Samtale omkring hvem vi selv er

[Gjest a survivor]

Det jeg skulle skrive om nå var altså noe jeg har tenkt på ved tidligere anledninger også, men som jeg også halvdrømte om før jeg våknet i dag tidlig. Saken dreier seg om hva prater og skriver om, eller riktigere, hva man er opptatt av i dialog med andre mennesker.

Det er slik at vi ofte prater om noe utenfor oss selv. Vi prater om fotball-vm eller om en spesiell naturkatastrofe eller om et tilbud i butikken, altså om noe utenfor oss selv. Det jeg tenker er at vi i dialog med andre mennesker bør forsøke å vri kommunikasjonen til å dreie seg om våre to indre tanker, eller tre eller fire dersom det er flere som samtaler.

Så kan man innvende at også våre tanker om det utenfor oss selv er endel av oss selv. Og det er korrekt. Og disse emnene bør også vedvare. Det jeg etterlyser er en mye større grad av samtale omkring det som rører seg inni oss, og ingen andre, altså omkring det som er oss selv.

For våre tanker og meninger omkring verden utenfor oss selv, er vi ganske sikkert ikke alene om å ha. Det gjør ikke disse tankene og meningene noe mindre interessante. Men - våre tanker og meninger om oss selv, de er det bare oss selv, og ingen andre som kan ha. Vi er nemlig unike mennesker. Ingen er akkurat som oss.

Tema for slike samtaler vil være våre følelser, sannsynligvis vil det være det. Hva vi føler når vi opplever det og det. Hva vi føler i den og den situasjonen. Istedet for bare en analytisk eller kommentarisk oppramsing av hvilke tanker vi får når vi opplever ting i verden, at vi også begynner å prate om hva vi føler. Det er nok dette som er kjernen i det jeg vil frem til.

Men også tanker omkring hvem vi selv er. Vi sier at vi er blitt så veldig mye mer individualistiske og egosentriske i den moderne tid. Men er nå det så sikkert. Er det ikke heller slik at vi glir mer og mer inn i den grå masse, at vi skjuler oss bak vanlige meninger og moteriktige klær og biler og hus og hager. Det er vel slik de er ja.

Så prater vi om dette, og om barn som vokser opp, istedet for å fortelle hva vi føler omkring dette.

Det jeg vil frem til, er at vi prater så lite om hvem vi selv egentlig er. Og vi spør så lite om hvem den andre er. Og får vi et standardspørsmål om hvordan vi har det, så svarer vi med et standardsvar hvordan vi har det.

Det jeg vil frem til er at vi prater om våre tanker om verden omkring oss, og ikke om oss selv.

Og også hele dette innlegget føyer seg inn i den tradisjonen.

For jeg skriver ikke noe om om hvordan jeg føler når jeg skriver dette. Kanskje føler jeg tomhet. Kanskje kjenner jeg en gryende god magefølelse nå, uvisst av hvilken grunn, men følelsen er der. Når hørte jeg sist at noen sa noe slikt? Men så handler ikke dette om de andre. Det handler om oss selv. Og at det er vi selv som må vri dette, og være oss bevisste på dette. Og det er heller ingen tvangstrøye dette dreier seg om. Det er en utvikling som vil gå naturlig, men vi må være bevisste på å styre den utviklingen, det vil si, gripe sjansen til å prate om våre følelser og unike tanker om oss selv og andre, istedet for å komme med standardsvar eller standardtanker som mange andre også vil kunne komme til å si, når vi har muligheten.

[Gjest dill dall dompen]

I dag begynte det å smake mistenkelig av drikkevann og brød som jeg kjøpte i

går. Noen lurer kanskje en slags syre inn i disse varene, og syra fordriver

kroppens kalsium, blant annet. Derfor, spis kalsium, men sjekk om tablettene

er gode.

Det kan se ut som at de som forgifter er noe eldre pedofile, og det kan

virke som om slike folk er mest aktive når det gjelder å spre gift og

smitte, samt drap på dyr og fugler.

