Har du trua på din egen kjæreste?

[Gjest mij]

Ja så lenge jeg ikke er sterk nok,-kan jeg ikke ta ansvar for meg selv.

Jeg må bli mentalt sterk først...

Det var dette med høna og egget da..

Ønsker deg hvertfall lykke til!

[Gjest Personifica]

Kan ikke fatte å begripe at du ikke prøver å komme deg bort fra denne mannen, før han ødelegger deg enda mer.

Kan vel si meg fullstendig enig i det, mrxx.

[bugge -jenta]

Kan ikke fatte å begripe at du ikke prøver å komme deg bort fra denne mannen, før han ødelegger deg enda mer.

Jo, jeg kan fatte det. Hvis akkurat denne mannen som har drevet henne ned kan forandre seg for hennes skyld, hvem er da bedre til å gi henne selvtilliten tilbake? Mekanismer som gjør at kvinner kan holde ut i årevis med en mann som gjør en ulykkelig.

Og det tror jeg han her vil også.

[bouenas]

Etter å ha lest tråden din ble jeg uvel. Her skriver du ned ting du sikkert kom på i farta. Sannsynligvis betyr det at han er mye verre enn det du får frem her.

Kjenner meg så godt igjen. For min del var det like mye fysisk vold.

Det er bare du som vet om du bør forlate ham eller ei. MEN i den sammenheng må du være veldig obs på en ting:

Etter lang tid med slik manipulering fra nære relasjoner, slipper din egen fornuft mer og mer taket. Selv om du stritter imot. Alt føles uvirkelig, og du kjenner ikke igjen din egen tankegang og følelser. Det er _hannes_ tanker som styrer hodet ditt. Derfor kan det være ekstremt vanskelig å vurdere dette selv.

Er ikke rart du er sliten.

Jo lenger du er i et slikt forhold, jo lenger tid tar det å bli deg selv. Jeg levde med min x-mann i 16 år, var som du for sliten og redd til å klare å gjøre noe. Dvs, jeg prøvde utallige ganger, men ble innhentet. Han hadde fullstendig makten over meg. Selv om jeg i utgangspunktet alltid har vært en sterk og fornuftig person. Det dummeste var at jeg ikke turde å si noe om dette til noen. Fordi han truet med straff. Og fordi han fikk meg til å tro at ingen ville tro meg. Han var jo så kjekk og snill.

Redningen var til slutt å involvere andre.

Jeg ble, som du, veldig syk og fryktelig sliten. Mange sykehusopphold, og mange diagoser - som kommer til å prege hverdagen min forever. Det blir rett og slet for mye, slik at en blir fysisk syk.

Du blir så vant til livet du lever med ham at du tror det skal være sånn.

Vær snill og tenk på deg selv her. Lovnader fra personer med sterke psykopatiske trekk, kan holde alt fra noen timer til ja- faktisk år. De kan holde seg i skinnet, og kan være svært gode på å kontrollere seg selv for en skakket stund.

Beklager, men jeg har INGEN tro på at han kan forandre seg for særlig lang tid.

Tilbakefallene til slike personer (som han høres ut til å være), kan nesten garanteres. Ofte blir det bare verre og grovere med tiden.

Psykisk vold er på lik linje med fysisk vold straffbart.

Uansett trenger du som har vært igjennom så mye - RO og OMSORG. Er usikker på om du noen gang kan få hva du fortjener hos ham?

Du trenger nok også noen å prate med. Du har nok mye å bearbeide før det _setter seg_ enda mer.

Og du må få tilbake troen på deg selv!!

Det beste er uansett å involvere en tredjepart, en som kan hjelpe deg om dette skulle bli enda mer ille.

Det er ikke flaut!!

Personer som dette kan være / bli farlige. Mitt råd er at du lar en du stoler på få delta i vurderingen om du bør komme deg vekk. (det høres ut som om det ikke er noe å lure på).

Ingen fortjener å komme i klørne på en slik person. Selv om han i perioder er ok.

For din del håper jeg ikke det er så ille at det er farlig for deg. Men det høres ut til å være ille nok likevel.

Masse lykke til, og god bedring.

[amber sun]

Til "NeaNoor" og "hvorfor tenker du sånn?"

Jupp...

Jeg hadde sånn tro på han da vi traff hverandre for noen år siden.

Endelig!Den STORE kjærligheten!

Etterhvert ble jeg gradvis manipulert til å tro at jeg ikke var verd noe.

Jeg torde ingen ting for jeg visste ikke hvordan reakjonene hans kom til å bli.

Ikke kunne jeg si min mening.

Ikke kunne jeg si hva jeg hadde opplevd.

Heller ikke spørre om noe.

