Jeg er alltid ensom om sommeren

[Gjest alene om sommeren]

Sommer er herlig, men jeg får alltid en sterk ensomhetsfølelse på denne tiden som pleier å avta i august igjen. Noen som opplever noe lignende. Jeg er mye alene om sommeren for da reiser de fleste vekk.

[Gjest Signert]

Jepp. Det opplever jeg også. Derfor er sommeren en tid hvor jeg får tenkt mye. Jeg går lange turer i skogen og får bearbeidet mange tanker jeg fortrenger resten av året. Jeg opplever også en slags tommhetsfølelse om sommeren når jeg er ferdig med eksamen. Ingen ting av det jeg gjør virker meningsfylt.

I år har jeg kjøpt meg en veldig interessant bok - chain of command av seymour hersh. Den handler om fangemishandlingen på guantanamo og abu grahib og hvordan dette kunne skje. Boken har gitt meg en litt mer meningsfylt start på sommerferien og kan absolutt anbefales.

Jeg tror det er mange som opplever det som deg. Min oppfordring til deg er at du må prøve å nyte å ha litt tid for deg selv. Gå på kafe alene (utrolig hyggelig:), ta med deg en god bok og sol deg i en park (hvis du har en å gå til), tren, lag god mat til deg selv, gå på gallerier hvis du liker det. Prøv å skape litt mening i din ensome tilværelse.

Å være ensom er en del av livet - lær deg å like det. Hvis du har venner og kan være sammen med dem resten av året har du vel ingen ting å bekymre deg for? Jeg tror at jeg vil ha mye igjen for å ha tilbrakt noen dager eller uker i ensomhet senere i livet. En dag blir jeg kanskje skilt eller enke og da kan det være godt å vite at jeg faktisk har taklet en ensom tilværelse på en god måte tidligere.

Håper du kan finne litt hjelp i dette innlegget. Du er absolutt ikke alene om å være ensom:)

[Gjest alene om sommeren]

Jepp. Det opplever jeg også. Derfor er sommeren en tid hvor jeg får tenkt mye. Jeg går lange turer i skogen og får bearbeidet mange tanker jeg fortrenger resten av året. Jeg opplever også en slags tommhetsfølelse om sommeren når jeg er ferdig med eksamen. Ingen ting av det jeg gjør virker meningsfylt.

I år har jeg kjøpt meg en veldig interessant bok - chain of command av seymour hersh. Den handler om fangemishandlingen på guantanamo og abu grahib og hvordan dette kunne skje. Boken har gitt meg en litt mer meningsfylt start på sommerferien og kan absolutt anbefales.

Jeg tror det er mange som opplever det som deg. Min oppfordring til deg er at du må prøve å nyte å ha litt tid for deg selv. Gå på kafe alene (utrolig hyggelig:), ta med deg en god bok og sol deg i en park (hvis du har en å gå til), tren, lag god mat til deg selv, gå på gallerier hvis du liker det. Prøv å skape litt mening i din ensome tilværelse.

Å være ensom er en del av livet - lær deg å like det. Hvis du har venner og kan være sammen med dem resten av året har du vel ingen ting å bekymre deg for? Jeg tror at jeg vil ha mye igjen for å ha tilbrakt noen dager eller uker i ensomhet senere i livet. En dag blir jeg kanskje skilt eller enke og da kan det være godt å vite at jeg faktisk har taklet en ensom tilværelse på en god måte tidligere.

Håper du kan finne litt hjelp i dette innlegget. Du er absolutt ikke alene om å være ensom:)

Jeg er skilt og har vært det en stund og barna er for store til å være sammen med meg om sommeren, selvom de bor fremdeles hos meg.

Jeg har mange venner, men det er annerledes i min alder og situasjon enn hos barna mine f.eks. som er ungdommer og går i flokk hele tiden. Mine venner har familier og andre venner igjen slik at julimåned tilbringer jeg mest alene.

Jeg har nok å gjøre. Jeg er en energisk person som alltid finner på noe. Det er bare denne ensomhetsfølelsen som blir så sterk om sommeren.

I desember var jeg langt nede noen dager og bestemte meg for ikke å dra på julebord en fredagskveld (jeg var på to andre). En venn ringte og ville få meg ut å spise sammen med flere. Jeg sa nei, men måtte love å komme to dager senere. Rett etter på ringte en annen venn og når han hørte hvor deppa jeg var sa han at jeg skulle kle på meg øyeblikkelig og han skulle ta meg ut å spise. Jeg fikk ikke lov å si nei, og han spanderte en flott middag.

