Ønske

[Gjest a survivor]

Skulle ønske jeg kunne rive ut slitenheten fra hjernen min... bare ta den rett ut liksom! Røske og grave den ut engang for alle!

[Gjest Violsa]

vet du hva min erfaring er.

jo mindre jeg gjør jo mer sliten blir jeg.

Hvis jeg sløver foran pcen hele dagen er bare det og ta oppvasken nesten uoverkommelig.

Men når jeg trener og er aktiv får jeg masse mer energi.

det er bare meg da..vet ikke hva som gjelder for deg .)

[Gjest a survivor]

vet du hva min erfaring er.

jo mindre jeg gjør jo mer sliten blir jeg.

Hvis jeg sløver foran pcen hele dagen er bare det og ta oppvasken nesten uoverkommelig.

Men når jeg trener og er aktiv får jeg masse mer energi.

det er bare meg da..vet ikke hva som gjelder for deg .)

Jeg har ikke hvilt på over sju år.

[forsytia]

Jeg har ikke hvilt på over sju år.

Da er det kanskje på tide å sette seg i en stol. Ingen TV, radio og PC. Slapp helt av og nyt livet til du får lyst til å bevege deg.

Skulle hjernen begynne å kjede seg, tenk gjennom hva som gir deg energi. Skriv ned og gjør de tingene.

God sommer!

[Gjest a survivor]

Da er det kanskje på tide å sette seg i en stol. Ingen TV, radio og PC. Slapp helt av og nyt livet til du får lyst til å bevege deg.

Skulle hjernen begynne å kjede seg, tenk gjennom hva som gir deg energi. Skriv ned og gjør de tingene.

God sommer!

Jeg har ikke kjedet meg de siste ti år, siden den gang jeg brukte antipsykotika.

Det er vanskelig for meg å sette meg ned i en stol, med en ene hensikt å slappe av.

Jeg lar meg drive at naturens ønske om å kvitte seg med sitt stress. Og det skjer blant annet gjennom å skrive.

Det hender også en sjelden gang gjennom å sette seg ned i en stol, og kikke ut gjennom vinduet.

Så bildet er ikke riktig så unyansert som jeg gir inntrykk av.

Men tiden er ennå ikke kommet for at jeg ofte kan gjøre det du forskriver.

Stresset må få leve sitt liv, og dets liv er å slippes ut. Det er slik jeg får energi.

For stresset tiltrekker seg energi, nærmest som et sort hull. Derfor må jeg slippe ut stressets kilde. Det skjer eksempelvis gjennom det jeg her skriver, i overført betydning.

Skulle jeg fulgt din oppskrift, så skulle jeg eksempelvis først startet med å la være å svare på ditt innlegg.

Det hender at jeg klarer å velge å gjøre det. Men jeg erfarer at jeg får mer energi eller iallefall minster mindre energi gjennom å svare slik jeg gjør nå.

Og jeg har også tider hvor jeg ikke har noe å skrive eller å prate om. Da er det nok slik at underbevisstheten arbeider ganske tungt. Og den trekker da så mye energi fra bevisstheten at jeg opplever meg så sliten at jeg ikke orker å se ut av vinduet heller.

Så nå ser jeg faktisk frem til andre etappe av Tour de France, og ser frem til at Thor Hushovd skal forsvare sin gule ledertrøye.

For øvrig ser jeg frem til Tippekampene i norsk fotball idag, for dette er første helgen på minst sju år hvor jeg har levert inn en tippekupong. Jeg var meget opptatt av fotballresultater tidligere, og det er et stort fremskritt at jeg har klart å levere inn en kupong igjen nå. Det viser at mitt fokus har flyttet seg ørlite ut av meg selv. Det er godt å oppleve.

Og så er det slik at jeg aldri har vært den typen som setter meg ned og slapper av. Jeg har alltid vært en aktiv liten gutt. Det betyr langt fra hyperaktiv, for det er ikke betegnelser som passer på meg. Nei, jeg har alltid vært opptatt med vanlige aktiviter, og kjedet meg veldig sjelden som barn, dog med unntak av enkelte søndagsettermiddager, dersom det var gråvær ute, og nok puberteten var i anmarsj, det siste ser jeg nå i ettertid.

Og så passer det fint å avslutte med å kommentere fotball-vm. For det er slik at jeg gleder meg over portugisernes fremgang. De fikk sølv i europamesterskapet, og kan være gode for gull i verdensmesterskapet.

Dessuten har de røde, gule og grønne farger, som ispedd litt mørkelilla eller sort, gjenspeiler mine tolv siste år.

Så da skulle vel det meste være sagt. Jeg vil påstå at jeg fikk mer energi av å skrive dette, enn gjennom å sette meg i en stol.

Men det kommer en tid, hvor jeg kommer til å gjøre nettopp det du foreskriver, nemlig å sette meg i en stol, og veie de tanker som dukker opp, mot hverandre, og velge å utføre den tanken som vil gi meg mest energi - når jeg selv ønsker å utføre den.

Men jeg har ennå ikke kommet til det stadiet.

For det er slik at krenkelser produserer stress. Og stress har sin natur. Det er viktig at man prøver å spille på lag med dette, og ikke undertrykker det. Man skal selvsagt heller ikke la seg drive med og følge det uhemmet. Selvsagt ikke.

Det er den gylne middelvei som gjelder her, som overalt ellers.

Og - den røde tråden gjennom alt jeg foretatt meg i disse siste sju år, er den frie viljens samspill med naturens gang, altså stressets og følelsenes gang.

Så - da er jeg vel iferd med å avslutte dette innlegget. Eller riktigere, dette innlegget er iferd med å avsluttes.

Og likefullt vil jeg påstå at jeg har en fri vilje, og at jeg bruker denne.

Det vil man forstå, dersom man i ettertid analyserer min adferd, sett alle årene under ett.

Så sånn var det.

Tusen takk for ditt innspill.

En hvit fjær virvler videre bortover i den varme luftlaget.

Speiles blankt mot havets bølgende overflate.

Hvitt. Hvit.