JO BLITT EN PRIORITET I DEN SENERE TID).

[Clue1365380406]

Mulig jeg er mer robust enn henne, men dette hørtes jammen merkelig ut!

Om du har vært oppriktig mot henne, og dere har snakket om denne "voldtekts"-hendelsen, så burde det absolutt gå an å legge det bak seg.

Ut fra det du skriver, synes jeg hun gjør "en fjær til fem høns", altså hun overdriver denne hendelsen ut av dimensjoner, og bruker dette til sin fordel.

Og det synes ihvertfall merkelig at hun vil fortsette å være gift og leve sammen med en som er årsak til at hun har det så fælt at hun ikke greier å leve et normalt liv.

Men egentlig har hun det vel greit, ingen som stiller krav til henne, hun slipper å ta ansvar for noe som helst.

Har du sett disse "angst-anfallene"?

Eller er det noe som skjer når du ikke er til stede?

Mulig jeg er krass og lite forståelsesfull mot henne nå, men jeg skjønner ikke problemet hennes.

[Gjest prust]

Et slikt familieliv høres helt forferdelig ut! Jeg hadde IKKE holdt ut, tor jeg da...

Tror jeg hadde krevet at familien måtte få hjelp, enten fra en psykiater eller en familieterapeut. Hun måtte ha noen oppgaver som hun kunne makte å gjøre, f.eks. rydde kjøkkenet eller sette på vaskemaskinen og henge ut tøyet e.l.

Hvis en virkelig er glad i hvernadre, så ønsker en jo at partneren skal komme seg gjennom krisen, men i slike tilfeller tror jeg det er helt nødvendig med hjelp utenfra!

Hvis det blir skilsmisse, regner jeg med at ungene blir hos deg?

[petter smart]

Jeg syns ikke det er rart at hun har betrodd seg til venninner om det som hun opplever som en voldtekt. At hun også har snakket med moren sin om det viser bare at de har et nært forhold.

Jeg ser at du pakker det pent inn, men jeg er nærliggende til å tro at du virkelig voldtok henne siden hun reagerer så voldsomt.

Slik jeg ser det, er det nok det beste for dere at dere skilles. Når hun ikke lenger har deg konstant i huset, så får vi håpe at hun kan komme over angsten sin. Det er heller ikke noe godt liv for deg, slik dere har det nå.

Jeg vil bare avslutte med å si at sex i halvsøvne ikke er noe galt i seg selv, så det er derfor jeg tror det må ha ligget noe mer bak.

Selvfølgelig ligger det noe mer bak, og det er nok hennes psykiske problemer.

Å betro seg om slikt til familie og venner (hun framstiller jo kun sin side av saken) vil gjøre dem negativt innstillt til han og forholdet har fått enda en spiker i kisten.

Å påstå at han faktisk voldtok henne er et grovt overtramp fra din side.

[pappatil2barn]

Et slikt familieliv høres helt forferdelig ut! Jeg hadde IKKE holdt ut, tor jeg da...

Tror jeg hadde krevet at familien måtte få hjelp, enten fra en psykiater eller en familieterapeut. Hun måtte ha noen oppgaver som hun kunne makte å gjøre, f.eks. rydde kjøkkenet eller sette på vaskemaskinen og henge ut tøyet e.l.

Hvis en virkelig er glad i hvernadre, så ønsker en jo at partneren skal komme seg gjennom krisen, men i slike tilfeller tror jeg det er helt nødvendig med hjelp utenfra!

Hvis det blir skilsmisse, regner jeg med at ungene blir hos deg?

Takk for svar. Vi har hatt hjelp utenifra siden i fjor høst. Hun går til lege og psykolog jevnlig. Og i vår har vi begynt å gå til familieterapi. Hun bruker sterke sovemedisiner for å få sove. Ja jeg har sett angstanfallene. Hun kan gå fram og tilbake og grine og skjelve leeenge.

[pappatil2barn]

Mulig jeg er mer robust enn henne, men dette hørtes jammen merkelig ut!

