Er forelskelse nødvendig i et forhold?

[zukia]

Jeg er ei jente på 28 år som nettopp har blitt samboer med verdens beste mann, men nå er jeg usikker på jeg deler de samme fremtidsdrømmene som han og om han er den rette for meg. Tanker og drømmer om fremtiden føles nå bare som forpliktelser. Vi har tidligere vært elskere over en lengre periode og hatt et relativt uforpliktende forhold. Dette har pågått mens han har vært i et annet forhold. Etter at dette forholdet tok slutt flyttet han ganske raskt inn til meg. Dette ble nok fremskyndet en del pga at han fikk tilbud om ny jobb på mitt hjemsted. Han er kjempe forelsket i meg, mens mine følelser ikke er like stormende. Fornuften min sier meg at han er den beste for meg, men magefølelsen er heller dårlig. Klarer ikke å gi slipp på han etter endelig å ha fått han heller. Vi har snakket en god del om min tvil. Min usikkerhet har forståelig nok gjort oss begge slitne og leie. Han mener at jeg nå burde vite om vi har det som skal til for å bli lykkelige. Men jeg er fortsatt usikker fordi jeg ikke er like forelsket som han. Mitt spørsmål er om det er mulig å lære seg å elske igjen? Vil min forelskelse blusse opp igjen? Det hadde vært så deilig å kunne vært sikker på at vi har det som skal til. Det hadde vært så deilig å kunne gitt den samme forelskelsen tilbake til han. Kan forholdet vare og bli sterkt når følelsene mine allerede i startfasen er så usikre?

[Gjest mij]

Har du vært forelsket i ham før?

Forelskelse er ikke noe man kan framtvinge - men det er heller ikke noen forutsetning for et godt forhold.

Den stormende forelskelsen vil uansett gå over etter en tid, men da sitter man forhåpentlig igjen med sterkere følelser - kjærlighet.

I vår kultur er forelskelsen verdsatt, mens i andre kulturer legger man vekt på å bli kjent med hverandre først.

[zukia]

Har du vært forelsket i ham før?

Forelskelse er ikke noe man kan framtvinge - men det er heller ikke noen forutsetning for et godt forhold.

Den stormende forelskelsen vil uansett gå over etter en tid, men da sitter man forhåpentlig igjen med sterkere følelser - kjærlighet.

I vår kultur er forelskelsen verdsatt, mens i andre kulturer legger man vekt på å bli kjent med hverandre først.

Joda, har vært forelsket før i han, men har også vært mer forelsket i andre enn han. Vi har dessuten vært venner lenge, så vi kjenner hverandre godt, men han mener at min forelskelse må være der for at han skal føle seg trygg og stole på forholdet vårt nå.

[Gjest mij]

Joda, har vært forelsket før i han, men har også vært mer forelsket i andre enn han. Vi har dessuten vært venner lenge, så vi kjenner hverandre godt, men han mener at min forelskelse må være der for at han skal føle seg trygg og stole på forholdet vårt nå.

Så det er mest han som savner forelskelsen din, ikke du?

Og den dårlige magefølelsen - går den på at han var utro med deg? Stoler du på ham, tror du?

[Gjest PandaMiranda]

Kanskje samboerskapet kom litt brått på for deg? Når man flytter sammen av praktiske hensyn, kan det være at det går litt for fort i svingene og at noe inni deg protesterer fordi du egentlig trenger mer tid.

En annen ting: om han er aldri så "fantastisk" som person - er du virkelig glad i ham? Eller kan det være at du var mer fascinert over spenningen rundt det å ha et hemmelig og forbudt forhold, enn det å investere i ham som person?

Når du sier at det bare kjennes ut som forpliktelser, høres det for meg ut som en veldig dårlig magefølelse.

Man kan kanskje greie seg i et forhold uten en stormende forelskelse, men skal det være et godt forhold er det nok nødvendig at man har kjærlighet for hverandre - i form av at man trenger hverandre, ønsker å stå hverandre nær og viser omsorg for hverandre.

Kanskje spenningen var så stor den gangen at dere ikke ble ordentlig kjent? Kanskje dreide det seg mer om drømmer og fantasier?

Han bør uansett klare å leve med tvilen din inntil du greier å avklare følelsene dine - såpass respekt trenger du hvis dette i det hele tatt skal ha en sjanse til å bli noe. Kanskje dere til og med kan trenge å være litt fra hverandre i denne fasen, for å få en langsommere start og ta dere tid til å bli ordentlig kjent?