[Gjest a survivor]

I dag begynte det å smake mistenkelig av drikkevann og brød som jeg kjøpte i

går. Noen lurer kanskje en slags syre inn i disse varene, og syra fordriver

kroppens kalsium, blant annet. Derfor, spis kalsium, men sjekk om tablettene

er gode.

Det kan se ut som at de som forgifter er noe eldre pedofile, og det kan

virke som om slike folk er mest aktive når det gjelder å spre gift og

smitte, samt drap på dyr og fugler.

Hmm Hva har dette med trådens tema å gjøre? Muligens er jeg på villspor nå dah

[Gjest dill dall dompen]

Hmm Hva har dette med trådens tema å gjøre? Muligens er jeg på villspor nå dah

Det blir kanskje smått med skiføre i Norge om vinteren, etter polskiftet og

etter at helvete på jord fryser til is. Men der landet stiger, vil

landskapet ligge så høyt at det vil bli skiføre allikevel. Det vil bli som i

Alpene. Det vil muligens bli varmt i Sør-Norge som i Afrika, og i Oslo

sitter vi på fortausresturanter hele våren, sommeren og høsten uten innslag

av kuldegufs fra nord.

[gullfisk]

Det blir kanskje smått med skiføre i Norge om vinteren, etter polskiftet og

etter at helvete på jord fryser til is. Men der landet stiger, vil

landskapet ligge så høyt at det vil bli skiføre allikevel. Det vil bli som i

Alpene. Det vil muligens bli varmt i Sør-Norge som i Afrika, og i Oslo

sitter vi på fortausresturanter hele våren, sommeren og høsten uten innslag

av kuldegufs fra nord.

Men vil vi ikke alle være forgiftet eller blitt plaffet ned av FBI lenge før det? Hvem tenker du deg det er som vil oppleve dette?

[Gjest dill dall dompen]

Men vil vi ikke alle være forgiftet eller blitt plaffet ned av FBI lenge før det? Hvem tenker du deg det er som vil oppleve dette?

Meningen er å utrydde Gud, dvs. sannheten og hellige personer. Derfor vil

noen sørge for å sende hellige til land der det foregår kamper, og har

sikkert forberedt situasjoner der de vil bli forsøkt drept. Jeg tror Taliban

utryddet hellige, og USA vil antakelig fortsette med dette etter at landet

er befridd for Taliban. Kanskje de tilogmed samarbeider?

Jeg tror at Gudsutryddelse er iverksatt fra høyeste hold i USA, og at

amerikanere, som serbere, reiser rundt i verden for å drepe hellige. Jeg

"hørte" noe om at FN gikk til aksjon og rettssak mot USA for å få stanset

dette. De amerikanske satanistene og nazistene med forbindelser høyt oppe i

maktsystemet i USA, liker visstnok ikke åndelig innblanding i sine

morderiske affærer. Det vil føre til at de vil få større og større problemer

og bli mer og mer Gudsforlatt, og flere vil antakelig bli sendt til et

helvete, der mange allerede har havnet.

[Gjest Aimabel]

Så fint innlegg. En tankevekker. Jeg har også lurt på det der noen ganger. Jeg er et følelsesmenneske selv, og blir veldig usikker dersom man ikke snakker noe om følelser.(hvordan vi har det, drømmer, tanker osv)

Nesten alle har mange bekjente, mange venner, og har gode kollegaer. Men likevel er det _mange_ som savner så veldig det å kunne snakke åpent med andre.

Det at mange åpner seg mer på chat enn i virkelighet sier mye. Man er redd for å snakke om følelser. Man er redd for å fremstå som svak.

De fleste viser til daglig et ytre som for andre virker perfekt. Vi liker å sjule det som ikke er så bra. Dermed skaper vi en trygg "mur" rundt oss.

Jeg tror denne måten å omgås på, kan føre til dårlig selvfølelse, og selvtillit. Vi forventer å leve opp til en illusjon.

En illusjon av det Perfekte.

Det er nå iallefall noen tanker fra meg.

[Dorthe]

Pleier ikke du egentlig å skrive ganske mye om hva du tenker og føler? Jeg skriver ikke så mye om det men snakker derimot ganske mye om det med de jeg snakker ofte med.