Om du har vært oppriktig mot henne, og dere har snakket om denne "voldtekts"-hendelsen, så burde det absolutt gå an å legge det bak seg.

Ut fra det du skriver, synes jeg hun gjør "en fjær til fem høns", altså hun overdriver denne hendelsen ut av dimensjoner, og bruker dette til sin fordel.

Og det synes ihvertfall merkelig at hun vil fortsette å være gift og leve sammen med en som er årsak til at hun har det så fælt at hun ikke greier å leve et normalt liv.

Men egentlig har hun det vel greit, ingen som stiller krav til henne, hun slipper å ta ansvar for noe som helst.

Har du sett disse "angst-anfallene"?

Eller er det noe som skjer når du ikke er til stede?

Mulig jeg er krass og lite forståelsesfull mot henne nå, men jeg skjønner ikke problemet hennes.

takk for dine synspunkter. Jeg synes også det er vanskelig å forstå dette. Til hennes forsvar så kan jeg si at hun iallefall sier at hun absolutt vil tilbake til arbeid, men det ser ikke ut til at dette vil skje innen dette halvåret ihvertfall. Så det ser ut til at det går mot attføring og reduserte inntekter for vår familie til høsten.

[Clue1365380406]

Takk for svar. Vi har hatt hjelp utenifra siden i fjor høst. Hun går til lege og psykolog jevnlig. Og i vår har vi begynt å gå til familieterapi. Hun bruker sterke sovemedisiner for å få sove. Ja jeg har sett angstanfallene. Hun kan gå fram og tilbake og grine og skjelve leeenge.

Det MÅ jo ligge mer bak disse anfallene enn at du hadde sex med henne når hun sov?????

Tar hun sterke sovemedisiner for å få sove, får hun nok en god hangover dagen etterpå.

Da er det ikke rart hun sover til kl 15-16.

Men når det er sagt, så er det jo ikke lett å få sove om kvelden når en har sovet hele dagen heller, så det er nok en "ond sirkel".

Jeg har selv problemer med å få sove, og det eneste som egentlig hjelper er å være i aktivitet. Og jeg KAN IKKE ta sovemedisiner, da er jeg helt utafor dagen etterpå, selv om det bare er lette innsovningstabletter.

[løvinne71]

Hun sov. Det ble ble misoppfattet, og hun våknet etter samleiet var over. Jeg trodde at hun vår våken da hun responderte på mne tilnærmelser. Så hun opplevde det som voldtekt, men ikke jeg. Jeg kunne aldri drømme om å gjøre et slikt overgrep med viten og vilje.

Jeg tror ikke et sekund på at denne episoden alene kan være årsaken til at hun er helt "ødelagt" psykisk i så lang tid etterpå!

Hvis dette foregikk slik du beskriver,(noe jeg tror på) så må man være meget spesiell, og ha en ekstremt svak og følsom psyke for å bli vippet av pinnen så totalt som din kone har blitt.

Jeg hadde til nød forstått reaksjonen hennes hvis en fremmed hadde gjort dette med henne.

Men du er tross alt hennes ektemann!!? Og hun burde kjenne deg såpass at hun forstår at du ikke ville henne noe vondt!?

Derfor tror jeg nok problemene hennes må stikke adskillig dypere enn at de kan relateres kun til denne episoden.

Hvordan var hun før??

Har hun fungert normalt som mor / kone før dette skjedde??

Hvis det virkelig startet etter "voldtekten" så synes jeg det høres ut som hun straffer deg, (adskillig mere enn fortjent) eller evt. bruker dette for alt det er verdt for å "unnskylde" et psykisk sammenbrudd som trolig ville blitt utløst på et tidspunkt uansett.

Samme hva, så er dette en uutholdelig situasjon for deg å være i. Så jeg synes faktisk du er i din rett til å sette hardt imot hardt, og virkelig stille krav til henne om å ta seg sammen. Dette går jo ikke bare utover deg, men også barna deres.

