Gå til innhold

Har du trua på din egen kjæreste?


Anbefalte innlegg

Gjest hvamenerdu

Jeg har store problemer med trua på min egen kjæreste!

Han har gjort så mye rart at jeg har vanskelig å ha trua på han.

Tror at han stadig vekk driver med dritt bakom ryggen på meg.

Lurer på hvor lenge jeg skal ha sånne forferdige tanker før jeg selv får ro?

Fortsetter under...

Gjest hvamenerdu

Har du ikke trua på ham eller stoler du ikke på ham?

Til "NeaNoor" og "hvorfor tenker du sånn?"

Jupp...

Jeg hadde sånn tro på han da vi traff hverandre for noen år siden.

Endelig!Den STORE kjærligheten!

Etterhvert ble jeg gradvis manipulert til å tro at jeg ikke var verd noe.

Jeg torde ingen ting for jeg visste ikke hvordan reakjonene hans kom til å bli.

Ikke kunne jeg si min mening.

Ikke kunne jeg si hva jeg hadde opplevd.

Heller ikke spørre om noe.

Alt hva jeg gjorde,-var galt.

Hvis jeg ønsket sex,-vær sikker på at jeg ble avvist!

Han selv kunne bare komme krypende når det passet han.

Han begynte å legge seg langflat etter andre kvinnfolk.

Siklende gammel gris!

Jeg torde ikke å si noe. Jeg ble bare sykere og sykere inn til sjela.

Jeg følte meg null verd.

Han satt også konstant forran PC`n. Siklet på andre kvinnfolk.Runket:

Hvis jeg fikk et glimt av kvinnfolkene på PC`n,fikk jeg beskjed om at det jeg så var bare noe jeg fant på oppi hodet mitt.

Hvis jeg ikke trodde på han,-kom han til å forlate meg.

Løgner ble servert i bøttevis!

Store "kameler" kom i "flokker"!

Jeg var ikke syk da jeg traff han,men jeg ble syk av flere år

med denne nedtråkkinga.

I den senere tid har han begynt å bli moden.

Det begynner å bli ro i leiren.

Jeg prøver å bli frisk.

Men jeg har så vanskelig å tro på han.

Hva bli det neste,-tenker jeg stadig vekk.

Så jeg har problemer med å ha trua på han...

sarah bernard

Til "NeaNoor" og "hvorfor tenker du sånn?"

Jupp...

Jeg hadde sånn tro på han da vi traff hverandre for noen år siden.

Endelig!Den STORE kjærligheten!

Etterhvert ble jeg gradvis manipulert til å tro at jeg ikke var verd noe.

Jeg torde ingen ting for jeg visste ikke hvordan reakjonene hans kom til å bli.

Ikke kunne jeg si min mening.

Ikke kunne jeg si hva jeg hadde opplevd.

Heller ikke spørre om noe.

Alt hva jeg gjorde,-var galt.

Hvis jeg ønsket sex,-vær sikker på at jeg ble avvist!

Han selv kunne bare komme krypende når det passet han.

Han begynte å legge seg langflat etter andre kvinnfolk.

Siklende gammel gris!

Jeg torde ikke å si noe. Jeg ble bare sykere og sykere inn til sjela.

Jeg følte meg null verd.

Han satt også konstant forran PC`n. Siklet på andre kvinnfolk.Runket:

Hvis jeg fikk et glimt av kvinnfolkene på PC`n,fikk jeg beskjed om at det jeg så var bare noe jeg fant på oppi hodet mitt.

Hvis jeg ikke trodde på han,-kom han til å forlate meg.

Løgner ble servert i bøttevis!

Store "kameler" kom i "flokker"!

Jeg var ikke syk da jeg traff han,men jeg ble syk av flere år

med denne nedtråkkinga.

I den senere tid har han begynt å bli moden.

Det begynner å bli ro i leiren.

Jeg prøver å bli frisk.

Men jeg har så vanskelig å tro på han.

Hva bli det neste,-tenker jeg stadig vekk.

Så jeg har problemer med å ha trua på han...

Du må kanskje få troen på deg selv igjen, fremfor å prøve å finne noe tro på ham med det første.

Annonse

Til "NeaNoor" og "hvorfor tenker du sånn?"

Jupp...

Jeg hadde sånn tro på han da vi traff hverandre for noen år siden.

Endelig!Den STORE kjærligheten!

Etterhvert ble jeg gradvis manipulert til å tro at jeg ikke var verd noe.

Jeg torde ingen ting for jeg visste ikke hvordan reakjonene hans kom til å bli.