Alt hva jeg gjorde,-var galt.

Hvis jeg ønsket sex,-vær sikker på at jeg ble avvist!

Han selv kunne bare komme krypende når det passet han.

Han begynte å legge seg langflat etter andre kvinnfolk.

Siklende gammel gris!

Jeg torde ikke å si noe. Jeg ble bare sykere og sykere inn til sjela.

Jeg følte meg null verd.

Han satt også konstant forran PC`n. Siklet på andre kvinnfolk.Runket:

Hvis jeg fikk et glimt av kvinnfolkene på PC`n,fikk jeg beskjed om at det jeg så var bare noe jeg fant på oppi hodet mitt.

Hvis jeg ikke trodde på han,-kom han til å forlate meg.

Løgner ble servert i bøttevis!

Store "kameler" kom i "flokker"!

Jeg var ikke syk da jeg traff han,men jeg ble syk av flere år

med denne nedtråkkinga.

I den senere tid har han begynt å bli moden.

Det begynner å bli ro i leiren.

Jeg prøver å bli frisk.

Men jeg har så vanskelig å tro på han.

Hva bli det neste,-tenker jeg stadig vekk.

Så jeg har problemer med å ha trua på han...

Du må komme deg bort fra denne mannen! Du skjønner vel selv at han ikke er bra for deg!

Det du har skrevet her er skremmende, og tegner et bilde av en manipulerende, kontrollerende og for deg ødeleggende person som sakte men sikkert ødelegger alt som er igjen av deg.

Kom deg bort fra ham nå, før det går enda lenger! Du fortjener bedre enn dette!

[Gjest Monelly]

Du kommer nok til å slite med trua helt til du har funnet deg en ny hyggelig kjæreste som du kan stole på.

Av egne erfaringer, så stolte jeg på min første kjæreste, den neste jeg var sammen med greide jeg ikke å stole på, rett og slett fordi han var ikke til å stole på. Han jeg er sammen med nå har jeg ingen problemer med å stole på, for han er en knakendes kjekk kar!

[Gjest hælle dussan]

Hvis han er god i senga er dette bare pianøtter. Dettegårsåbraså.

[DarkPink]

Hvis han er god i senga er dette bare pianøtter. Dettegårsåbraså.

Jeg håper ikke den hadde noe med mitt innlegg å gjøre? Er ikke sikker, men just in case, da har du misforstått =)

[Gjest godt beskrevet]

Etter å ha lest tråden din ble jeg uvel. Her skriver du ned ting du sikkert kom på i farta. Sannsynligvis betyr det at han er mye verre enn det du får frem her.

Kjenner meg så godt igjen. For min del var det like mye fysisk vold.

Det er bare du som vet om du bør forlate ham eller ei. MEN i den sammenheng må du være veldig obs på en ting:

Etter lang tid med slik manipulering fra nære relasjoner, slipper din egen fornuft mer og mer taket. Selv om du stritter imot. Alt føles uvirkelig, og du kjenner ikke igjen din egen tankegang og følelser. Det er _hannes_ tanker som styrer hodet ditt. Derfor kan det være ekstremt vanskelig å vurdere dette selv.

Er ikke rart du er sliten.

Jo lenger du er i et slikt forhold, jo lenger tid tar det å bli deg selv. Jeg levde med min x-mann i 16 år, var som du for sliten og redd til å klare å gjøre noe. Dvs, jeg prøvde utallige ganger, men ble innhentet. Han hadde fullstendig makten over meg. Selv om jeg i utgangspunktet alltid har vært en sterk og fornuftig person. Det dummeste var at jeg ikke turde å si noe om dette til noen. Fordi han truet med straff. Og fordi han fikk meg til å tro at ingen ville tro meg. Han var jo så kjekk og snill.

Redningen var til slutt å involvere andre.

Jeg ble, som du, veldig syk og fryktelig sliten. Mange sykehusopphold, og mange diagoser - som kommer til å prege hverdagen min forever. Det blir rett og slet for mye, slik at en blir fysisk syk.

Du blir så vant til livet du lever med ham at du tror det skal være sånn.

Vær snill og tenk på deg selv her. Lovnader fra personer med sterke psykopatiske trekk, kan holde alt fra noen timer til ja- faktisk år. De kan holde seg i skinnet, og kan være svært gode på å kontrollere seg selv for en skakket stund.

Beklager, men jeg har INGEN tro på at han kan forandre seg for særlig lang tid.

Tilbakefallene til slike personer (som han høres ut til å være), kan nesten garanteres. Ofte blir det bare verre og grovere med tiden.

Psykisk vold er på lik linje med fysisk vold straffbart.

