Hvordan gjøre det slutt mellom barn og eks-kjæreste?

[Gjest Persille]

Altså - jeg har vært sammen med en gutt i to år, men nå er det definitivt slutt.

Han har vært en dust, gjort og sagt ting han ikke burde gjort - og jeg MÅ bli ferdig med ham (selv om det er et lite helvete i seg selv).

Siste halvåret har det vært litt av og på, men vi har vært reservert for hverandre om man kan si det sånn - men nå er det nok. Jeg vet ikke om jeg vil ha et vennskap til ham (han vil ha det) tatt i betrakting at jeg egentlig har andre følelser, og jeg vet ikke om jeg aldri vil snakke med ham igjen - eller hvordan det skal være fremover. Det eneste jeg vet er at jeg må slutte å være glad i ham, slutte og bry meg.

Uansett; Billa er jo knyttet til denne gutten på et vis - det sier seg selv etter at vi har hatt et forhold i to år. Hun snakker om ham, vil til ham, vil ringe ham, og vil gjøre ting med ham som de har gjort før.

Jeg har ikke snakket om ham, eller nevnt ham - eller gjort noe for å "minne" henne på ham i denne perioden, bare håpet at det skulle fade ut - men det gjør det altså ikke.

Forrige uke skjedde det noe som gjorde at jeg fikk et lite "sammenbrudd" om man kan kalle det det, og hun så meg gråte - og ikke bare litt... Jeg kunne ikke skjule det, og da hun spurte sa jeg at jeg var lei meg fordi han hadde sagt noe dumt til meg. Kanskje ikke så pedagogisk - men det var nå hvertfall det jeg sa.

Dette har hun bitt seg merke i, og hun vet at jeg ikke vil treffe ham - det har jeg sagt. Men hun er ikke dummere enn at hun sier han ikke sier dumme ting til henne, at han liker henne - og at hun vil treffe ham.

Så - hvordan forklarer jeg at det ikke kan bli aktuelt, uten å sverte ham mer enn jeg allerede har gjort? Hvordan gjøre det "slutt" mellom dem?

[Lillemus]

Hva med å si noe sånt som at "mamma vil ikke at du skal treffe ham mer, du er for liten til å forstå hvorfor nå, men når du blir stor så vil du forstå det." ??

[Gjest Persille]

Hva med å si noe sånt som at "mamma vil ikke at du skal treffe ham mer, du er for liten til å forstå hvorfor nå, men når du blir stor så vil du forstå det." ??

Vi er midt i verste hvorfor-alder, og jeg innbiller meg at hun ikke vil gi seg med det.

Det var omtrent det jeg prøvde på i morges da hun ville dit i ettermiddag, og jeg sa vi ikke kunne fordi jeg ikke ville treffe ham, og ikke ville at hun skulle treffe ham heller.

Da svarte hun at han er snill og blid med meg mamma, han sier ikke dumme ting til meg...

[Gjest gormet]

Hva med å si noe sånt som at "mamma vil ikke at du skal treffe ham mer, du er for liten til å forstå hvorfor nå, men når du blir stor så vil du forstå det." ??

Du har ikke unger har du vel? Litt oppegående unger vil ha litt mer forklaring enn det der ja.

[Lillemus]

Du har ikke unger har du vel? Litt oppegående unger vil ha litt mer forklaring enn det der ja.

Jeg har to stykker selv jo, og de er meget oppegående begge to.

Heldigvis har jeg ikke vært i den situasjonen Persille er i, men jeg er sikker på at hun klarer å løse det på beste måte.

Forøvrig synes jeg heller du kan komme med et konstruktivt forslag til Persille selv fremfor å rakke ned på de som i alle fall prøver...

[Ulrikke]

Hvor gammel er hun?

(Husker ikke, og trenger et visst begrep om det før jeg svarer...)

[Gjest gormet]

Jeg har to stykker selv jo, og de er meget oppegående begge to.

Heldigvis har jeg ikke vært i den situasjonen Persille er i, men jeg er sikker på at hun klarer å løse det på beste måte.

Forøvrig synes jeg heller du kan komme med et konstruktivt forslag til Persille selv fremfor å rakke ned på de som i alle fall prøver...

Når du svarer så dumt må du nesten regne med å få høre det da.

[Gjest Persille]

Hvor gammel er hun?

(Husker ikke, og trenger et visst begrep om det før jeg svarer...)

3 år.

Men uvanlig oppegående likevel, synes liksom hun er mer reflektert enn de andre tre-åringene vi kjenner...

[Gjest Persille]

Jeg har to stykker selv jo, og de er meget oppegående begge to.

