Har foreldrene dine er favorittbarn?

[Gjest familieforhold]

Mamma har altid foretrukket broren min foran meg, mens jeg heldigvis var pappa sin favoritt.

Alle foreldre påstår at de er like glad i alle barna sine, men det tror jeg ikke er helt sant.

[Dorthe]

Man er like glad i alle men på litt forskjellig måte. Det er ulike ting man setter pris på. Unger er jo ikke like.

[DarkPink]

Foreldrene mine foretrekker hver sin bror, skjønt jeg var enebarn som fikk mye oppmerksomhet lenge.

Merker selv at jeg går mye bedre overens med ene broren enn med andre, fordi han fungerer mye mer på samme måte som meg mht følelser og slikt. Det er lett for meg å behandle ham slik han ønsker å bli behandlet og slik jeg skulle ønske jeg ble behandlet ved følelsesutbrudd o.l. Den andre broren greier jeg ikke å imøtekomme overhodet når han "klikker".

Tror det går mye på hvilket av barna som mest ligner din rolle da du var barn. Om du var den flinke eller den slemme søsteren, om du var den som ertet, eller den som ble ertet, osv.

[Gjest inalina]

Kan fortelle at jeg og mannen min er foreldre selv. Vi har en gutt mannen min liker ganske godt. Mens jeg slitermed å like ham...

Skuffet over at han ikke var det drømmebarnet jeg alltid har ønsket meg. Veeeeldig egoistisk, men sant...

[Dorthe]

Kan fortelle at jeg og mannen min er foreldre selv. Vi har en gutt mannen min liker ganske godt. Mens jeg slitermed å like ham...

Skuffet over at han ikke var det drømmebarnet jeg alltid har ønsket meg. Veeeeldig egoistisk, men sant...

Ingen unger er drømmebarnet men man elsker dem uansett. Dere har sikkert kommet feil ut og det bør du be om hjelp for.

[Gjest this is a signature]

Føler det helt identisk selv.

[Gjest KariKruskakli]

Nei,jeg er ganske sikker på at de ikke har det.

Det er mulig å være like glade i alle barna. Jeg er ihvertfall akkurat like glade i mine 3 barn.

[Gjest KariKruskakli]

Man er like glad i alle men på litt forskjellig måte. Det er ulike ting man setter pris på. Unger er jo ikke like.

Som jeg skulle ha sagt det selv.

[Gjest togli]

Man er like glad i alle men på litt forskjellig måte. Det er ulike ting man setter pris på. Unger er jo ikke like.

Enig!

[flisa]

Jeg elsker mine 3 pluss barnebarnet like mye - men de er ulike og noe ganger kan det se ut som at man gjør mer for én - fordi den trenger det mer....akkurat da. Så fra søskens synspunkt KAN man risikere at det ser ut som en er yndling.

[mrxx]

Aldri i verden om jeg kunne tenkt meg å gjort forskjell på barna mine. Jeg har ingen favoritter, de er forskjellige med forskjellige egenskaper, men det kan ikke falle meg inn at jeg skal like den ene bedre enn den andre.

Sine barn gjør man ikke forskjell på.

[Gjest fantastiske frida]

Nei det har de ikke, og det har ikke jeg heller. Ser at foreldrene mine får forskjellig kontakt med barnebarna, men kan ikke anklage dem for å favorisere spesielt. Synes ofte at det blir mere påfallende med favorisering av barnebarn. Barna sine elsker man som de er.

[Lurveline]

Barn er forskjellige også innad i samme søskenflokk, og trenger derfor ulik oppdragelse. Men fra et barns ståsted kan jo dette se ut som forskjellsbehandling.

[Gjest signatura]

Jeg er selv mamma, og tror de fleste foreldrene er like glade i alle barna sine. Forskjellen er bare at det er lettere/vanskeligere å forholde seg til de enkelte i forhold til hvordan en egens personlighet er. Dette kan feiloppfattes om om en er mer/mindre glad i enkelte.

Feks er jeg veldig lik et av barna mine. Det både gleder og irriterer meg. Det er lettere å forstå vedkommende, men samtidig VELDIG irriterende når mine egne feil og mangler kommer til syne i avkommet.

Et av de andre barna har en personlighet jeg alltid har ønsket meg, og det lar jeg meg sjarmere av. DET kan jo også oppfattes som om jeg er mer 'glad i' dette barnet.

Barn er forskjellige og vi foreldre er forskjellige. Barn har jo også ofte en av foreldrene som favoritt, pga at de går bedre sammen med denne enn med den andre foreldren!

[NeaNoor]

Nei, det har jeg aldri hatt inntrykk av at de har. Heldigvis.

[Gjest Samfunnskritiker]

Aldri i verden om jeg kunne tenkt meg å gjort forskjell på barna mine. Jeg har ingen favoritter, de er forskjellige med forskjellige egenskaper, men det kan ikke falle meg inn at jeg skal like den ene bedre enn den andre.

Sine barn gjør man ikke forskjell på.

Jeg tror alle foreldre har favorittbarn. Mine foreldre hadde det, jeg har det. I erkjennelsen av dette, ligger også et bevisst forhold til hvordan jeg forholder meg til dette.

Når en har flere barn, "fenger" personligheten til barna litt ulikt. Heldigvis har vi "mamma og pappa barn".

Eller kanskje er det barna, som har favoritt forelder- og ikke omvendt?

[mrxx]

Jeg tror alle foreldre har favorittbarn. Mine foreldre hadde det, jeg har det. I erkjennelsen av dette, ligger også et bevisst forhold til hvordan jeg forholder meg til dette.

Når en har flere barn, "fenger" personligheten til barna litt ulikt. Heldigvis har vi "mamma og pappa barn".

Eller kanskje er det barna, som har favoritt forelder- og ikke omvendt?

Jeg har i alle fall ikke favoritt barn. Det synes jeg er stygt gjort mot barna faktisk.

Jeg hadde forstått det hvis et av barna var en tulling ut av en annen verden og bare laget kvalme og faenskap. Men er det sunne og gode barn og oppfører seg bra, så forstår jeg det ikke.

Barna merker jo det selv hvis enkelte av barna er favoritter, de får fordeler andre kanskje ikke får. Stakkars det barnet som ikke føler at det er like godt likt. Det vil jeg ikke utsette barna mine for.

[Gjest ja det har de]

Jeg tror ikke på det. Mine foreldre har alltid bare kritisert meg og mitt, mens de andre er favoritter og skrytes opp i skyene. De har vært snillere enn meg (jeg festet fra jeg var 18) og flinkere på skolen. Også nå kan de kjefte for noe jeg gjorde for mange år siden, selv om jeg er over 30 og har familie selv. Jeg føler at jeg aldri har vært god nok, og det er vondt å enda få kjeft.

[Gjest Samfunnskritiker]

Ingen unger er drømmebarnet men man elsker dem uansett. Dere har sikkert kommet feil ut og det bør du be om hjelp for.

Hvorfor i allverden, skal en ha hjelp for alt mulig? Hvorfor skal normale ting, bli unormalt, bare det ikke stemmer med det folk tør og ikke tør si?

Det er slike som deg, som skaper "stigma" folk, de som ikke skal passe inn. Jeg tror det er helt normalt å komme litt ulikt overens med egne barn. (Jmf.freud utviklingspsykologi).

[EllaJo]

Alle barn er forskjellige, men jeg tror de aller fleste foreldre er like glade i barna sine.

Selv synes jeg foreldrene mine har forskjellsbehandlet meg og søsteren min til tider. Men likevel vet jeg at de er glade i oss.