Være utro, bryte eller bli ?

[Gjest MarieLouse]

Har i lengre tid gått og tenkt på at forholdet mitt ikke gir meg noe lenger. At jeg tror ikke jeg har de rette følelsene, har ikke lyst på sex lenger, han bare irriterer meg etc... Men vi har et barn sammen, og det er vanskelig å ta avgjørelsen om å bryte ut. Men jeg merker at jeg stadig nærmer meg streken for å krysse grensen og være utro... :-(

På fredag traff jeg tilfeldig en gammel flamme ute, vi har aldri hatt noe forhold, men rotet litt frem og tilbake over noen år. Han var nå singel, og vi hadde det veldig hyggelig. Dvs han spanderte øl, bydde meg opp til dans etc... og jeg ble nesten med han hjem...

Og dagen etterpå angret jeg ikke på at jeg ikke ble med han hjem, jeg angret på det motsatte. Har "kjærlighetssorg" føler jeg og alt er kjipt.....

Hva gjør jeg ?

[mumitrollet]

Ta tingene i rett rekkefølge. FØRST rydder du opp hjemme, finner ut av hva du vil, DERNEST vurderer du å finne en ny. Såpass skylder du din familie, ikke minst ditt barn.

[Goliath]

Ta tingene i rett rekkefølge. FØRST rydder du opp hjemme, finner ut av hva du vil, DERNEST vurderer du å finne en ny. Såpass skylder du din familie, ikke minst ditt barn.

Godt sagt.

[Hawkwind]

Tar tak i forholdet ditt for det første.

Snakker med din partner om at du føler det ikke fungerer, og begynner jobben med å se om det forholdet kan reddes.

Kartlegge hva du føler mangler, og hva han føler mangler.

Jeg kan nok garantere deg at han og føler på at forholdet ikke fungerer optimalt.

Så får dere sammen jobbe med å se om forholdet deres kan forbedres og reddes. Eller ikke.

I og med at det er barn inne i bildet, bør dere også ta i bruk ekstern hjelp om dere ikke greier å kommunisere på en konstruktiv måte i den prosessen.

Eventuelle nye partnere skal og bør ikke vurderes før det er konstatert at nåværende forhold ikke kan reddes, det forholdet er avsluttet -og- at det har gått noe tid etter et eventuelt brudd.

[Gjest MarieLouse]

Tar tak i forholdet ditt for det første.

Snakker med din partner om at du føler det ikke fungerer, og begynner jobben med å se om det forholdet kan reddes.

Kartlegge hva du føler mangler, og hva han føler mangler.

Jeg kan nok garantere deg at han og føler på at forholdet ikke fungerer optimalt.

Så får dere sammen jobbe med å se om forholdet deres kan forbedres og reddes. Eller ikke.

I og med at det er barn inne i bildet, bør dere også ta i bruk ekstern hjelp om dere ikke greier å kommunisere på en konstruktiv måte i den prosessen.

Eventuelle nye partnere skal og bør ikke vurderes før det er konstatert at nåværende forhold ikke kan reddes, det forholdet er avsluttet -og- at det har gått noe tid etter et eventuelt brudd.

Vi har vært innom alle disse rundene. Bodde fra hverandre ca 6 mnd i 2004, flyttet sammen igjen, etter å ha gått til ekstern rådgivning. Han trodde da at jeg skulle være kjempeglad og alt det der når vi flyttet sammen, mens jeg ville at han skulle vise at det var dette han ville.

Jeg vet innerst inne at vi har vært igjennom de rundene. Han synes nok ikke forholdet er optimalt han heller, men tar ikke noe initativ til å snakke om det etc..

Jeg har vel kommet til det punktet at jeg nå føler jeg er ferdig. Har tenkt på å bryte ut i over ett år, og har ikke noe med han jeg traff i helgen å gjøre. Vi kommer ikke til å bli et par.

Men er det riktig å være i et forhold når man er på stupet av å være utro nesten hver gang man er ute alene, eller i alle fall ikke ville brydd seg noe om det ?

Han jeg traff i helgen har jeg dessuten alltid vært betatt av, det er jo en tiltreknign mellom oss. Kankskje det er nå sjansen er der for å se om det kan bli noe mer. Tenker selvfølgelig å bryte først, men det er vanskelig ja....

Vi har ei jente på snart 5 år, men jeg føler ikke at vi er noen riktig familie. Vi gjør nesten aldri noe sammen vi tre, det er enten jeg og datter, eller han og datter etc etc....

Jeg lengter etter noe mer og jeg har erkjent at jeg kan ikke få det av han og han kan nok ikke få det han ønsker av meg. Tror rett og slett ikke vi matcher.

Han har heller aldri vært noe særlig fysisk person, og jeg har vært motsatt. Og nå etter å ha vært sammen han i 6 år, så er jeg blitt som han føler jeg, og så merker jeg at når jeg er ute og noen tar på armen min, holder rundt meg til dans etc.... så er det bare så godt... Og det er jo ikke slik det skal være !!!

[Hawkwind]

Vi har vært innom alle disse rundene. Bodde fra hverandre ca 6 mnd i 2004, flyttet sammen igjen, etter å ha gått til ekstern rådgivning. Han trodde da at jeg skulle være kjempeglad og alt det der når vi flyttet sammen, mens jeg ville at han skulle vise at det var dette han ville.

Jeg vet innerst inne at vi har vært igjennom de rundene. Han synes nok ikke forholdet er optimalt han heller, men tar ikke noe initativ til å snakke om det etc..