Heldigvis har jeg ikke vært i den situasjonen Persille er i, men jeg er sikker på at hun klarer å løse det på beste måte.

Forøvrig synes jeg heller du kan komme med et konstruktivt forslag til Persille selv fremfor å rakke ned på de som i alle fall prøver...

Ikke gidd å bry deg om det - noen må være idioter...

Jeg ble glad for svaret jeg - og da spiller det ingen rolle hva gormet mener

Dessuten var jo det det første jeg prøvde, så vi tenkte likt.

[Lillemus]

Ikke gidd å bry deg om det - noen må være idioter...

Jeg ble glad for svaret jeg - og da spiller det ingen rolle hva gormet mener

Dessuten var jo det det første jeg prøvde, så vi tenkte likt.

Jeg har vært borti såpass mange troll her inne at det går helt fint. )

Dessuten svarte jeg noe i samme gata til han som lurte på det med "tørr kjede" tidligere i dag.... ;o)

[Gjest Kort prosess]

Hva i alle dager er problemet? Ungen er 3 år! Du sier til henne at dere dessverre ikke skal ha kontakt mer, at han er flyttet e.l. Om en uke eller to har hun glemt at han eksisterer.

Hadde skjønt det om jenta var 12 og hadde kjent han i ti år.

[Ulrikke]

3 år.

Men uvanlig oppegående likevel, synes liksom hun er mer reflektert enn de andre tre-åringene vi kjenner...

Okei...

Jeg tror jeg ville sagt - uten at jeg er noen ekspert på akkurat dette - at "Mamma og "Per" er ikke kjærester lenger. Det betyr at mamma og "Per" ikke kommer til å være sammen eller treffes mer. Jeg vet at du synes det er dumt og trist, men dessverre så betyr det at "Per" og jeg ikke er kjærester lenger at du ikke kan treffe ham mer."

Noe i den duren...

Og legge til at HUN har lov til å være sinna på deg for det, og synes det er dumt, og at hun har lov til å savne ham - og støtte henne i at han aldri har sagt eller gjort noe dumt mot henne.

Og hvis hun raser, protesterer og/eller argumenterer, så får du ta den varianten som både du og Lillemus allerede har vært inne på - at du vet at hun ikke liker det, men at dette er det dere som voksne som bestemmer, og at sånn blir det (og at hun har lov til å ikke like det, og at hun har lov til å like "Per" og savne ham).

Hva sier han forresten om saken? Er han en sånn type som kunne forklart henne omtrent det tilsvarende selv, sånn at hun har det fra dere begge?

Misunner deg ikke dette, håper ting roer seg i sjela litt fortere enn du tror akkurat nå!

[Gjest gormet]

Ikke gidd å bry deg om det - noen må være idioter...

Jeg ble glad for svaret jeg - og da spiller det ingen rolle hva gormet mener

Dessuten var jo det det første jeg prøvde, så vi tenkte likt.

Ja, men det hjalp jo ikke gjorde det? Du må bare si det som det er. Du er ikke sammen med fyren lengre, og da er ikke han en del av deres liv lengre. Det innebærer da at hun ikke heller kan treffe ham mer.

[Gjest gormet]

Hva i alle dager er problemet? Ungen er 3 år! Du sier til henne at dere dessverre ikke skal ha kontakt mer, at han er flyttet e.l. Om en uke eller to har hun glemt at han eksisterer.

Hadde skjønt det om jenta var 12 og hadde kjent han i ti år.

Ikke så lett vet du for noen som ikke har særlig kjennskap til barn og hvordan de tenker, for det har hun tydeligvis ikke.

[DarkPink]

Okei...

Jeg tror jeg ville sagt - uten at jeg er noen ekspert på akkurat dette - at "Mamma og "Per" er ikke kjærester lenger. Det betyr at mamma og "Per" ikke kommer til å være sammen eller treffes mer. Jeg vet at du synes det er dumt og trist, men dessverre så betyr det at "Per" og jeg ikke er kjærester lenger at du ikke kan treffe ham mer."

Noe i den duren...

Og legge til at HUN har lov til å være sinna på deg for det, og synes det er dumt, og at hun har lov til å savne ham - og støtte henne i at han aldri har sagt eller gjort noe dumt mot henne.

Og hvis hun raser, protesterer og/eller argumenterer, så får du ta den varianten som både du og Lillemus allerede har vært inne på - at du vet at hun ikke liker det, men at dette er det dere som voksne som bestemmer, og at sånn blir det (og at hun har lov til å ikke like det, og at hun har lov til å like "Per" og savne ham).