Hvis hun virkelig er så "syk" at hun ikke klarer å gjøre noe med det, så må du allikevel gjøre en vurdering av hvor lenge du kan leve på denne måten.

Tenk på deg selv og barna i første omgang.

Du har ingen grunn til å ofre deg pga skyldfølelse..

[bouenas]

Kan hun ha blitt voldtatt tidligere?

Får en følelse av at dette samleiet var en utløsende faktor.

Kan det være duse, kanskje fortrengte følelser fra barndommen som blusser opp her?

[pappatil2barn]

Jeg tror ikke et sekund på at denne episoden alene kan være årsaken til at hun er helt "ødelagt" psykisk i så lang tid etterpå!

Hvis dette foregikk slik du beskriver,(noe jeg tror på) så må man være meget spesiell, og ha en ekstremt svak og følsom psyke for å bli vippet av pinnen så totalt som din kone har blitt.

Jeg hadde til nød forstått reaksjonen hennes hvis en fremmed hadde gjort dette med henne.

Men du er tross alt hennes ektemann!!? Og hun burde kjenne deg såpass at hun forstår at du ikke ville henne noe vondt!?

Derfor tror jeg nok problemene hennes må stikke adskillig dypere enn at de kan relateres kun til denne episoden.

Hvordan var hun før??

Har hun fungert normalt som mor / kone før dette skjedde??

Hvis det virkelig startet etter "voldtekten" så synes jeg det høres ut som hun straffer deg, (adskillig mere enn fortjent) eller evt. bruker dette for alt det er verdt for å "unnskylde" et psykisk sammenbrudd som trolig ville blitt utløst på et tidspunkt uansett.

Samme hva, så er dette en uutholdelig situasjon for deg å være i. Så jeg synes faktisk du er i din rett til å sette hardt imot hardt, og virkelig stille krav til henne om å ta seg sammen. Dette går jo ikke bare utover deg, men også barna deres.

Hvis hun virkelig er så "syk" at hun ikke klarer å gjøre noe med det, så må du allikevel gjøre en vurdering av hvor lenge du kan leve på denne måten.

Tenk på deg selv og barna i første omgang.

Du har ingen grunn til å ofre deg pga skyldfølelse..

Tusen takk for dine synspunkter. Akkurat det du mener er det jeg føler. Trenger å få høre at det er rimelig å føle situasjonen slik. Vi bor i "hennes" by og har hennes familie rundt oss, så det er hun som er i fokus hele tiden. Det

[miffo]

Hei

leser innlegget ditt, og hadde lyst å svare. Jeg skjønner at det siste året har vært vanskelig for deg, siden konen din har vært syk.

I min hverdag så gjør jeg akkurat det samme som deg da, men jeg er kvinne så kanskje det ikke er så spesielt da? jeg leverer barn, henter dem, lager mat, vasker hus, vasker klær, går på jobb... osv. Jeg har også angst, og vet mye om hvordan det oppleves - panikkangst - det sies at ett angstanfall er som å løpe maraton. Det er utrolig utmattende både psykisk og fysisk. Jeg vet det er veldig vanskelig for mennesker som ikke har vært borti det, og forstå hvordan det oppleves. Mange mener også at en bare bør ta seg sammen for frykten er jo så idiotisk og irrasjonell... ja, det er akkurat det som er angst. Og det er ikke bare å ta seg sammen. Eller komme seg opp av sofaen. Eller gå og legge seg om kvelden. Jeg husker en gang jeg var skikkelig dårlig. Jeg sto 3 timer ved vaskemaskinen og storgråt for jeg klarte bare ikke å løfte klærne ut av maskinen og putte dem i tørketrommelen. Høres superteit ut, men helt reelt for meg.Desverre. Det er ikke lett å forstå - til tider umulig - men jeg opplever at når jeg er dårlig så hjelper det med trøst, klem og gode ord. Vet ikke hvordan du takler hennes angst, og kanskje du er så sliten om dagen at du egentlig ikke har noe mer å gi, men du kan kanskje oppnå mer positiv effekt ved å gi sånne enkle ting som en armkrok eller en klem. Vet ikke hvor mottakelig hun er for det?