Ikke kunne jeg si min mening.

Ikke kunne jeg si hva jeg hadde opplevd.

Heller ikke spørre om noe.

Alt hva jeg gjorde,-var galt.

Hvis jeg ønsket sex,-vær sikker på at jeg ble avvist!

Han selv kunne bare komme krypende når det passet han.

Han begynte å legge seg langflat etter andre kvinnfolk.

Siklende gammel gris!

Jeg torde ikke å si noe. Jeg ble bare sykere og sykere inn til sjela.

Jeg følte meg null verd.

Han satt også konstant forran PC`n. Siklet på andre kvinnfolk.Runket:

Hvis jeg fikk et glimt av kvinnfolkene på PC`n,fikk jeg beskjed om at det jeg så var bare noe jeg fant på oppi hodet mitt.

Hvis jeg ikke trodde på han,-kom han til å forlate meg.

Løgner ble servert i bøttevis!

Store "kameler" kom i "flokker"!

Jeg var ikke syk da jeg traff han,men jeg ble syk av flere år

med denne nedtråkkinga.

I den senere tid har han begynt å bli moden.

Det begynner å bli ro i leiren.

Jeg prøver å bli frisk.

Men jeg har så vanskelig å tro på han.

Hva bli det neste,-tenker jeg stadig vekk.

Så jeg har problemer med å ha trua på han...

Kan ikke fatte å begripe at du ikke prøver å komme deg bort fra denne mannen, før han ødelegger deg enda mer.

Gjest hvamenerdu

Syns du skal komme deg bort fra denne mannen jeg. Hørtes ikke særlig bra ut for deg.. eller for noen

Siden han har vist klare tegn til forandring,-så ønsker jeg ikke å stikke av.

Jeg burde gjøre det da han var som verst,-men da var jeg så ødelagt at jeg ikke klarte å dra.

Nå viser han meg klart og tydelig at han ikke er en dritt lengre.

Nå er det mine egne sår som jeg må reparere på.

Dype sår langt inn i sjela.

Få igjen trua på livet...

Siden han har vist klare tegn til forandring,-så ønsker jeg ikke å stikke av.

Jeg burde gjøre det da han var som verst,-men da var jeg så ødelagt at jeg ikke klarte å dra.

Nå viser han meg klart og tydelig at han ikke er en dritt lengre.

Nå er det mine egne sår som jeg må reparere på.

Dype sår langt inn i sjela.

Få igjen trua på livet...

Du tror og mener du kan tilgi ham, er det det du sier?

Gjest hvamenerdu

Du må kanskje få troen på deg selv igjen, fremfor å prøve å finne noe tro på ham med det første.

Jo...

Jeg prøver å få igjen trua på meg selv.

Hvis jeg får noen "dømmende" tanker om meg selv,-så går jeg hardt inn å forandre tankegangen.Men det er slitsomt.

Har fått så mye negativt preget inn i hodet at det tar tid å rydde opp etter hva jeg har blitt utsatt for.

Psykisk overgrep...er det det det heter?

sarah bernard

Jo...

Jeg prøver å få igjen trua på meg selv.

Hvis jeg får noen "dømmende" tanker om meg selv,-så går jeg hardt inn å forandre tankegangen.Men det er slitsomt.

Har fått så mye negativt preget inn i hodet at det tar tid å rydde opp etter hva jeg har blitt utsatt for.

Psykisk overgrep...er det det det heter?

Sørg for å holde fokuset og egenomsorgen og det butter imot igjen.

Det er det det heter, ja.

Gjest hvamenerdu

Du tror og mener du kan tilgi ham, er det det du sier?

Jepp...

Jeg kan tilgi han den dagen jeg har glemt alt det vonde.

Og den dagen jeg vet at det ikke skjer noe mere dritt.

Men nå står jeg ovenfor en vanskelig oppgave for meg selv...

Å få igjen selvtilliten og selvfølelsen!

Og dette er slitsomt!

Jepp...

Jeg kan tilgi han den dagen jeg har glemt alt det vonde.

Og den dagen jeg vet at det ikke skjer noe mere dritt.

Men nå står jeg ovenfor en vanskelig oppgave for meg selv...

Å få igjen selvtilliten og selvfølelsen!

Og dette er slitsomt!

Om du tilgir ham - ønsker du dermed at han skal fortsette å være en del av livet ditt?

Annonse

Gjest hvamenerdu

Om du tilgir ham - ønsker du dermed at han skal fortsette å være en del av livet ditt?

Ja...så lenge han viser meg at han ikke begynner å ødelegge meg igjen med dritten sin.