Hva sier han forresten om saken? Er han en sånn type som kunne forklart henne omtrent det tilsvarende selv, sånn at hun har det fra dere begge?

Misunner deg ikke dette, håper ting roer seg i sjela litt fortere enn du tror akkurat nå!

Enig!

Opplevd mange slike situasjoner selv som barn, og jeg tror dette er det beste.

[Hawkwind]

Har barnet tilbrakt tid med han alene; eller har barnets samkvem med fyren kun vært når du har vært til stede?

Ikke at det betyr så veldig mye - men om barnet ditt har en velutviklet hukommelse og har tilbrakt alenetid med denne fyren; vil det nok ta noe lengre tid før barnet glemmer vedkommende.

Ellers er det vel å forklare så enkelt og ukomplisert som mulig - "mamma og xxx er ikke venner lengre, og derfor kommer vi ikke til å besøke xxx noe mer".

Eller noe i den dur.

"Sånn er det bare" på eventuelle gravespørsmål.

Ihvertfall hva jeg ville forsøkt om jeg kom i tilsvarende situasjon en gang.

[Lillemus]

Okei...

Jeg tror jeg ville sagt - uten at jeg er noen ekspert på akkurat dette - at "Mamma og "Per" er ikke kjærester lenger. Det betyr at mamma og "Per" ikke kommer til å være sammen eller treffes mer. Jeg vet at du synes det er dumt og trist, men dessverre så betyr det at "Per" og jeg ikke er kjærester lenger at du ikke kan treffe ham mer."

Noe i den duren...

Og legge til at HUN har lov til å være sinna på deg for det, og synes det er dumt, og at hun har lov til å savne ham - og støtte henne i at han aldri har sagt eller gjort noe dumt mot henne.

Og hvis hun raser, protesterer og/eller argumenterer, så får du ta den varianten som både du og Lillemus allerede har vært inne på - at du vet at hun ikke liker det, men at dette er det dere som voksne som bestemmer, og at sånn blir det (og at hun har lov til å ikke like det, og at hun har lov til å like "Per" og savne ham).

Hva sier han forresten om saken? Er han en sånn type som kunne forklart henne omtrent det tilsvarende selv, sånn at hun har det fra dere begge?

Misunner deg ikke dette, håper ting roer seg i sjela litt fortere enn du tror akkurat nå!

En flott måte å si det på! )

[Gjest aiojg]

Vi er midt i verste hvorfor-alder, og jeg innbiller meg at hun ikke vil gi seg med det.

Det var omtrent det jeg prøvde på i morges da hun ville dit i ettermiddag, og jeg sa vi ikke kunne fordi jeg ikke ville treffe ham, og ikke ville at hun skulle treffe ham heller.

Da svarte hun at han er snill og blid med meg mamma, han sier ikke dumme ting til meg...

En tre åring lever "her og nå"...Dersom du har sagt at dere ikke er venner lenger, vil det gå over av seg selv.

Tenk tilbake til dine egne minner fra bardommen: Du husker sikkert ikke så mye fra det som skjedde da du var 3 år...Dette vil også gjelde jenta di; så lenge hun ikke jevnlig får oppdateringer om forholdet deres,at dere snakker om ham og bevarer minnene.

Jeg mistet selv kontakten med ei venninne som hadde et barn på samme alder som barnet mitt da de var 3-4 år. Han kom med en kommentar ett år etterpå at han savnet kameraten, men det stakk ikke så veldig dypt. De får nye kontakter/venner...Slik er livet. Noen venner blir værende mens nye kan dukke opp.

[mumitrollet]

Hva i alle dager er problemet? Ungen er 3 år! Du sier til henne at dere dessverre ikke skal ha kontakt mer, at han er flyttet e.l. Om en uke eller to har hun glemt at han eksisterer.

Hadde skjønt det om jenta var 12 og hadde kjent han i ti år.

Barn har bedre hukommelse enn som så. Poden var 3 da vi flyttet, og i dag, 3 år senere, husker han en masse fra boligen vår, og kan fremdeles finne på å bli trist for noe han savner derfra.

Og mennesker man har hatt nær tilknytning til sitter garantert lengre i enn en bolig!

[Gjest Persille]

Ja, men det hjalp jo ikke gjorde det? Du må bare si det som det er. Du er ikke sammen med fyren lengre, og da er ikke han en del av deres liv lengre. Det innebærer da at hun ikke heller kan treffe ham mer.

En noe brutal beskjed til en tre-åring kanskje?

Synes du jeg skal slenge på årsaken til det også?

Poenget mitt er å få henne til forstå at vi ikke kan treffes mer uten å sverte ham, uten å såre henne.