Jeg har vel kommet til det punktet at jeg nå føler jeg er ferdig. Har tenkt på å bryte ut i over ett år, og har ikke noe med han jeg traff i helgen å gjøre. Vi kommer ikke til å bli et par.

Men er det riktig å være i et forhold når man er på stupet av å være utro nesten hver gang man er ute alene, eller i alle fall ikke ville brydd seg noe om det ?

Han jeg traff i helgen har jeg dessuten alltid vært betatt av, det er jo en tiltreknign mellom oss. Kankskje det er nå sjansen er der for å se om det kan bli noe mer. Tenker selvfølgelig å bryte først, men det er vanskelig ja....

Vi har ei jente på snart 5 år, men jeg føler ikke at vi er noen riktig familie. Vi gjør nesten aldri noe sammen vi tre, det er enten jeg og datter, eller han og datter etc etc....

Jeg lengter etter noe mer og jeg har erkjent at jeg kan ikke få det av han og han kan nok ikke få det han ønsker av meg. Tror rett og slett ikke vi matcher.

Han har heller aldri vært noe særlig fysisk person, og jeg har vært motsatt. Og nå etter å ha vært sammen han i 6 år, så er jeg blitt som han føler jeg, og så merker jeg at når jeg er ute og noen tar på armen min, holder rundt meg til dans etc.... så er det bare så godt... Og det er jo ikke slik det skal være !!!

Om dere ikke makter å få til en konstruktiv dialog for å redde forholdet, er det nok på tide å avslutte dette ja.

Tross alt - forhold må jobbes med. Av begge parter.

[Icora Panter]

Synes i vertfall ikke det er rikitg å bli og være utro mot ham! Da bør du heller gå.

[Gjest Pose og sekken]

Det forbauser meg hvor lett enkelte mennesker tar vare på sine forhold.

Med den innstillingen kan du bare avslutte forholdet ditt, gjøre det som er best for deg og drite i alle andres følelser.

Har du glemt at du er i et etablert forhold med barn? Hvor er viljen til å forsøke å fokusere på det du har og gjøre det beste ut av det?

[KaVa]

1. Du avklarer forholdet du er i. Om nødvendig - kontakt familievernkontoret. Alle forhold har sine oppturer og nedturer - og man må kjempe for å holde forhold ved like!

2. etter å ha avklart forholdet til kjæresten/samboeren/mannen din vet du om du enten a) blir - og kjemper videre for forholdet, eller går, fordi forholdet er dødt. Da kan du hoppe på hvem du vil, når du vil.

Å være utro hjelper ingenting - det blir bare en ytterligere kompliserende faktor.

[Gjest Nei - ikke i dag]

Ble nesten redd da jeg leste dette. Det kunne vært meg.

Har et forhold som jeg kjenner at jeg på mange måter er ferdig med. Vi har oppsøkt hjelp på familievernkontoret, og snakket mye.

Men følelsene for han er ikke der lengre. Men så har vi jo et barn sammen, og jeg vet jo at det beste for barnet er at vi bor sammen. Og mannen min er snill og grei. (Selv om vi har et par ting som jeg vet at er grunnen til våre problemer)

Og så har jeg hatt litt omgang med en gammel flamme. Kjenner at han har en del av de tingene jeg savner veeelig i mitt nåværende forhold. Kjenner også at jeg fortsatt kan ha intense følelser for et annet menneske. Følelser jeg trodde var døde for maaaaange år siden.

Så nå sitter jeg og vurderer hva jeg skal gjøre. Skal jeg flytte og ødelegge mye for vårt barn + at jeg mister en god venn. Jeg vet jo ikke at dette er det riktige å gjøre.

Skal jeg bli og leve videre med døde følelser.

Skal jeg tilbringe litt tid med denne vennen min og utforske litt her. Kanskje jeg finner ut at jeg egentlig har det bra der jeg er nå. Da går jeg jo tilbake uten å ha ødelagt noe.

Vet rett og slett ikke hva som er riktig å gjøre. (Neida, jeg er ikke dum. Jeg vet at å være utro ikke er en bra ting.)

Så dette ble ingen trøst eller gode råd. Kun et lite "jeg forstår deg"-innlegg.

[Gjest MarieLouse]

Det forbauser meg hvor lett enkelte mennesker tar vare på sine forhold.

Med den innstillingen kan du bare avslutte forholdet ditt, gjøre det som er best for deg og drite i alle andres følelser.

Har du glemt at du er i et etablert forhold med barn? Hvor er viljen til å forsøke å fokusere på det du har og gjøre det beste ut av det?

Hvis du leser mitt innlegg litt lenger ned, så ser du at vi virkelig har forsøkt. Det har vært så mye underveis, som har ødelagt mine følelser for han. Det har liksom tatt han 4 år for å finne ut hva han ville i forholdet og nå er jeg på en måte ferdig med det.

Og når jeg får følelser, som Nei- ikke i dag skriver, som jeg trodde ikke var der lenger, gode følelser når noen tar på deg, gir deg en klem, danser med deg, så skjønner man at man mangler noe vesentlig i forholdet.

Har jo nesten ikke hatt sex og nærhet på 6 år.... jeg fikser ikke det lenger jeg. Og da er det kanskje best å bryte ut av forholdet, når jeg merker at grensen for hva jeg har lyst til å gjøre og terskelen er lav for å gjøre det, men jeg har ikke gjort det enda, men mener det er bedre å avslutte kanskje før jeg gjør det. For en dag skjer det, det vet jeg slik situasjonen er nå.