Den hendelsen du refererer til - sexen som hun føler er ett overgrep - jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert selv, men det er slik hun har opplevd det. Tror ikke hun ville blitt syk eller dårlig om det ikke føltes reelt. Selv om det ikke var vondt ment fra din side, så har hun likevel opplevd det som veldig negativt - tydligvis. Utfra det skjønner jeg godt hun har hatt behov for å prate om det. Både med moren og venninnene. Jeg skjønner du føler det er ekkelt - du tror ikke at de vet, men så gjør de det. Likevel, så kan det være til god hjelp for henne å snakke om det. Få forskjellige synspunkter på det.

Du må uansett ha lykke til videre. Jeg er sikker på at selv om dere bor i "hennes" by, så er det mange som bryr seg om deg og. Siden du må ha barnevakt ganske ofte, så stiller de tydeligvis opp for henne, deg og barna i denne vanskelige tiden.

lykke til - og gi henne en klem:-) Da får du kanskje en igjen også? :-)

[pappatil2barn]

Hei

leser innlegget ditt, og hadde lyst å svare. Jeg skjønner at det siste året har vært vanskelig for deg, siden konen din har vært syk.

I min hverdag så gjør jeg akkurat det samme som deg da, men jeg er kvinne så kanskje det ikke er så spesielt da? jeg leverer barn, henter dem, lager mat, vasker hus, vasker klær, går på jobb... osv. Jeg har også angst, og vet mye om hvordan det oppleves - panikkangst - det sies at ett angstanfall er som å løpe maraton. Det er utrolig utmattende både psykisk og fysisk. Jeg vet det er veldig vanskelig for mennesker som ikke har vært borti det, og forstå hvordan det oppleves. Mange mener også at en bare bør ta seg sammen for frykten er jo så idiotisk og irrasjonell... ja, det er akkurat det som er angst. Og det er ikke bare å ta seg sammen. Eller komme seg opp av sofaen. Eller gå og legge seg om kvelden. Jeg husker en gang jeg var skikkelig dårlig. Jeg sto 3 timer ved vaskemaskinen og storgråt for jeg klarte bare ikke å løfte klærne ut av maskinen og putte dem i tørketrommelen. Høres superteit ut, men helt reelt for meg.Desverre. Det er ikke lett å forstå - til tider umulig - men jeg opplever at når jeg er dårlig så hjelper det med trøst, klem og gode ord. Vet ikke hvordan du takler hennes angst, og kanskje du er så sliten om dagen at du egentlig ikke har noe mer å gi, men du kan kanskje oppnå mer positiv effekt ved å gi sånne enkle ting som en armkrok eller en klem. Vet ikke hvor mottakelig hun er for det?

Den hendelsen du refererer til - sexen som hun føler er ett overgrep - jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert selv, men det er slik hun har opplevd det. Tror ikke hun ville blitt syk eller dårlig om det ikke føltes reelt. Selv om det ikke var vondt ment fra din side, så har hun likevel opplevd det som veldig negativt - tydligvis. Utfra det skjønner jeg godt hun har hatt behov for å prate om det. Både med moren og venninnene. Jeg skjønner du føler det er ekkelt - du tror ikke at de vet, men så gjør de det. Likevel, så kan det være til god hjelp for henne å snakke om det. Få forskjellige synspunkter på det.

Du må uansett ha lykke til videre. Jeg er sikker på at selv om dere bor i "hennes" by, så er det mange som bryr seg om deg og. Siden du må ha barnevakt ganske ofte, så stiller de tydeligvis opp for henne, deg og barna i denne vanskelige tiden.

lykke til - og gi henne en klem:-) Da får du kanskje en igjen også? :-)

Hei Miffo! Leste svaret ditt fra 30/6 i dag. Takk for det!!!

Det varinterressant å lese!