Ikke klasser/avdelinger, men grupper - hva er forskjellen?

[Lillemus]

Navneendringen er vel bare for å markere at det er en annen tenkning enn før, ved at man skal arbeide med hele trinnet under ett. Før var det jo hver klassestyrer som jobbet med sin klasse uten å skjele så mye til parallelklassen. Hos oss er lærerne på trinnet organisert i team med en teamleder som rapporterer oppover i systemet. Det betyr at bemanningen på trinnet kan organiseres av teamet og er derfor en annen organisering enn det var med klasser.

Men det er klart de kunne kalt det klasser og a,b,c, osv uten at det hadde hatt noen betydning, og kanskje vi foreldre hadde vært lykkeligere da :-)

Tenk om ledelsen på skolen vår kunne fortalte like enkelt og innlysende som det du gjør! Da hadde mange av foreldrene sluppet å lure på hva i all verden for slags skole det er de sender ungene sine til.

[Gjest Tatjana]

Slik burde det være fortsatt! Altså 30 elever på en lærer er for mange elever, men poenget mitt er at det ikke er alle reformer som faktisk er til det beste for ungene! Slik det er i dag, er det faktisk ikke noe "tak" på antall elever pr. lærer. Det er det oppt il hver enkelt kommune å bestemme, - og det er helt skrullete, etter mitt syn.Det betyr jo at i rike kommuner, som prioriterer skole, får elevene en bedre tilrettelagt undervisning enn i små, fattige kommuner, som har andre ting øverst på prioriteringslista. Jeg er kommunepolitiker også, og vet at prioriteringer er _vanskelig_!

Hos oss er det maks 19 elever pr.lærer, men det er fordi det ikke er flere elever pr trinn. Hadde det kommet et kull med 34 elever, ville situasjonen antagelig vært den samme: 1 lærer på trinnet. (altså 1 lærertime pr time, uten deling av gruppa)

Håper egentlig at jeg har misforstått dette, og at noen kan si meg at slik er det ikke!;-)

Da min eldste begynte i 1. klasse var det et tak på 18 barn pr lærer. De var 21 i gruppa når de begynte, og fikk derfor to lærere og barne- og ungdomsarbeider i tillegg.

Nå som nr to skal begynne er de 24, men det er ikke noe tak lenger. Så de får bare en lærer pluss barne- og ungdomsarbeideren.

Vet ikke helt om jeg syns det er så inmari stor forbedring jeg da...

[puttelull]

Da min eldste begynte i 1. klasse var det et tak på 18 barn pr lærer. De var 21 i gruppa når de begynte, og fikk derfor to lærere og barne- og ungdomsarbeider i tillegg.

Nå som nr to skal begynne er de 24, men det er ikke noe tak lenger. Så de får bare en lærer pluss barne- og ungdomsarbeideren.

Vet ikke helt om jeg syns det er så inmari stor forbedring jeg da...

Nei, det er jo nettopp det som er saken! Det er ingen forbedring i det hele tatt!

Derfor mener jeg at det var bedre før, når det "tak" på hvor mange elever det kunne være i en klasse.

[Gjest Tatjana]

Nei, det er jo nettopp det som er saken! Det er ingen forbedring i det hele tatt!

Derfor mener jeg at det var bedre før, når det "tak" på hvor mange elever det kunne være i en klasse.

Ja, da måtte kommunen betale for et menneske til da!

Jeg prøvde å ta opp det med bemanningen på informasjons-foreldremøtet i vår, men rektor trakk på skuldrene og beklaget. Og ingen av de andre foreldrene hengte seg på. Virket ikke som de var særlig interessert syns jeg...

[Gjest Calóni]

På min barneskole hadde vi grupper istedet for klasser. Vi kaltes f.eks "3. klasse", men vi var inndelt i to grupper som vi selv valgte navn på (kjempestas!). Hvert år ble det laget nye grupper. Det ble litt dumt å bytte hovedlærer årlig, men ellers fungerte det veldig bra.

Hver morgen hadde vi felles samlingsstund, men undervisningen foregikk hver for seg.

Det var skole av typen "åpen skole", altså ikke med klasserom, men et åpent landskap med flere tynne vegger, samt en del skillevegger, så vi kunne alltid se over til den andre gruppa.

[Gjest Calóni]

Jeg kom forresten på en ting til. På ungdomsskolen var vi delt inn i vanlig A, B, C og D. Men i undervisning i matte, norsk og engelsk, så slo det sammen f.eks C og D, og så fordelte de oss på tre grupper. Sånn ble klassene litt mindre i realfagsundervisningen, som gjerne krever mer oppfølging og mer kontakt med læreren.

Man kunne feks gå i klasse 8C-1 eller 9A-2, men til vanlig kalte vi det bare 8C og 9A.

[Lillemus]

Jeg kom forresten på en ting til. På ungdomsskolen var vi delt inn i vanlig A, B, C og D. Men i undervisning i matte, norsk og engelsk, så slo det sammen f.eks C og D, og så fordelte de oss på tre grupper. Sånn ble klassene litt mindre i realfagsundervisningen, som gjerne krever mer oppfølging og mer kontakt med læreren.

Man kunne feks gå i klasse 8C-1 eller 9A-2, men til vanlig kalte vi det bare 8C og 9A.

Sånn gjorde vi på ungdomsskolen også. Delte klassen i norsk, matte og engelsk husker jeg. Og så hadde vi gym samtidig med en av parallellklassene.