To dager senere dro jeg sammen med den andre vennen min og flere og da vi skulle betale insisterte han på å betale for meg. Jeg lovet meg selv da å huske denne helgen hver gang jeg følte ensomhet og savnet venner.

[Gjest Signert]

Jeg er skilt og har vært det en stund og barna er for store til å være sammen med meg om sommeren, selvom de bor fremdeles hos meg.

Jeg har mange venner, men det er annerledes i min alder og situasjon enn hos barna mine f.eks. som er ungdommer og går i flokk hele tiden. Mine venner har familier og andre venner igjen slik at julimåned tilbringer jeg mest alene.

Jeg har nok å gjøre. Jeg er en energisk person som alltid finner på noe. Det er bare denne ensomhetsfølelsen som blir så sterk om sommeren.

I desember var jeg langt nede noen dager og bestemte meg for ikke å dra på julebord en fredagskveld (jeg var på to andre). En venn ringte og ville få meg ut å spise sammen med flere. Jeg sa nei, men måtte love å komme to dager senere. Rett etter på ringte en annen venn og når han hørte hvor deppa jeg var sa han at jeg skulle kle på meg øyeblikkelig og han skulle ta meg ut å spise. Jeg fikk ikke lov å si nei, og han spanderte en flott middag.

To dager senere dro jeg sammen med den andre vennen min og flere og da vi skulle betale insisterte han på å betale for meg. Jeg lovet meg selv da å huske denne helgen hver gang jeg følte ensomhet og savnet venner.

Er du sikker på at vennene dine er så opptatt som du tror?

[Gjest alene om sommeren]

Er du sikker på at vennene dine er så opptatt som du tror?

Mange av mine venner (inkludert de jeg nevnte i forrige venner) har ferie og reiser vekk midt på sommeren.

Jeg vet ikke, jeg treffer venner innimellom. Kanskje er dette bare følelsen av å være alene og forlatt som skilte kvinner med voksne barn ofte opplever.

[Gjest signatura]

Tror det er ganske vanlig! De som er i farta er så synlige, og de snakker høyt og ivrig om sine opplevelser. Alle de andre tier stille og er flaue og triste over sin rolige og ensomme sommer. Du er IKKE alene!

[Gjest alene om sommeren]

Tror det er ganske vanlig! De som er i farta er så synlige, og de snakker høyt og ivrig om sine opplevelser. Alle de andre tier stille og er flaue og triste over sin rolige og ensomme sommer. Du er IKKE alene!

De som snakker høyt og ivrig om sine opplevelser er ofte like ensomme.

[Gjest signatura]

Mange av mine venner (inkludert de jeg nevnte i forrige venner) har ferie og reiser vekk midt på sommeren.

Jeg vet ikke, jeg treffer venner innimellom. Kanskje er dette bare følelsen av å være alene og forlatt som skilte kvinner med voksne barn ofte opplever.

Løsningen er nok om du kommer over noen andre kvinner som er i din situasjon, da kan dere gå på kafe sammen, ta dagsturer og sitte på uterestauranter og fnise sammen. Ellers har jeg erfaring med at voksne/halvvoksne barn alltid blir med ut hvis en spanderer på dem. Men en må jo ha råd da! Ut å spise eller på kino/teater med besøk på uterestaurant etterpå.

I store byer TROR jeg det er lettere å være ensom. Det lyser ikke av deg liksom, at JEG er alene, og det er mange i samme situasjon. Bok og avis er gode kamerater når en sitter alene. Føler jeg meg ensom sender jeg SMS til venner, det gjør meg godt å få et svar, da er jeg liksom ikke helt alene.

Har du ork, kan du kanskje bli besøksvenn, besøke noen som er enda mer ensomme en deg? Noen har ingen venner eller familie, verken sommer eller vinter.

[Gjest signatura]

De som snakker høyt og ivrig om sine opplevelser er ofte like ensomme.

Ja, det er de nok ofte, men det er lett å la seg lure.

[Gjest printa]

Mange av mine venner (inkludert de jeg nevnte i forrige venner) har ferie og reiser vekk midt på sommeren.

Jeg vet ikke, jeg treffer venner innimellom. Kanskje er dette bare følelsen av å være alene og forlatt som skilte kvinner med voksne barn ofte opplever.

Jeg opplever det samme, og tror ikke det gjelder bare for skilte damer med voksne unger.

Jeg og jenta mi er også alene om sommeren, og det er ikke så morsomt når alle andre reiser vekk, eller ferierer sammen med familien.

[Gjest alene om sommeren]

Løsningen er nok om du kommer over noen andre kvinner som er i din situasjon, da kan dere gå på kafe sammen, ta dagsturer og sitte på uterestauranter og fnise sammen. Ellers har jeg erfaring med at voksne/halvvoksne barn alltid blir med ut hvis en spanderer på dem. Men en må jo ha råd da! Ut å spise eller på kino/teater med besøk på uterestaurant etterpå.