Hvis folk ikke gidder å snakke om følelser og tanker de har så gidder ikke jeg å ha noe særlig med dem å gjøre )

[Gjest a survivor]

Meningen er å utrydde Gud, dvs. sannheten og hellige personer. Derfor vil

noen sørge for å sende hellige til land der det foregår kamper, og har

sikkert forberedt situasjoner der de vil bli forsøkt drept. Jeg tror Taliban

utryddet hellige, og USA vil antakelig fortsette med dette etter at landet

er befridd for Taliban. Kanskje de tilogmed samarbeider?

Jeg tror at Gudsutryddelse er iverksatt fra høyeste hold i USA, og at

amerikanere, som serbere, reiser rundt i verden for å drepe hellige. Jeg

"hørte" noe om at FN gikk til aksjon og rettssak mot USA for å få stanset

dette. De amerikanske satanistene og nazistene med forbindelser høyt oppe i

maktsystemet i USA, liker visstnok ikke åndelig innblanding i sine

morderiske affærer. Det vil føre til at de vil få større og større problemer

og bli mer og mer Gudsforlatt, og flere vil antakelig bli sendt til et

helvete, der mange allerede har havnet.

Takk for interessante tanker.

[Gjest a survivor]

Så fint innlegg. En tankevekker. Jeg har også lurt på det der noen ganger. Jeg er et følelsesmenneske selv, og blir veldig usikker dersom man ikke snakker noe om følelser.(hvordan vi har det, drømmer, tanker osv)

Nesten alle har mange bekjente, mange venner, og har gode kollegaer. Men likevel er det _mange_ som savner så veldig det å kunne snakke åpent med andre.

Det at mange åpner seg mer på chat enn i virkelighet sier mye. Man er redd for å snakke om følelser. Man er redd for å fremstå som svak.

De fleste viser til daglig et ytre som for andre virker perfekt. Vi liker å sjule det som ikke er så bra. Dermed skaper vi en trygg "mur" rundt oss.

Jeg tror denne måten å omgås på, kan føre til dårlig selvfølelse, og selvtillit. Vi forventer å leve opp til en illusjon.

En illusjon av det Perfekte.

Det er nå iallefall noen tanker fra meg.

Takk for ditt svar!

[Gjest a survivor]

Pleier ikke du egentlig å skrive ganske mye om hva du tenker og føler? Jeg skriver ikke så mye om det men snakker derimot ganske mye om det med de jeg snakker ofte med.

Hvis folk ikke gidder å snakke om følelser og tanker de har så gidder ikke jeg å ha noe særlig med dem å gjøre )

Men hvor finner jeg da slike mennesker? Kan jo ikke bryte med dem jeg har kontakt med Sånn er jeg ikke Men jeg kunne nok av mange årsaker funnet noe som var litt mer lik meg på en måte Men hvor finner jeg dem?

[Dorthe]

Men hvor finner jeg da slike mennesker? Kan jo ikke bryte med dem jeg har kontakt med Sånn er jeg ikke Men jeg kunne nok av mange årsaker funnet noe som var litt mer lik meg på en måte Men hvor finner jeg dem?

Kjenner mange slike jeg. Du får føle deg litt fram når du treffer folk, være flink til å lytte når de forteller deg hva de sliter med og hva som gleder deg.

[Gjest a survivor]

Kjenner mange slike jeg. Du får føle deg litt fram når du treffer folk, være flink til å lytte når de forteller deg hva de sliter med og hva som gleder deg.

Jeg lytter som regel jeg. Men det er så sjelden folk sier noe om seg selv til meg.

[Dorthe]

Jeg lytter som regel jeg. Men det er så sjelden folk sier noe om seg selv til meg.

Bevares, hvorfor det. Jeg trodde du var en slik man kunne snakke med jeg.

[Gjest a survivor]

Bevares, hvorfor det. Jeg trodde du var en slik man kunne snakke med jeg.

Nei, jeg vet ikke jeg. Ingen vil vel oppdage meg .. vet ikke jeg... sitter vel her på dol og skjuler meg jeg )