Men inni hodet mitt dukker det stadig opp spøkelser.

Disse dukker opp hvis han er f.eks. på byen med kompiser.

Lell om kjæresten på forhånd beroliger meg masse før han drar.

Jeg må få trygghet på at det ikke er noe tull som foregår.

Men spøkelsene er smarte,-og har totalt overhånd over meg.

Når spøkelsene dukker opp,-er det som regel de som vinner.

Jeg er ikke sterk nok enda.

Jeg må bli sterk med "mental styrketrening"...

Få igjen selvtilliten og selvfølelsen.

Den er ganske så langt ned mot null.

Ja...så lenge han viser meg at han ikke begynner å ødelegge meg igjen med dritten sin.

Men inni hodet mitt dukker det stadig opp spøkelser.

Disse dukker opp hvis han er f.eks. på byen med kompiser.

Lell om kjæresten på forhånd beroliger meg masse før han drar.

Jeg må få trygghet på at det ikke er noe tull som foregår.

Men spøkelsene er smarte,-og har totalt overhånd over meg.

Når spøkelsene dukker opp,-er det som regel de som vinner.

Jeg er ikke sterk nok enda.

Jeg må bli sterk med "mental styrketrening"...

Få igjen selvtilliten og selvfølelsen.

Den er ganske så langt ned mot null.

Disse spøkelsene tyder jo på at du ikke klarer å nullstille deg - er det verdt det å fortsette sammen med ham? Uansett om han viser tegn til bedring nå så kan han ikke forandre det som allerede har skjedd..

Synes du virker så skadet, usikker på hva han "fortjener" av velvilje fra deg.

Gjest hvamenerdu

Disse spøkelsene tyder jo på at du ikke klarer å nullstille deg - er det verdt det å fortsette sammen med ham? Uansett om han viser tegn til bedring nå så kan han ikke forandre det som allerede har skjedd..

Synes du virker så skadet, usikker på hva han "fortjener" av velvilje fra deg.

Jeg er nok skadet,-mer enn hva jeg vil innrømme.

Har også problemer med å nullstille meg...

Men det er vel at jeg er tross alt alt som har skjedd,-veldig glad i fyren.

Det er vel det som er problemet kanskje?

For glad i han...

Så jeg må virkelig prøve å nullstille meg.

Glemme alt det vonde. Få vekk spøkelsene som stadig vekk dukker opp.Bli sterk...

Jeg er nok skadet,-mer enn hva jeg vil innrømme.

Har også problemer med å nullstille meg...

Men det er vel at jeg er tross alt alt som har skjedd,-veldig glad i fyren.

Det er vel det som er problemet kanskje?

For glad i han...

Så jeg må virkelig prøve å nullstille meg.

Glemme alt det vonde. Få vekk spøkelsene som stadig vekk dukker opp.Bli sterk...

Er du oppriktig glad i ham eller er du avhengig av ham, tror du?

Man kan bli avhengig både på godt og vondt.

Gjest hvamenerdu

Er du oppriktig glad i ham eller er du avhengig av ham, tror du?

Man kan bli avhengig både på godt og vondt.

Jeg både hater og elsker han...

Og kanskje avhengig av han...

Men mest av alt elsker han.

Jeg må bare bli glad i meg selv igjen...for jeg har hatet meg selv grenseløst.

Spør ikke meg om hvorfor,-men kanskje for at jeg ikke har vært verdt noe.

Jeg både hater og elsker han...

Og kanskje avhengig av han...

Men mest av alt elsker han.

Jeg må bare bli glad i meg selv igjen...for jeg har hatet meg selv grenseløst.

Spør ikke meg om hvorfor,-men kanskje for at jeg ikke har vært verdt noe.

Grunnen til at du ikke har vært verdt noe - eller føler det slik - er jo ham! Om jeg ikke har misforstått deg helt.

Er det ikke logisk at du bør komme deg litt på avstand fra ham for å kunne finne igjen deg selv?

Er du redd for å måtte ta ansvar selv og bli selvstendig?

Gjest hvamenerdu

Grunnen til at du ikke har vært verdt noe - eller føler det slik - er jo ham! Om jeg ikke har misforstått deg helt.

Er det ikke logisk at du bør komme deg litt på avstand fra ham for å kunne finne igjen deg selv?

Er du redd for å måtte ta ansvar selv og bli selvstendig?

Ja så lenge jeg ikke er sterk nok,-kan jeg ikke ta ansvar for meg selv.

Jeg må bli mentalt sterk først...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...