I store byer TROR jeg det er lettere å være ensom. Det lyser ikke av deg liksom, at JEG er alene, og det er mange i samme situasjon. Bok og avis er gode kamerater når en sitter alene. Føler jeg meg ensom sender jeg SMS til venner, det gjør meg godt å få et svar, da er jeg liksom ikke helt alene.

Har du ork, kan du kanskje bli besøksvenn, besøke noen som er enda mer ensomme en deg? Noen har ingen venner eller familie, verken sommer eller vinter.

Nei løsningen er ikke å finne andre kvinner i samme situasjon. Jeg har mange venner, og jeg driver med mye. Jeg er opptatt hele tiden og det er ikke mangel på tiltak som er problemet mitt.

Det er så lett å si gå ut og finn andre. Når jeg leser svaret ditt så er det ikke meg du svarer. Du gir et standardisert svar som ikke passer alle.

Jeg trives ikke sammen med hvem som helst, hvor som helst og når som helst. Det er koselig å gå turer og prate, men det kommer anpå hva man prater om. Det er mye bedre å gå turer alene enn å være sammen med kjedelige mennesker.

Om det har med størrelsen på stedet å gjøre har jeg liten tro på.

[Gjest Tja..!]

Nei løsningen er ikke å finne andre kvinner i samme situasjon. Jeg har mange venner, og jeg driver med mye. Jeg er opptatt hele tiden og det er ikke mangel på tiltak som er problemet mitt.

Det er så lett å si gå ut og finn andre. Når jeg leser svaret ditt så er det ikke meg du svarer. Du gir et standardisert svar som ikke passer alle.

Jeg trives ikke sammen med hvem som helst, hvor som helst og når som helst. Det er koselig å gå turer og prate, men det kommer anpå hva man prater om. Det er mye bedre å gå turer alene enn å være sammen med kjedelige mennesker.

Om det har med størrelsen på stedet å gjøre har jeg liten tro på.

De kjedelige menneskene pleier ikke være kjedelig vet du, bare sjenerte/nervøse. Tar bare lenger tid og komme "innpå" dem.

[Gjest alene om sommeren]

De kjedelige menneskene pleier ikke være kjedelig vet du, bare sjenerte/nervøse. Tar bare lenger tid og komme "innpå" dem.

Det var kanskje dumt å bruke uttrykket kjedelig, men ikke alle mennesker er interessante å være sammen med.

[Gjest mjuff]

Prøv å se positivt på det. Du er kanskje en ellers veldig sosial type, og liker deg best sammen med andre. Men hvis du gir deg sjangsen, kom deg ut og gjør ting alene, det er ganske deilig og avslappende. Prøv å ikke tenk at du er ensom, da blir alt verre.

[Gjest mjuff]

Jeg er skilt og har vært det en stund og barna er for store til å være sammen med meg om sommeren, selvom de bor fremdeles hos meg.

Jeg har mange venner, men det er annerledes i min alder og situasjon enn hos barna mine f.eks. som er ungdommer og går i flokk hele tiden. Mine venner har familier og andre venner igjen slik at julimåned tilbringer jeg mest alene.

Jeg har nok å gjøre. Jeg er en energisk person som alltid finner på noe. Det er bare denne ensomhetsfølelsen som blir så sterk om sommeren.

I desember var jeg langt nede noen dager og bestemte meg for ikke å dra på julebord en fredagskveld (jeg var på to andre). En venn ringte og ville få meg ut å spise sammen med flere. Jeg sa nei, men måtte love å komme to dager senere. Rett etter på ringte en annen venn og når han hørte hvor deppa jeg var sa han at jeg skulle kle på meg øyeblikkelig og han skulle ta meg ut å spise. Jeg fikk ikke lov å si nei, og han spanderte en flott middag.

To dager senere dro jeg sammen med den andre vennen min og flere og da vi skulle betale insisterte han på å betale for meg. Jeg lovet meg selv da å huske denne helgen hver gang jeg følte ensomhet og savnet venner.

Da er du jo heldig. Du har jo mange venner. Sommeren varer bare et par måneder. De ti resterende månedene er du ikke ensom

[Gjest mjuff]

Jeg opplever det samme, og tror ikke det gjelder bare for skilte damer med voksne unger.

Jeg og jenta mi er også alene om sommeren, og det er ikke så morsomt når alle andre reiser vekk, eller ferierer sammen med familien.

ånei. Det samme opplever jeg, en ung jente i parforhold. Ikke noe unikt for skilte mammaer