Uansett trenger du som har vært igjennom så mye - RO og OMSORG. Er usikker på om du noen gang kan få hva du fortjener hos ham?

Du trenger nok også noen å prate med. Du har nok mye å bearbeide før det _setter seg_ enda mer.

Og du må få tilbake troen på deg selv!!

Det beste er uansett å involvere en tredjepart, en som kan hjelpe deg om dette skulle bli enda mer ille.

Det er ikke flaut!!

Personer som dette kan være / bli farlige. Mitt råd er at du lar en du stoler på få delta i vurderingen om du bør komme deg vekk. (det høres ut som om det ikke er noe å lure på).

Ingen fortjener å komme i klørne på en slik person. Selv om han i perioder er ok.

For din del håper jeg ikke det er så ille at det er farlig for deg. Men det høres ut til å være ille nok likevel.

Masse lykke til, og god bedring.

Har vært i samme situasjon, og det du skriver med at det er hans tanker man tenker til slutt, stemmer veldig bra. Har bare aldri satt ord på det på den måten før.

Fantastisk godt å være tilbake til sine egne tanker og følelser, ihvertfall

[Gjest godt beskrevet]

Så hvorfor er du kjæreste med han da?

Bare sånn i tilfelle noen ikke har sagt det til deg før og det er det som skal til:

Før eller siden må du jo ta ansvar for livet ditt, du kan ikke alltid sitte og skylde på at du blir manipulert og sånn når du VET at du har blitt det, eller skylde på dårlig selvtillit for at du ikke drar...

Hvorfor tror du ikke du får det bedre alene?

[Gjest hvamenerdu]

Hvis han er god i senga er dette bare pianøtter. Dettegårsåbraså.

Må si at i senga så får han meg til å føle meg lite kvinne...

Så vi passer ikke så bra sammen i senga.

[KaVa]

Må si at i senga så får han meg til å føle meg lite kvinne...

Så vi passer ikke så bra sammen i senga.

Hva i all verden gjør du sammen med denne mannen? Ikke møter han dine behov psykisk, ikke seksuelt og ikke ellers.

Han bryter deg ned, og du velger likevel å bli?

*forundret*

[Gjest hvamenerdu]

Hva i all verden gjør du sammen med denne mannen? Ikke møter han dine behov psykisk, ikke seksuelt og ikke ellers.

Han bryter deg ned, og du velger likevel å bli?

*forundret*

Jeg har spurt meg mange ganger selv om HVORFOR jeg er glad i han.

Jeg klarer ikke å svare meg selv.

Men det må være noe...siden jeg har gitt så mye av meg selv til virkelig satse på dette forholdet.

[Gjest Elextra]

Får inntrykk av at du er redd for å være alene, og at du derfor tenker at en dårlig kjæreste er bedre enn ingen kjæreste.

Slik er det ikke!

[KaVa]

Jeg har spurt meg mange ganger selv om HVORFOR jeg er glad i han.

Jeg klarer ikke å svare meg selv.

Men det må være noe...siden jeg har gitt så mye av meg selv til virkelig satse på dette forholdet.

Kjære deg. Du har ansvar for ditt liv. Dersom noen går inn i liv og gjør sitt beste for å ødelegge ditt selvbilde, din tro på din verdi som menneske og som ikke tilfører livet ditt noe positivt, så er det ditt ansvar å komme deg ut av det forholdet.

At det er "noe" ved han som gjør at du blir, forstår jeg. Men er dette "noe" verdt alt du går igjennom? Og kan det være at du holder fast ved han for enten å "redde" han eller fordi han har fått deg til å tro at du er "heldig" som har fått han, og at du egentlig ikke fortjener noe bedre?

Kom deg unna. NÅ.

[gullfisk]

Jeg tror du kommer til å ha sånne tanker så lenge du er sammen med ham. Når du ikke er sammen med han lenger: Voila, tankene er vekk, og du trenger ikke ha "trua" på ham lenger. Det vil nok være mye mindre slitsomt enn slik du har det i dag. En kjæreste skal støtte deg og gi deg selvtillit og glede. har du en slik kjæreste? Å få "trua" på ham må han gjøre seg fortjent til, det er ikke noe du må skaffe deg og jobbe med for å klare å ha. Hvis han ikke er en du lett kan ha tiltro til, er han ingen god kjæreste for deg.

[bouenas]

Har vært i samme situasjon, og det du skriver med at det er hans tanker man tenker til slutt, stemmer veldig bra. Har bare aldri satt ord på det på den måten før.

Fantastisk godt å være tilbake til sine egne tanker og følelser, ihvertfall

Takk for det!! :-)

Godt å høre at også du er kom deg trygt ut av de vemmelige klørne.